«Gud tilpasser seg ikke våre krav om effektivitet», skriver pastor Kjell Werner i sine tankevekkende refleksjoner ved inngangen til julen. Det handler om «troens inkarnasjon» – hvordan troen kan bli virkelighet i eget liv! Trondheim metodistmenighet ønsker med det alle medlemmer, venner og bekjente en velsignet jul! Vi ønsker også alle hjertelig velkommen til julaftengudstjeneste lørdag 24. desember kl. 15.00! Og så gir vi ordet til pastor Kjell Werner:
Profeten Jesaja skriver: “Si til de urolig hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde. Se der er deres Gud!” Jes. 35:4a
Gud tilpasser seg ikke våre krav om effektivitet og time management. Gud følger de langsomme bevegelser gjennom historien. Han er alltid på vei. Våre anstrengelser skaper ikke hans komme. Vår utålmodige tro fremskynder ikke hans planer. Men han kommer.
Å vente er derfor å håpe
Gjennom adventstiden har vi måttet øve oss på nettopp det. I en krigstrett og kaotisk verden er det krevende å holde håpet levende. Nesten i ren trass våger vi å kjenne på forventningen, gleden og holde kjærlighetsevnen inntakt og levende trass all terror og menneskelig fornedrelse.
Å håpe er å stole på at noe vil bli fullført
Å vente, er å slippe kontrollen over framtiden. Det er vanskelig for de fleste av oss. Vi er så fulle av ønsker – gode ønsker; ønsker om at framtiden skal gå i en bestemt retning; at det som gjør vondt skal opphøre og at gode ting skal skje. Å håpe, i kristen mening, er å stole på Gud og at han står ved det han har sagt.
Å håpe er å vente
«Det skjedde i et blåmalt rom», skrev dikteren Finn Bjørnseth (1924 – 1973) for etterhvert ganske mange år siden. Han siktet til troens inkarnasjon, altså hvordan troen kan bli virkelighet i eget liv. Og hvordan det som skjedde i Betlehem, i Galilea og Jerusalem blir noe mer enn eksotiske fortellinger.
I mange år hadde dikteren lett og lengtet , grublet og tvilt. Så en dag på sykeleiet ble han overveldet av et intenst nærvær. Og han skrev:
“det skjedde ikke i Betlehem
mens Kvirinius var landshøvding i Syria
det var i et lite blåmalt
svært alminnelig rom
en seng et bord og en hvit stol
det var ingen hyrder eller engler
men en tynn lysstråle
trengte gjennom huden og ribbenene
og inn til hjertet
– plutselig visste jeg alt det
jeg før bare hadde prøvd å forstå
og barnet sa: slik er jeg født
gang på gang
årtusen etter årtusen
jeg er alt i alle
Ordet Sannheten Veien og Livet
den som tar imot meg
her og nå
er blitt en del av evigheten.”
Kom Herre Jesus Kristus, kom!
Hilsen pastor Kjell W
TRONDHEIM METODISTKIRKE 