TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører

" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "

Langfredag – gjeldsinndriving eller?

Blir vi frelst ved Jesus liv eller hans død? Er Guds tilgivelse avhengig av tilbakebetaling av gjeld, eller er tilgivelse renspikka nåde? På Langfredag kan vi ha godt av å slite med litt vanskelige spørsmål og tanker. Vi er ikke de første som gjør det. Jesu lidelse og død var jo en skikkelig gåte for de første kristne også. De skjønte ikke hva de skulle tro og tenke etter korsfestelsen. Selv etter at de fikk møte Jesus oppstått, var de forvirret.

De vanskelige spørsmålene trenger seg på, og må stadig gjennomtenkes. Måtte Jesus dø fordi en furten, forsmådd Gud skulle blidgjøres? Kan menneskeofring være en del av Guds frelsesplan med verden Hvis det var Guds plan og krav at Jesus måtte dø for at Gud kunne tilgi oss, måtte det være en så brutal død som korsfestelse? Hvor mye lidelse og tortur måtte til for å tilfredsstille hans sinne? Et minimum av piskeslag? Døde Jesus som en soning for våre synder, eller fordi han tirret og utfordret de politiske, økonomiske og religiøse makthavere så kraftig at han til slutt ble ansett som en for stor trussel og destabiliserende faktor for den romerske okkupasjonsmakten?

Forsoning og nytt liv i frihet

Bibelen bruker selv en rekke bilder og metaforer for å beskrive og forklare at forholdet mellom Gud og menneskene ble (blir) gjenopprettet. Synd, soning og sonoffer er bare et av dem. Bildene er ikke entydige, og de er lette å overfortolke. Metaforene kan ta utgangspunkt i offerhandlingene i Tempelet og i jussens forestilling om soning og straff. Men bibelens forfattere sammenligner også Jesu død med løsepenger, som ved frikjøp av slaver og fanger eller nedbetaling av gjeld. Eller de bruker bildet av gjeteren som setter livet til for sauene, vennen som setter livet til for vennene, eller knytter Jesu død til det medisinske begrepet «legedom».

Alt dette er forsøk på å si noe om at Jesu død gir mennesket nytt liv og frihet, og er forsøk på å si noe om det man i teologien kaller «forsoning». Innen teologien finnes en rekke «forsoningslærer»; de kan grovt deles i tre kategorier, men hver av disse har sine igjen mange varianter.

Den objektive forsoningslærens utgangspunkt er at mennesket står i bunnløs skyld til Gud på grunn av arvesynden og dens konsekvenser. Forsoningen har Guds vrede som objekt. Mennesket har syndet grunnleggende mot Gud. Dette kan og vil Gud ikke bare sette en strek over. Han må blidgjøres eller forsones. Men av kjærlighet vil Gud selv sone menneskenes synder og oppheve dommen. Derfor blir han menneske i Jesus. Gud straffer sin sønn med døden, selv om han ikke skylder Gud noe. Gud forsones med seg selv når Jesus dør en universell, evig gyldig offerdød på korset. Alle mennesker kan derfor

Den klassiske forsoningslærens utgangspunkt er døden og ondskapens realitet i verden. Mennesket er underlagt død, forgjengelighet og ufred. Jesu liv og gjerning er av helbredende og dødsoverskridende karakter.

Også i den klassiske forsoningslæren er Jesu død en soningsdød. Viktigere er det likevel at Jesus korsfestes for å beseire døden, synden og det onde. Det er denne befrielsen fra dødens og syndens makt som er grunnlaget for forsoningen med Gud – og ikke motsatt.

I den subjektive forsoningslæren er perspektivet at Gud av kjærlighet sendte sin sønn til jorden med budskapet om forsoning og tilgivelse. Jesus døde ikke for å dempe/mildne Guds vrede gjennom å sone menneskenes synder. Jesu død på korset var den prisen han måtte betale for å forkynne sitt budskap om kjærlighet – et kall Jesus tok helt ut.

Siste ord er sikkert ikke sagt om forsoningen. Den er en del av kristentroens store mysterier, og må stadig gjennomtenkes og nyformuleres.

