Jesus-galleriet vårt (se menyen) suppleres i dag med Henrik Sørensens «nordisk» utseende Kristus – et av de mest kjente og kjære Jesus-bildene.
Den norske billedkunstneren Henrik Sørensen (født 12. februar 1882, død 24. februar 1962 ) malte sin versjon av den oppstandne Kristus som altertavle til Linköping Domkirke in 1934. Sammen med den danske billedhugger Thorvaldsens Kristus-statue (artikkel kommer snart) har Sørensens Kristus preget generasjoner av menneskers Jesus-bilde. Ingen av de to er historisk korrekte framstillinger, men begge har betydd veldig mye for veldig mange.
Altertavlen i Linköping Domkirke tiltrekker seg oppmerksomhet fra det øyeblikk du kommer inn i den store katedralen. De klare, sterke farghene gjør at den gnistrer som en juvel, langt der framme. Kristus kommer mot deg. En spenstig skikkelse og kropp, full av liv og kraft. Ut av graven. Omgitt av en mandorla (kroppsglorie) i håpefulle, vårlige farger som kontrast til den litt truende, blåsvarte bakgrunnen. Mandorlaen er nesten som en regnbue – et nytt paktstegn mellom Gud og mennesker.
Sørensens Kristus er oppfattet forskjellig. Noen ser Kristus komme ut av graven som livets, lysets og håpets representant. For andre framstår han som mer som en nydusjet jogger iført frottébadekåpe, eller «en frisksporter som iført et frottehåndkle kommer ut av dusjen», som den kritiske bemerkningen konkret lød for ikke så veldig mange år siden. Men tidligere riksantikvar Harry Fett kalte i sin tid altertavlen for «et religiøst storverk».
Tross en del kritiske røster, ble altertavlen i starten overveiende positivt mottatt både av anmeldere og kirkegjengere. I ettertidens lys ble det i enkelte krester politisk ukorrekt at Sørensen malte altertavlen i et naturlistisk formspråk, og at motivet trolig var preget av Sørensens eget oppriktige, personlige kristne livssyn. Slikt er selvfølgelig mer enn nok til å tirre mange. «Sørensen tenkte dypt og følte sterkt, men uttrykte lite eller ingen ting», skrev en kritiker i Dagens Nyheter i 1979. Det var en reaksjon på en bok hvor en kunsthistoriker analyserer og karakteriserer Sørensens altertavle med boktittelen «Epokensbild».
På 1970/80-tallet ble altertavlen også møtt med kritikk om at den nordisk utseende Kristus var «arisk», og maleriet ble karakterisert som eksempel på nazifisert kunst, en skjeggløs, blond, nordisk frelser. En sterk påstand, ikke minst på bakgrunn av Sørensens farefulle og sterke engasjement i motstandskampen mot tyskerne, og hans fangeopphold på Grini.
Får du anledning til å besøke Linköping noen gang, så må du legge inn et besøk i den vakre Domkirken og se altertavlen!