«Jesus er ikke interessert i hvor mye eller lite vi har «syndet». Han er interessert i min sjel», sier pastor Øystein Brinch. Søndag 16. oktober kommer han til Trondheim for å preke på Høstofferdagen. Men allerede lørdagen kl.12.00 holder han et musikalsk kåseri om ragtimemusikk i kirka vår, selv om han sier at «ragtime har strengt tatt ingenting i en kirke å gjøre».
– Så hvorfor da?
– Jeg kaller gjerne ragtime for ”Gospelmusikkens svarte får”. Ragtime springer jo opprinnelig ut fra barer og puber, men det er morsom musikk, forklarer Øystein. Han kommer til å spille og forteller om den lystige musikkstilens bakgrunn og høydepunkter, og vi får høre hvordan ragtime ble videreført i klassisk musikk gjennom mange kjente komponister. Øystein er en meget dyktig pianist og organist og vi kan «avsløre» at hjemme har han et relativt nyanskaffet Steinway piano som han naturlig nok elsker.
– Som pensjonist både preker du, og holder mange musikalske kåseri gjennom året. Hva liker du best – å være prest eller musikkkåsør?
– Jeg er og blir forkynner, understreker Øystein, men jeg har alltid vært glad i å kåsere. At jeg i moden alder har tatt opp igjen pianospillingen, og prestert noen musikkåserier, er kanskje mest til min egen glede?, svarespør han. Man han lar seg i all ubeskjedenhet strekke så langt at han karakteriserer seg selv som en veldig god «amatør-pianør». (Underskrives, og vel så det! red.anm)
Og det må alle metodister og venner av kirka i Trondheim unne seg gleden av å oppleve lørdag 15.oktober kl. 12.00! Og etterpå blir det en kaffekopp og prat! Spre budskapet blant familie, naboer og venner!»
Men husk aller først:
Gudstjeneste med pastor Kjell Werner Rødder førstkommende søndag 9. oktober kl. 11.00!
Tema: «Jesus møter oss som sine barn».
Vokst opp med jazz
– Tilbake til deg, pastor Brinch. Hvordan ble du hekta på musikk? Og hvor viktig er musikk for deg?
– Min far var en ihuga amatørmusiker innenfor jazz. Jeg vokste opp med fars ”hamring” på vårt gamle piano: Gershwin, Fats Waller, Benny Goodman, og ås videre. Mor var også ganske god på pianoet. Både hun og tvillingsøsteren var pianoelever ved Barratt-Due.
– Har du noe favorittmusikk (sjanger, komponist, instrument)? Den klassiske musikken fra romantikken er nok det jeg hører mest på og spiller mest. Chopin står nær mitt musikkhjerte.
– Går du ofte på konserter?
– Alt for sjelden!!! Men jeg har opplevd store stunder i Oslo konserthus, for eksempel da Håvard Gimse og Oslofilharmonien framførte en pianokonsert av den norske komponisten Eyvind Alnæs. Jeg har også hatt store opplevelser med Ungdomssymfonikerne da de besøkte Tønsberg for et år siden. Men noe av det største var vel å oppleve klarinettisten Martin Fröst sammen med Oslofilharmonien i Stavanger for noen år tilbake.
– Hos oss blir det ragtime (på bestilling), men som pensjonist farter omkring og holder en rekke ulike musikalske kåserier. Hvor mange ulike program har du øvd inn?
– Det er i alle fall seks ulike, opplyser Øystein, og her er lista: 1. Ukjente norske komponister. 2.Norske damer komponerer. 3. Musikk ved et alter – om norsk musikk med islett av salmer eller titler fra kirkelivet. 4. Trønder og europeer – om den glemte komponisten og klavervirtuosen Thomas Tellefsen. 5. Sørlandet i dikt og toner – om dikteren Wilhelm Krag og komponisten Sigurd Lie. 6. Også Norden kan musisere – om komponister fra Island, Danmark, Sverige og Finland.
Jesus viser sitt «sanne jeg»
Øystein Brinch er en av landets mest profilerte og avholdte metodistpastorer og i mange år en flittig brukt morgenandaktsholder i Nrk. Og knapt noen kan så mange muntre metodisthistorier som ham – om både prester og legfolk innen kirka vår.
Vår høstofferpredikant har solide metodistiske aner. Hans morfar var metodistprest/forstander på Betanien i Oslo. Øystein ble døpt i Centralkirken i Oslo og studerte teologi ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo. Han ble ordinert i 1972 og var menighetsprest i Mysen i fire år før han ble ansatt i Sandnes, hvor han var prest i seks år. Deretter fulgte tre år på Kjølberg utenfor Fredrikstad og åtte år som prest i det som inntil nylig het Første Metodistkirke i Oslo (på Grünerløkka).Så var han landsevangelist/ profileringsmedarbeider og redaktør for metodistmagasinet Brobyggeren inntil han ble uføretrygdet i 2005. Helt siden 1976 har Øystein vært oversetter og norsk redaktør for andaktsheftet I DAG. Og de siste fem årene har han vært ubetalt menighetsprest i Elverum.
– Hva er det beste med Metodistkirken? Og eventuell det verste/dummeste?
– Det beste er ut fra min erfaring at kirken preges av et visst, lyst humør og en lys kristendomsforståelse. Selv opplevde ingen ”trusler” gjennom oppveksten i kirken; hverken om helvete eller fortapelse. Jeg opplever det som en metodistisk grunnholdning at man skal elske folk inn i Guds Rike og ikke true dem…
– Det dummeste?
– Kanskje er det tegn på gryende alderdom, men jeg har en følelse av at mange menigheters gudstjenester, også hos oss, er blitt mer og mer ”forestillinger” med masse snakk, sier Brinch. Han savner en strammere, og forutsigbar, gudstjenesteform. Kall det gjerne høymesse, sier han. – Og jeg savner at prester bruker prekestolen når de skal tale – og ikke valser rundt i midtgangen viftende med manusark…
– Til prekenen din på Høstofferdagen fikk du velge prekentekst ut fra høstens hovedtema «Jesus møter » – og du har valgt fortellingen om kvinnen som ble grepet i hor. Hvorfor?
– Fordi det er en tekst – og en situasjon – hvor jeg opplever at Jesus viser oss sitt ”sanne jeg” når han bøyer seg ned og begynner å skrible i sanden mens de selvrettferdige gjør seg klar til å steine kvinnen, svarer Øystein. – Jesus er ikke interessert i hvor mye eller lite vi har ”syndet”. Jesus er interessert i min sjel…
– Og resten får folk komme på Høstofferdagen for å høre, hilser og oppfordrer Øystein Brinch.
TRONDHEIM METODISTKIRKE 