«Jeg tror at i møte med livet må vi våge å møte mennesker åpent og sårbare – og gjennom det speile Guds nåde», sier pastor Kjell Werner Rødder. Båser og merkelapper liker han ikke. Kirken må kunne leve med spenninger og motsetninger, mener den 71-årige pensjonerte metodistpresten og sosionomen som skal ha det pastorale ansvaret for Trondheim Metodistmenighet i arbeidsåret 2016/17.
Den absolutte gladnyheten om Rødders utnevnelse som pastoralt ansvarlig for Trondheim, ble kjent gjennom et brev fra tilsynsmann Steinar Hjerpseth som ble lest på våroffer-gudstjenesten søndag 17. april. Meldingen fra kabinettet (biskop og tilsynsmenn) ble mottatt med spontan applaus og stor glede og forventning! Kombinasjonen av Kjell Werner Rødder som pastoralt ansvarlig, menighetsrådgiver Jon Løvland, (som heldigvis fortsetter!) og Trondheim menighet, kan i dagens situasjon oppleves som en «match made i heaven»! I alle fall er det en motivasjonsboost som gir grunn til ytterligere håp og optimisme om at det fortsatt er «liv laga» for Trondheim menighet.
Vi kommer tilbake med enda fyldigere intervju med Kjell Werner senere, men i løpet av (søn)dagen fikk vi kontakt med ham for å ønske ham velkommen, og snike inn noen få, innledende spørsmål.
Må leve med spenninger
Utfordret på sitt teologisk ståsted, svarer Kjell Werner at han ikke er bekvem med å bli satt i noen bestemt bås, eller bli påklistret en merkelapp. Likevel tror han mange vil plassere ham i boksen «kristen-sosialist».
– Selv synes jeg er riktigere å si at jeg er opptatt av det Wesley kaller «means of Grace , works of mercy og works of piety». Jeg kjenner meg mer hjemme i en slik terminologi, sier Kjell Werner som for øvrig alltid har undret seg over at sosialt engasjement automatisk likestilles med å tilhøre venstresiden i politikken.
Han er ellers opptatt av at mange av de brytningene vi ser i kirkene i dag, både i vår egen metodistkirke og i andre kirkesamfunn, skyldes spenninger i synet på Bibelen.
– Spissformulert kan det sies slik: Bibelen er ikke Guds ord men Guds ord finnes i Bibelen. Jeg tror at vi må leve med de spenningene og konklusjonene som trekkes ut fra ulike ståsted, sier Kjell Werner.
– Utfordringen blir om Kirken makter å leve med og kan romme spenninger og motsetninger. Jeg ønsker det. Jeg tror at i møte med livet må vi våge å møte mennesker åpent og sårbare og slik speile Guds nåde. Vi får drøfte dette mer inngående i et noe lengre intervju senere, signaliserer han.
Selv om han formelt ikke utnevnes før på årskonferansen i juni, og det kirkelige arbeidsåret ikke starter før i august, tar Kjell Werner turen til Trondheim 9. og 10. mai. Da skal han blant annet møte personalkomiteen og gudstjenesteutvalget. Han blir også med på myldredagen 9. mai. Da anbefales alle å møte opp og benytte anledningen til å bli litt kjent med ham over en rimelig og god middag i Wesleysalen!!
Teolog og sosionom
Kjell Werner er flyktningbarn. Han ble født i Polen i september 1944, men ble fordrevet fra sin fars hjemland som flyktning sammen med moren. Han vokste opp i Stavanger. Kjell Werner studerte teologi på Metodistkyrkans Teologiska Seminarium (Øverås) fra 1964-1968. Han har tjenestegjort som ungdomprest i Ohio, (USA) og som menighetsprest i metodistkirkene i Hvittingfoss, Harstad/Kvæfjord og Notodden. Fra 1991-2003 var han institusjonsprest ved Stiftelsen Betanien (og Første Metodistkirke) i Bergen. Han har vært medlem av Rådet for den Ordinerte Tjeneste i Metodistkirken i Norge i ni år, hvorav seksår som leder. (1993-2002). Kjell Werner har også et stort speiderhjerte, og han var korpsleder for Metodistkirkens Speiderkorps i fem år fra 1979 til 1984.
I tillegg til teologien, er Kjell Werner utdannet sosionom. Han har dessuten juss grunnfag. Han har vært sosionom ved Haugesund sykehus, jobbet innen barnevernet på Karmøy og Bufetat hvor han var veileder for fosterforeldre.
– Å jobbe i barnevernet er spennende, travelt, slitsomt og man får øynene opp for at virkeligheten kan være vond og vanskelig. Én ting er å ha hørt om lidelse, noe annet er å se det, sa han for en tid tilbake i et intervju med Haugesund avis.
Fortsatt prest
Selv om han forlengst er kvalifisert til pensjoniststatus, har Kjell Werner ikke lagt prestegjerningen på hylla. Han er del av et team på tre pensjonerte prester som jobber frivillig som Bymisjonsprester i Haugesund hvor han har engajsert seg på ulikt vis de siste årene. Oppgavene spenner fra sjelesorg og veiledning til å arrangere kveldsmesser og festivalkapell (under jazzfestivalen og andre festivaler).
I 2014 vikarierte han som sjømannsprest i Singapore i et halvt år, og i fem måneder i 2015 var han vikarierende sjømannsprest i København. Begge steder fikk han brukt både preste- og sosionomutdannelsen sin. Han likte seg også på kirkekjøkkenet, og ble en kløpper til å steke verdens beste vafler…
– Sjømannskirken er «litt meg», jeg liker innstillingen og oppdraget. Det går på tilhørighet, trygghet og det å være der for folk hvis noe skjer, har han sagt i et intervju med Haugesunds Avis.
Det var nettopp etter hans to vikariater i Sjømannskirken, at en av metodistkirkens tilsynsmenn tok kontakt for å høre om Kjell Werner også kunne tenkes å påta seg oppdrag i vår kirke.
«Det vet du jeg vil, bare jeg blir spurt», var svaret han ga. Da kom spørsmålet ganske fort, og så dukket Trondheim opp som en mulighet.
– Og akkurat det er jeg veldig glad for, sier Kjell Werner som er skikkelig på hugget og ser fram til å engasjere seg i og for menigheten vår. Omfanget av stillingen er ikke helt klarlagt ennå, men en stilllingsandel på 40-50% kan synes å ligge i kortene. Det er flott, men både biskop, tilsynsmenn og Kjell Werner skal vite at vi gjerne tar mer! Selv er Kjell Werner ikke så opptatt av prosentsatsen. – Det viktige for meg er hvordan menigheten vil bruke prestetjenesten, sier han.
Interesser
Kjell Werner er gift med Jorunn. De bor i Haugesund og er også engasjert i Haugesund metodistkirke. De har en sønn og en datter – og fire barnebarn. Sønnen Jon bor med sin familie på Karmøy, mens datteren Kristin og hennes familie er bosatt i Århus i Danmark.
Kjell Werners interesser utenom kirke og samfunnsliv, er kor, gitar, friluftsliv og internasjonalt arbeid. Han trives også med en god bok, gjerne ved en knitrende peis. Fysisk trening er ikke noe han driver med i utrengsmål, men den gamle speideren i ham elsker natur, frisk luft og friluftsliv, så han går gjerne og mye.
Alt dette, og mere til, kan han gjøre i Trondheim!
TRONDHEIM METODISTKIRKE 