Christina står for nåde og kjærlighet

 

”Vi blir hele mennesker først i Guds lys og kjærlighet”, sier den danske metodistpresten Christina Mose Thaarup (35). Hun kommer for å tale på våroffergudstjenesten i Trondheim Metodistkirke 17. april. Christina har solidere metodistrøtter enn de aller fleste. Hun er nemlig metodist i sjette generasjon!

Selv om hun irriterer seg over spørsmålet (se hvorfor senere i intervjuet), plasserer Christina seg selv teologisk mer på den konservative enn den liberale fløy. Men, understreker hun, det er også liberale punkter i hennes teologi.

– Hender det at du tviler på troen, og hvordan takler du det?

– Ja, det hender. Tvilen er ikke troens motsetning. Noen ganger er tvilen en hjelp for å kunne tro. Å tenke tanken «Gud, er du virkelig derute?», kan sette fart i andre tanker som jeg kanskje aldri hadde tenkt hvis ikke jeg hadde turt å tvile.

Siden høsten 2014 har Christina vært ansatt som «norsk» metodistprest på Øståsen (Kolbotn). Det er hennes første menighet som prest. Når hun havnet i Norge, var det primært fordi den danske årskonferansen ikke hadde råd til å ansette henne. – Men hvordan og hvorfor det ble Øståsen, ja det er godt spørsmål. Kabinettet mente vi ville passe bra sammen, og det er jeg så langt veldig enig med dem i, sier Christina.

Christina ble født i Frederikshavn 8. juni 1980. Hun vokste opp i Strandby, 10 kilometer nord for Frederikshavn hvor hennes far, Henning Thaarup, kommer fra. Moren, Karin Mose Thaarup, er født på en gård, Kyllesbæk, litt utenfor Ålbæk som ligger 16 km nord for Strandby.

–Pappas familie har vært metodister i flere generasjoner. Jeg er sjette generasjons metodist, forteller Christina. Hun er eldst av tre søsken. Lillesøster heter Louise, og lillebror Simon. Sammen med søsteren gikk Christina på søndagsskolen i Metodistkirken i Strandby. De var også med i barnekoret og barneklubben. Christina fortsatte i ungdomsklubben hvor hun etter hvert ble leder. I tillegg til aktivitetene i kirken, spilte hun håndball fra syvårsalderen og til hun fylte 20 år.

Christina flyttet hjemmefra da hun var 21 år. Da dro hun til København for å jobbe som ettårsarbeider i Jerusalemskirken (Metodistkirke).

Evangeliet aldri irrelevant

­ – Hvorfor valgte du å studere teologi og bli (metodist)prest?

– Fordi jeg opplevde at Gud gav meg et kall til å bli prest. At jeg er metodistprest er fordi jeg opplever at metodismen best samstemmer med min tro, min oppfattelse av hvem Gud er, og hva Gud gjør og har gjort for sin skapelse, forteller Christina. Hun har sin femårige utdannelse fra Teologiska Högskolan i Stockholm hvor tok mastergrad i juni 2014. Christina har også studert pedagogikk, og hun jobbet noen år i det ”sivile”, private næringsliv før hun begynte å studere teologi.

– Hva er etter din mening Metodistkirkens største fortrinn framfor andre kirkesamfunn? Og hva setter du særlig pris på med kirken vår?

– For det første vårt syn på nåden; nåden som frivillig kommer til oss, nåden som jobber i oss og nåden som virker sammen med oss. For det andre vår forståelse av helliggjørelse; at mennesket er skapt til å være en helhet og at mennesket alltid er i en prosess. Vi er ikke statiske. Vi er dynamiske og vi blir mer menneskelige, vi blir først hele mennesker i Guds lys og kjærlighet.

– Hva gjør evangeliet/kirkens budskap relevant for deg – og medmennesker i dag?

– Evangeliet blir aldri irrelevant , men måten vi formidler det på, kan oppleves irrelevant for mennesker, sier Christina.

– Evangeliet er relevant i dag fordi det er budskapet om de gode nyhetene: Guds grenseløse kjærlighet til alle som ønsker å tro på. Evangeliet er relevant for oss alle fordi det handler om relasjoner. Relasjonen til Gud, til meg selv og til mine medmennesker. Det blir aldri irrelevant. Jeg tror at hvis vi fokuserer på den nære relasjonen, så vil formidlingen av evangeliet som det gode budskapet komme mer naturlig. Så fort det ikke oppleves naturlig, er det ingen som hører etter hva du sier likevel.

– Om vi glemmer klisjéfaktoren: hvor vil du plassere deg langs aksen konservativ-liberal?

– Åh, sånne spørsmål er så irriterende!, «protesterer» Christina. De sier veldig lite om det mennesket som får spørsmålet, mener hun. Samtidig er spørsmålet alltid farget av hvem som stiller det, og hvordan den enkelte definerer de ytterpunkter som spørsmålet stiller opp mot hverandre.

– Men, nuvel, et svar skal du få, fortsetter hun. – Slik jeg definerer disse to ytterpunktene, så ligger jeg mer mot det konservative enn det liberale. Samtidig har min tro og teologi også liberale punkter.

Slutt å dømme medmennesker

– Hvordan ser du på homofilispørsmålet?

– Det kommer an på hva du mener. For min del har spørsmålet to aspekter. Jeg mener at homofile og andre minoritetsgrupper skal få lov å bli prester på like fot med heterofile. Jeg mener også at homofile og andre minoritetsgrupper skal kunne bli gift i kirken på like fot med heterofile, sier Christina.

Hun skjønner ikke hvordan vi kristne fremdeles tror vi har rett til å dømme andre ut, dømme andre som feil eller sette grenser som utelukker våre medmennesker. – Det er ikke det evangeliet står for. Det er ikke det Jesus står for. Hvordan skal verden kunne se Guds kjærlighet gjennom oss når i 2016 fortsetter å utelukke mennesker fra fellesskapet, fra de rettigheter og privilegier som det kristne fellesskapet består av? Det skjønner jeg virkelig ikke, sier hun.

– Samtidig tror jeg det er en viktig eksistensiell grunn til at vi er skapt som kvinne og mann, understreker Christina. Det handler om mer enn bare biologi og menneskehetens overlevelse.

– Jeg tror Guds opprinnelige plan med sin skapelse var mann og kvinne. Jeg tror vi som mennesker er mest lik Gud i foreningen kvinne og mann. Men vi lever ikke i en verden der Guds opprinnelige plan er styrende for hele skapelsen. Vi lever i en verden der Gud har revidert sin opprinnelige plan på grunn av menneskets handlinger mot Gud.

– I denne reviderte plan tror jeg blant annet homofili hører hjemme, sier Christina. Gjør det homofili til en synd?, spør hun selv og svarer: – I Guds opprinnelige plan, ja. I Guds reviderte plan, nei. Er dette forvirrende? Ja!

– Løsningen for meg er å slutte dømme våre medmennesker. Den delen vil Gud ta seg av – for oss alle sammen. Det jeg vet med sikkerhet, utfra bibelens ord er at: 1) Gud elsker meg, 2) Og han ber meg om å elske meg selv og mine medmennesker med samme kjærlighet. Det er bare mulig hvis jeg, hvis vi slutter med å sette grenser og dømme mennesker ute fra noen muligheter og privilegier i det kristne fellesskapet, mener Christina.

Viktig å synge ut troen

– Har du et favoritt-bibelvers?

Jeg har mer enn ett. Bibelen er så rik på oppmuntrende, givende ord; som en levende kilde som kan mette min tørst. Et favoritt-bibelvers er salme 27,4 «Én ting ber jeg HERREN om, dette ønsker jeg: å få bo i HERRENS hus alle mine dager, så jeg kan se HERRENS skjønnhet og være i hans tempel.» Eller fra Romerbrevet 8,38–39 «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som er nå eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

– Hva med en favoritt-salme?

Det går ikke å begrense det til en salme – det er så mange bra. Til jul er det «Her kommer Jesus dine små» og «Deilig er jorden», til påske er det «Hil deg Frelser og Forsoner» og «Deg være ære», «Navnet Jesus blekner aldri» er også en favoritt. Det å kunne synge ut troen og evangeliet er veldig viktig for meg.

– Er du en aktiv bruker av sosiale medier?

Jeg er vel ganske så aktiv på Facebook og nyligen også på Instagram. Har valgt å begrense meg til to sosiale medier. Ellers kan det fort bli for mye, ta opp for mye av tid, sier Christina Thaarup.

(Christina ble intervjuet av Ole-Einar Andersen)

Søndag 17. april er DU hjertelig velkommen til å møte og høre Christina «live» på våroffergudstjenesten i Metodistkirken i Trondheim. Det anbefales! Og etter gudstjenesten kan du drikke kirkekaffe sammen med henne!

——-