Muhammad Ali – med metodistblod i årene

 

Tungvektsbokseren, OL- og verdensmesteren Muhammad Ali døde fredag 3. juni.Sporten han bedrev kan det stilles spørsmål ved, men mennesket Muhammed Ali kan vi gjerne minnes med respekt. Han ble en viktig og modig skikkelse i kampen for svartes rettigheter og et tidlig ikon i kampen mot Vietnamkrigen. Uten at det betyr all verden, finner vi det dessuten interessant og verd en omtale,  at Ali hadde metodistblod i årene.

Boksing generelt, og profesjonell tungvektsboksing spesielt, er en idrett med mange mørke og tvilsomme sider som det er vanskelig å støtte. Muhammad Ali var ubestridt en av de aller, aller største og beste innen sporten noen sinne; trolig den største av alle. Han var i mange tiår utvilsomt verdens mest kjente idrettsstjerne, ja et av de mest kjente mennesker i verden overhode. Når vi velger å markere hans død på hjemmesiden vår, er det mer på grunnlag av hans liv og innflytelse utenfor bokseringen, selv om de to er vanskelig å skille klart.

Kvittet seg med «slavenavnet»

Han ble en inspirerende, kontroversiell og polariserende skikkelse, både i og utenfor ringen. Han brukte i alle fall sin enorme berømmelse og posisjon til å fronte kampen for svartes rettigheter og mot Vietnamkrigen. Det var tøft nok i USA i første halvdel av 1960-tallet, og ble ikke lettere av at Cassius Clay som nybakt verdensmester i 1964 konverterte til Islam, kvittet seg med «slavenavnet» og tok navnet Muhammad Ali.

Han var meget intelligent og flink til å snakke for seg . Han både begeistret og provoserte med mange av sine utsagn, men ingen klarte å kneble ham.

– Hvor tror du jeg hadde vært hvis jeg ikke kunne stå opp for meg selv, snakke og skrike ut? Jeg ville trolig vært i hjembyen min, vasket vinduer, bukket og sagt «yes, sir» og «no, sir» , sa Muhammad Ali.

Han ble født som Cassius Marcellus Clay jr. i Louisville, Kentucky i 1942. Hans far, Cassius Clay senior, var metodist. Man faren gikk med på at kona oppdro sønnen som baptist. (Det hører med til historien at forholdet mellom far og sønn ble dårlig etter at junior konverterte til Islam og byttet navn.)

Unge Cassius markerte seg tidlig som et stort boksetalent og representerte USA i OL i Roma i 1960. Derfra kom han hjem med gullmedalje og som en yndling. Men da han med medaljen rundt halsen likevel ble nektet servering på en restaurant fordi han var svart, skjedde det noe med ham. I følge hans egen historie, kastet han OL-medaljen i Ohio-elva og engasjerte seg i borgerrettskampen. Medaljekastingen er noe omstridt; enkelte venner mener han mistet medaljen noe senere. Uansett, under OL i Atlanta i 1996, hvor Ali hadde æren av å tenne ol-flammen, fikk han i en pause under en basketballkamp overrakt en ny gullmedalje som erstatning for den han hadde kastet/mistet 36 år tidligere.

Mens han enda het Cassius Clay, ble bokseren i 1962 inspirert av å høre den militante borgerrettsforkjemperen Malcom X tale. Han var sentral i bevegelsen Black Muslims, også kjent som Nation of Islam. MalcolmX ble både hans venn og politiske og religiøse mentor. I dagene rundt VM-kampen mot Sonny Liston i 1964, ble det kjent at Cassius Clay hadde konvertert til Islam og at han tok navnet Muhammad Ali. Et modig og ytterst kontroversielt skritt i USA på 1960-tallet. Ali sjokkerte bokseverdenen, vant kampen og sto som tungvektsverdensmester.

(Senere kom det til et smertelig brudd mellom Ali og MalcolmX. Malcolm X brøt ut av Nation of Islam/Black Muslims og dannet American Society of Muslims. Men Muhammad Ali valgte å bli værende med lederen Elijah Muhammad i Nation of Islam. Elijah ble som en surrogatfar for Ali (Men hans kjødelige far Cassius sr. mente at sønnen ble hjernevasket).

For Cassius betydde navnebyttet at han kvittet seg med det han oppfattet som sitt hvite «slavenavn» Cassius Clay. Når journalister og andre nektet å bruke hans nye navn, svarte Ali: «Jeg trenger ikke være det du vil jeg skal være. Jeg er ikke din slave. Jeg er Muhammad Ali».

Konverteringen og navnebyttet vakte enormt oppstyr, motstand og kritikk. Bedre ble det ikke da Ali nektet å bli utkalt som soldat til Vietnamkrigen av religiøse overbevisningsgrunner. Han ble strippet for sin verdensmestertittel, fratatt bokselisensen og dømt til fem års fengsel. Alle trodde det var slutten for bokseren, men han kom tilbake etter fangenskapet og gjenvant verdensmestertittelen. Gjennom karrieren forsvarte han tittelen hele 19 ganger.

Mens han satt i fengsel vokste motstanden mot Vietnamkrigen kraftig i det amerikanske samfunnet. Alis samvittighetsstandpunkt vant stadig større sympati. Da han slapp ut ble han invitert til å tale ved universiteter over hele USA. Det var talerstoler han brukte til å kritiserte Vietnamkrigen og oppfordre til for afroamerikansk stolthet og rasemessig rettferdighet.

Det hevdes med rimelig sikkerhet at Ali inspirerte Martin Luther King jr. til å begynne å tale mot Vietnamkrigen. Luther King Jr hadde tidligere vært nølende av frykt for å ødelegge forholdet til president Lyndon B. Johnson og hans administrasjon som var viktige støttespillere i borgerrettskampen.

Mildere med årene

Nation of Islam var voldelig og krigersk i sin retorikk og Ali sa ved flere anledninger at de hvite var hans fiender. Etterhvert myknet han litt, og gradvis vant han mye av sin popularitet tilbake – tross krigsmotstand og konvertering. Ali forlot også Nation of Islam og gikk over til en liten sufistisk inspirert islamsk gruppe. Han anerkjente at også andre religioner inneholdt elementer av sannhet og brukte dette bildet fra naturen for å beskrive sitt syn på religion:

«Elver, dammer, innsjøer og bekker – de har alle ulike navn, men alle inneholder vann. Akkurat slik religioner gjør – de inneholder alle sannheter.»

Som muslim tok Ali terrorangrepet mot tvillingtårnene i New York 9. september 2001 meget tungt – også de antislamske stemningen som sveipet gjennom det amerikanske samfunnet i kjølvannet av terrorhandlingen. I en uttalelse sa han:

”Islam er en fredens religion. Islam fremmer ikke terrorisme eller drap på mennesker. Hvis ugjerningsmennene er muslimer, har de fordreid islamsk lære.”

Muhammad Ali ble etterhvert en meget avholdt, respektert og av mange elsket person i det amerikanske samfunnet og store deler av verden. Han led sterkt av Parkinson, trolig en følge av mange slag mot hodet under boksekarrieren. Ali mottok en rekke æresbevisninger. I 2005 ble han overrakt den aller høyeste sivile utmerkelse i USA, Presidentens Frihetsmedalje. Ved overrekkelsen omtalte president Bush ham som «tidenes største og en mann av fred».

Muhammed Ali døde på sykehus i Arizona fredag kveld 3. juni. Han minnes med store toppoppslag i aviser og tv-stasjoner verden over.  Og han var sønn av en metodist…