 

trh-langfredag He qiRedaktøren tar seg den frihet å framheve et bilde. Den kinesiske kunstneres He (James) Qi har gjennom en stor og spennende produksjon billedlagt de aller fleste kjente bibelhistoriene. Bildene hans har fått stort gjennomslag i kirkelig sammenheng over hele verden.   (sjekk gjerne hans hjemmeside: He Qi ) Qis framstilling av Jesus er fascinerende; sett gjennom vestlige øyne, har Jesus nærmet et androgynt uttrykk. Qi kombinerer kinesisk maleteknikk med vestlig modernisme. Bildene hans er «flate»; perspektiv skapes gjennom bruk av farger.

Qis skildring av korsfestelsen viser Jesus omgitt av en naken (prostituert?) kvinne, en skadet mann, en kvinne (enslig mor?) med et barn, en fange og en mann som må støttes opp av sin venn. I form av en due svever Den Hellige Ånd over alle disse sårede menneskene mot en klangbunn fra lignelsen om dommen i Matteus 25:34-45.

I et intervju har He Qi fortalt at bakgrunnen for bildet er tre besøk han gjorde i et fattig fjellområde i den sørvestre delen av Kina. Der observerte han at folk av ren nød begikk ulike typer kriminalitet. Noen ble tyver, ranere og prostituerte. «Jeg tror at Jesus hadde spesiell omtanke og omsorg for de fattige og deres liv allerede under sitt eget liv på jorden», sier He Qi og malte sin versjon av korsfestelsen.

Som salme til denne langfredagsbetraktningen, har vi valgt den kjente negro spiritualen

«Were You There When They Crucified My Lord?»

trhumc-langfredagsselfie

Langfredagsselfie….

Svaret er selvfølgelig nei. Ingen av oss var der, fysisk. Men vi er medlemmer av samfunn og kirke som har fortsatt å drepe sine profeter. Daglig skjer det «korsfestelser» i verden. Flyktninger dør på vei mot drømmen om liv og rettferdighet. Mennesker lider som følge av krig, okkupasjon og folkemord. Barn og kvinner er gjenstand for moderne sexslaveri og menneskehandel. Gamle og unge dør av unødvendig sult og sykdom. Skaperverket trues av menneskeskapte klimaendringer. Marginaliserte mennesker og grupper undertrykkes, trues og trakasseres og tvinges i desperasjon til å ta sine egne liv. Listen kan forlenges.

Er vi der? Nøyer vi oss med å ta selfie?

WERE YOU THERE WHEN THEY CRUCIFIED MY LORD?

Were you there when they crucified my Lord?

Were you there when they crucified my Lord?

Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.

Were you there when they crucified my Lord?

Were you there when they nailed him to the tree?

Were you there when they nailed him to the tree?

Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.

Were you there when they nailed him to the tree?

Were you there when they pierced him in the side?

Were you there when they pierced him in the side?

Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.

Were you there when they pierced him in the side?

Were you there when the sun refused to shine?

Were you there when the sun refused to shine?

Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.

Were you there when the sun refused to shine?

Were you there when they laid him in the tomb?

Were you there when they laid him in the tomb?

Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.

Were you there when they laid him in the tomb?

Salmen/sangen ble først trykket i salmeboken Old Plantation Hymns i 1899. Originalen omfatter kun langfredagens hendelser. Vers som det under, er eksempel på et av flere senere tillegg. Men som utfordrende langfredagssalme funker den best uten.

Were you there when He rose up from the grave?

Were you there when He rose up from the grave?

Oh sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble

Were you there when He rose up from the grave?

 

 

 

 

 

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 25/03/2016 av med stikkord , , , , , .

KONTAKTINFO

METODISTKIRKEN ligger på Lilletorget/ Cicignonsplass

mail: trondheim@
metodistkirken.no

Kontortelefon:
485 17 951

Postadresse:
Krambugata 6
7011 TRONDHEIM

Follow TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører on WordPress.com

ARKIV

%d bloggere like this: