TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører

" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "

Metodisten bak «To kill a Mockingbird»

 

Forfatteren av boken «Drep ikke en sangfugl», Nelle Harper Lee, døde tidlig fredag morgen,19. februar, 89 år gammel. Harper Lee var ikke bare den legendariske forfatteren av en av det 20. århundrets mest solgte, lese og omdiskuterte bøker. Hun var også livslang metodist og medlem av First United Methodist Church i Monroeville, Alabama. Derfra ble hun begravet lørdag 20. februar.

Bare nær familie og noen få venner deltok i begravelsen som var like privat som hun levde det meste av sitt liv. Fra kirken ble båren ført til familiegravstedet på kirkegården i Monroeville, hvor hennes far, mor og eldre søster tidligere er begravet.

«To kill a Mockingbird», som originalen heter, fikk enormt gjennomslag ikke bare i USA, men blant lesere over store deler av verden. Boken har fram til i dag solgt i over 40 millioner eksemplarer og er oversatt til over 40 språk. I mange undersøkelser (i USA) har boken tidvis konkurrert med Bibelen på spørsmål som «hvilken bok har betydd mest for deg?»

«Hun bidro til å endre USA til det bedre», sa president Obama og first lady Michelle i en kommentar til Harper Lees død. » Hva én historie gjorde, mer kraftfullt enn hundre taler kunne, var å endre måten vi så hverandre på, og dermed hvordan vi så på oss selv», sa presidentparet. Harper Lees og bokens betydning understrekes også av at storaviser som New York Times og Washington Post i USA og The Guardian, The Independent og The Telegraph i England har bragt meget fyldige nekrologer. Hennes død ble også omtalt på tv-stasjoner over hele verden.

Enorm gjennomslagskraft

Handlingen i «To kill a Mockingbird», som originalen heter, er lagt til 1930-tallet i en fiktiv og sterkt rasedelt sørstatsby kalt Maycomb i Alabama, USA. Byen har svært mange likhetstrekk med Harpers hjemby Monroeville. Hovedpersonen i romanen er den hvite småby- og sørstatsadvokaten Atticus Finch. På tvers av rasefordommer, lynsjestemning, og klasseskiller  legger Atticus all sin ære og krefter i et best mulig forsvar av en svart mann som uskyldig er tiltalt for å ha voldtatt en ung, hvit kvinne.

«To kill a Mockingbird» skildrer personene og hendelsene rundt rettssaken, gjennom øynene, ørene og tankene til Atticus’ unge datter Scout i løpet av de tre årene prosessen og handlingen strekker seg.

På grunn av boksens enorme popularitet og gjennomslagskraft, er Atticus Finch en av de litterære, fiktive skikkelsene som faktisk kan sies å ha hatt en innvirkning på samfunnet og gjort en forskjell. Atticus ble et ikon, symbol for menneskeretter og antirasisme. Han ble også en rollemodell, slik han i boken oppdrar sine to barn Scout og Jem til toleranse og (med)menneskelighet.

Boken ble utgitt i 1960 – mot et bakteppe av tidlig borgerrettighetskamp og skarpe rasemotsetninger i det amerikanske samfunnet. «To kill i Mockingbird» vakte umiddelbart enorm oppsikt både for sitt innhold og sine litterære kvaliteter. Harper Lee mottok den meget prestisjetunge Pulitzer Prize for boken (i klassen “fiksjon») i 1961. Boken ble filmatisert med Gregory Peck i hovedrollen, og filmen fikk tre Oscars i 1962.

harper lee BushI 2007 mottok Harper Lee «Presidentens frihetsmedalje» av president George W. Bush jr. Det er den høyeste sivile pris i USA og en anerkjennelse for enkeltpersoner som har gitt «en særlig fortjenstfull bidrag til samfunnet eller USAs nasjonale interesser, verdensfreden, kulturelle eller andre betydelige offentlige eller private bestrebelser.»

Tre år etter belønnet president Barack Obama henne med «Den nasjonale medalje for kunstartene» den høyeste utmerkelse gitt av de amerikanske myndigheter «for framstående bidrag til kunstartenes utmerkelse, vekst, støtte og tilgjengelighet.»

«To kill a Mockingbird» har klare selvbiografiske trekk. Harper Lees far, A.C. Lee, var for eksempel advokat slik som bokens hovedperson. Handlingen trekker også veksler på opptil flere kjente saker fra det virkelige liv, hvor svarte menn (uskyldig) ble anklaget for voldtekt mot hvite kvinner. A. C. Lee var primært skatteadvokat, men forsvarte ved en anledning to svarte menn som var anklaget for drap på en butikkeier. Han tapte saken, og de to (far og sønn) ble hengt og likene maltraktert.

Metodist

 

TrhUMC-Monroville firstUMC

First United Church i Monroeville, Alabama

I åpningskapitlet i «To kill a Mockingbird» refereres det både til metodismens grunnlegger John Wesley og metodistkirken. Vi får forståelse av at Atticus Finch er metodist, uten at kirketilhørigheten spiller vesentlig inn i bokens handling.

I det virkelige liv var Harper Lee selv av solid metodistslekt. Hennes far og mor var medlemmer av Metodistkirken. Moren hadde trolig «bipolar lidelse» og døde allerede i 1951. Harper Lee dedikerte «To kill a Mockingbird» til sin far og søster Alice. Alice, som døde 103 år gammel i, var et meget sentralt og synlig kirkemedlem. Alice var advokat som sin far, og bestyrte sin forfattersøsters interesser og vernet om hennes privatliv med hard hånd. I tillegg til å være aktiv i lokalmenigheten, fikk hun en også en rekke sentrale kirkelige tillitsverv og var delegat til Generalkonferansen. Alice døde i 2014, 103 år gammel.

Familien Lee har helt fram til i dag vært støttespillere og sentrale i First UMC i Monroeville, Alabama. Harper Lee har gjennom årene gitt betydelige summer til kirken og til ulike humanitære formål. Sammen med søsteren finansierte hun kirkens blyglassvindu som et minne om deres foreldre.

Sjokkerende og sterk ny bok

Harper Lee ble født 28. april 1926. Hennes bestefar var sørstatssoldat, og blant hennes forfedre var det slaveeiere. Etter den massive suksessen med «To kill a Mockingbird» levde Harper Lee et meget tilbaketrukket og privat liv. Hun ga sjelden eller aldri intervjuer, og viste seg bare motvillig i offentlige sammenhenger. Til tross for sin enorme popularitet, ble det påstått at hun kunne ha vandret omkring på Manhattan uten å bli gjenkjent. Harper Lee bodde hele vekselvis i New York og hjembyen Monroeville; inntil sviktende helse gjorde at hun ble fastboende på et pleie/omsorgshjem i Monroeville.

Hele litteraturverdenen har gjennom mange tiår forgjeves ventet på en oppfølger til «To kill a Mockingbird», men den kom aldri. Overraskelsen var derfor sjokkartet da Harper Lee i 2014 ga ut boken «Go set a Watchman». (Tittelen er hentet fra profeten Jesaja 21:6)

Der møter vi advokaten Atticus Finch i en senere fase i livet, omkring 20 år etter hendelsene i «To kill a Mockingbird». Sjokket ble ikke mindre da det viste seg at Atticus er blitt rasist og deltar på Ku Klux Klan-møter. Handlingens kjerne er datteren Scouts oppdagelse av dette, og hennes intense oppgjør med faren og omgivelsene. »

«Ønsker du negre på parkeringsplassene til våre skoler, kirker og teatre? Ønsker du dem i vår verden?», spør blant annet Finch sin datter Scout. «Set a watchman» er blitt en skikkelig utfordrende test på graden av toleranse og evnen til tilgivelse blant de millionene av lesere som i alle år har beundret Atticus Finch.

Det er viktig å være oppmerksom på at «Go set a Watchman» ikke er en nyskrevet bok. Faktum er at den ble skrevet før «To kill a Mockingbird». Forleggeren ønsket imidlertid et annet fortellergrep, og Harper Lee framskrev da historien og fortalte den gjennom ungpiken Scouts øyne i boken som ble «To kill a Mockingbird». Harper Lee trodde at manuset til «Go set a Watchman» var borte, men hennes advokat fant det i 2014 og den ble utgitt sommeren 2015. Boken er også utgitt på norsk med tittelen «Sett ut en vaktpost» (Aschehoug).

«Go set a watchman» har ikke de samme kvaliteter som «To kill a Mockingbird» og særlig de første anmeldelsene og reaksjonene var negative. Etter hvert som den spontane vantroen og skuffelsen over at den edle Atticus svikter sine tidligere idealer ble fordøyet, har «Go set a Watchman» bidratt til interessante diskusjoner både om samfunnsutvikling og hvordan menneskers holdninger kan påvirkes og endres. Boken setter også et ubehagelig søkelys på spriket mellom kristen overbevisning og rasistiske holdninger i enkelte miljøer.

Harper Lee var barndomsvenn av forfatteren Truman Capote. De vokste opp i samme nabolag i Monroeville. De beholdt vennskapet, og Harper Lee gjorde mye research og samarbeidet med Capote om hans bok «In cold blood». Capote er også forbildet for karakteren Dill i «To kill a Mockingbird». Forholdet mellom Lee og Capote er skildret i filmene «Capote» (2005) og «Infamous» (2006).

For ikke mange uker siden ble det kjent at «To Kill a Mockingbird» skal bli teaterstykke og settes opp på Broadway i 2017/18-sesongen. Manusforfatteren Aaron Sorkin, som blant skrev manus til filmene «Et spørsmål om ære» og «Presidenten» og tv-serien «The West Wing» («Presidenten» ) skal skrive manus til forestillingen.

 

 

 

 

 

 

KONTAKTINFO

METODISTKIRKEN ligger på Lilletorget/ Cicignonsplass

mail: trondheim@
metodistkirken.no

Kontortelefon:
406 76 136

Postadresse:
Krambugata 6
7011 TRONDHEIM

Follow TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører on WordPress.com

ARKIV

%d bloggere like this: