Hvem var han, den Jesus som møtte og møter mennesker? Han som sa «Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere…» Han som spiste og drakk med syndere, tok kontakt med fremmede og utstøtte og derfor brøt med de religiøst aksepterte og sosialt etablerte mønstrene på så mange måter?
Jeg har i mer enn 50 år nå brukt store deler av tiden min til å lese og skrive om Jesus. Studere Jesushistorien – og fortelle den. Tilbe ham og følge ham. Og gjennom alle disse årene har det slått meg hvor vanskelig han er å forstå seg på.
tanker om smått og stort – er pastor Kjell Werners Rødders faste spalte på hjemmesiden vår. Her vil han med uregelmessige mellomrom regelmessig gjøre akkurat det: dele sine tanker om smått og stort
Jesus gjør noe
Kan hende er det betegnende at Jesus selv ikke etterlot seg noe skrift. Slik at å tro på ham ikke er det samme som å sette sin lit til en tekst. Det handler mer om å få tillit til en person som taler direkte til oss. Slik at hver gang vi setter oss ned for å lese i Bibelen eller høre, er det for å oppdage hva Jesus har å si oss akkurat nå, der og da. Nesten som å spørre ham: «Hva ville du Jesus gjort i min situasjon?»
Og så, når vi tror vi har funnet svaret er det ofte bare for å oppdage at Jesus er større enn vi kan forestille oss. Større enn kirken har kunnet tenke seg, og større enn alt ulike religiøse strømninger har prøvd å holde ham fast i. Ingen av våre tanker om ham kan gi oss det hele bildet. Han er alltid større enn vår forestillingsevne.
Når jeg leser evangeliene kan jeg ikke unngå å merke hvordan mennesker dras mot Jesus fordi han gjør noe. Han helbreder syke, metter sultne mager, redder liv. For mange blir brødet han gir dem viktigere for troen enn det brødet han selv er for dem.
«I skiftet som har skjedd i vår tid, fra det rasjonelle til det følelsesladede, blir argumentene for en bestemt tro eller livsanskuelse knyttet opp mot nytteverdien: Funker det?», skriver Peter Halldorf (kjent svensk pinsepastor, teolog og forfatter). Det er ikke lenger Gud og hva han gjør som står i sentrum, men mennesket selv og hva som tjener hennes eller hans eget beste. Når Jesus utfordrer til radikal etterfølgelse og et liv i tjeneste, var og er det mange som trekker seg. Men mange fant og finner også i dag at Jesus ikke bare var kristendommens opphav. Han er i egen person selve innholdet i kristen tro.
Grepet og båret
Jeg sitter og skriver dette med ferske inntrykk fra en uke i Taizé; det felleskirkelige klosterfellesskapet i det østlige Frankrike. I dette fellesskapet møtte jeg mennesker av alle nasjonaliteter og i alle aldre. Jeg ble grepet og båret av rytmen i tidebønnene, av Kristustilbedelsen, av gleden, alvoret og enkelheten, de korte sangbare bønnene, skriftlesningen og stillheten sammen med hundrevis av andre – mens vi satt eller knelte i forsoningskirken. Det var noe autentisk ved stedet og menneskene; slik kirken var tenkt å være. Ribbet for makt og ære, mer opptatt av å tilbe og tjene kirkens Herre, bry seg om fattige, lidende og utstøtte, opptatt av å inkludere og gi omsorg.
Pastor Kjell Werner
TRONDHEIM METODISTKIRKE 