– Noe av det mest radikale med Jesu lære, er at vi skal elske vår neste uansett hvem vår neste er og hva han har gjort mot meg, understreket pastor Kjell Werner Rødder i sin meget aktuelle preken over temaet «Jesus møter en bibelnerd», på gudstjenesten søndag 13. november.
Opp gjennom kirkens historie har mange villet tone ned Jesu radikale budskap. Det er som vi ikke klarer å ta innover oss det fantastisk frigjørende og nye som Jesus kom med, sa Rødder. Hos Gud er det ingen forskjell! Her er det ikke ulike raser eller folkeslag! Ikke slave eller fri! Ikke mann eller kvinne! Ikke dement eller frisk! Ikke fattig eller rik! Ikke afrikaner eller syrer eller norsk – alle er ett i Jesus Kristus, understreket pastor Rødder.
– Det ligger noen hundre år mellom Bibelens tilblivelse og vår samtid. Dette tidsspennet kan vi ikke ta lett på, men nærme oss med stor ydmykhet og kjærlighet når vi søker livsveiledning og sannhet, understreket vår pastor. For alle som frykter at Bibelens budskap skal bli utvannet og relativisert når vi fortolker den for å bringe budskapet opp til vår egen tid, blir det doble kjærlighetsbudet summen av alt Jesus kom for å vise oss, påpekte han.
Prekenteksten var den meget velkjente lignelsen om den barmhjertige samaritan (Lukas 10:25-37), som pastoren egentlig ikke ville kalle en lignelse, men en eksempelfortelling. I sin preken viste Rødder oss hvordan Jesus (og Lukas) løfter en i utgangspunktet intellektuell teologisk debatt og plasserer den i en farlig sving på Jerikoveien. Fra ord og meninger til praktiske handlinger.
Test på «rettroenhet»
Pastor Rødder dvelte ikke mye ved selve fortellingen; den er velkjent nok og nærmest drøvtygget fra søndagsskolen av. Hans utgangspunkt og innfallsvinkel var Jesu bruk av fortellingen i en spennende dialog med en ekspert på jødisk lov, en fariseer. I dialogen stilles det fem spørsmål og gis fem svar. Den skriftlærde («nerden») stiller to av dem, mens Jesus stiller tre spørsmål selv.
«Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Fariseeren legger tilsynelatende opp til den store, eksistensielle samtalen. Men Lukas har allerede latt oss få vite at spørsmålet ikke var alvorlig ment. Det er en test på rettroenhet. En finte eller en felle – kamuflert som et livsviktig og alvorlig spørsmål.
Det er typisk, også i dag, sa Rødder. Ofte stilles tilsynelatende alvorlige spørsmål ikke for å få tak i hva som er sant, eller høre hva andre mener, men for å få anlendning til å fremme egne interesser/ synspunkter. Selvopptatt og innvevd i sin egen virkelighetsforståelse – kke genuint opptatt av andres oppfatninger og liv. Det er nerdete, det!
Jesus varer, på typisk jødisk vis med et motspørsmål, eller to: «Hva står skrevet?» «Hvordan leser du?»
– For alle som måtte mene at det er mulig å lese Bibelen bare “slik som det står” uten å fortolke den, kan nok Jesus motspørsmål synes å være overflødige, ja nesten upassende. Men spørsmålene er selvsakt ikke overflødige, understreket pastor Rødder.
De er høyst relevante, og nødvendige. Hva står skrevet? Hvordan leser du? Det er spørsmål som bør stilles hver gang Bibelen brukes for å legitimere meninger og handlinger! Alle som påberoper seg Skriftens autoritet i bestemte livsspørsmål eller saksområder, har allerede foretatt en fortolkning. Og det er helt nødvendig for å kunne anvende Bibelens utsagn på vår egen tid, understreket pastoren.
– Ved å formulere disse motspørsmålene, gir Jesus oss en lakmustest, et hjelpemiddel i vår omgang med «Guds klare ord» – samtidig som han holder oss samtidig fast i nødvendigheten av å fortolke.
Fariseeren kjente selvfølgelig svaret på sitt fintespørsmål For den lovkyndige var jo dette svaret en del av hans daglige bønn. Formuleringen var en fast del av fromhetslivet. «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» For å arve evig liv er altså svaret greit: Gi kjærligheten rom, kjærlighet både til Gud, nesten og deg selv. Det dobbelte kjærlighetsbudet (se innledningen på denne artikkelen)
Vi skal elske – uansett!
Det er etter fariseerens skrifttro svar, at Jesus her kommer med noe radikalt nytt. I følge jødisk tro var ”min neste” begrenset til min jødiske neste. Men Jesus forteller her at min neste er hvem som helst som lider! Ja, selv min fiende, slik samaritanene var for jødene.
Det er viktig, men om vi bare lar fortellingen handle om å vise omsorg for et menneske i nød, går vi glipp av viktige poeng, mente pastor Rødder. Vi må ikke overse rammen Jesus setter fortellingen inn i:
Jesus var selv nylig blitt avvist og kritsert av samaritanerne under et besøk i Samaria. Han kunne meg god grunn benyttet anledningen til å forsterke fiendebildet mellom jøder og samaritanere. Men i stedet gir han gjennom fortellingen om den barmhjertige samaritan, et konkret eksempel på hvordan vi kan elske våre fiender, også i handling. Her er vi inne på noe av det mest radikale med Jesu lære, at vi skal elske vår neste uansett hvem vår neste er og hva han har gjort mot meg!, sa pastor Rødder.
«Hvem av dise tre viste seg som denne mannens neste?» For Jesus dreier det seg ikke lenger om hvem som er min neste, men snarere om hvem som viser seg å være en neste! I spenningene som denne Lukas-fortellingen oser av, sier Jesus en annen viktig ting: Det er ingen forskjell på folk i Guds rike.
Mange vil dempe Jesus
Det er det radikalt nye Jesus kom med, i skarp motsetning til de religiøse og kulturelle forhold i sin samtid. Der var det fullt av regler som nettopp gjorde forskjell på folk; kvinner og barn var underlagt menn, folkegrupper ble sett på som mindre verdt, spedalske og andre syke ble betraktet som besatt av demoner. Ja, hele samfunnet var gjennomsyret av at det var forskjell på folk.
Men dette radikalt nye i Jesu budskap møtte ikke bare motstand den gang. Oppgjennom hele historien, også kirkens historie, har det vært mange stemmer som vil tone dette radikale budskap ned. Det er som vi ikke klarer å ta innover oss det fantastisk frigjørende og nye som Jesus kom med: Hos Gud er det ingen forskjell, her er det ikke jøde eller greker, ellet samaritan, her er det ikke slave eller trell, her er det ikke mann eller kvinne, her er ikke dement eller frisk, ikke fattig eller rik, ikke afrikaner eller norsk, alle er ett i Jesus Kristus.
Rekkevidden av dette er det nesten umulig å fatte, mente pastor Rødder. Derfor er det så viktig å gå tilbake til det Jesus sa igjen og igjen. Vi må bli minnet i sjel og sinn på det evangelium han kom med og reflektere over hvordan det kan omsettes i våre egne liv. Det betyr blant annet kampen mot å være seg selv nærmest; kampen om å se livets ulike perspektiver. Og det betyr å sette seg inn i andres situasjon og gå noen av de skritt min neste går.
– For de som lever i kirken blir kampen aldri over. Kampen for å ta til oss rekkevidden av Jesu budskap, kampen for selv å leve etter det, er en stadig utfordring. Akkurat det er ikke nerdete. Det handler om å ta Guds ord på alvor!, sa pastor Kjell Werner Rødder.
—