«Kirken kan bare oppfylle sitt oppdrag så lenge den står sammen med de fattige på rettferdighetens side.» Det sier biskop Ciriaco Q. Francisco på Filippinene. Rett før jul ble han valgt som «Årets United Methodist 2016». Bakgrunnen er Kidapawan-massakren 1. april 2016. Tre ble drept og over 100 såret (bildet over t.h.) da fattige og desperate bønders bønn om ris ble møtt med kuler fra politiet.
En fredelig demonstrasjon ble dødelig da filippinske sikkerhetsstyrker skjøt mot en fredelig demonstrasjon med 5000 bønder. Biskopen ga tusenvis av panikkslagne og flyktende demonstranter, mange av dem kvinner og barn, tilflukt på en av kirkens eiendommer like ved. Han og andre metodister tilbød de fortvilte, redde og sultne trygghet, omsorg og solidaritet.
«Det er aldri en synd når fattige bønder forlanger mat, men det er en synd å nekte dem mat. Å bruke våpenmakt, kuler og gevær mot fattige i deres berettigede krav om å få dekket grunnleggende livsbehov, er et voldsomt brudd på hva som er rettferdig og anstendig. La oss leve etter den standarden for tjeneste som Jesus satte. Det er alle metodisters kall», sier biskop Francisco.
Biskopen er en troshelt som fortjener også vår oppmerksomhet og støtte. Utnevnelsen av ham som «Årets United Methodist 2016 som ble kunngjort 15. desember, er så langt vi kan se ikke omtalt på norn offisielle norske/nordiske metodistkanaler. Hjemmesiden finner derfor ingen bedre sak å innlede 2017 med enn historien om biskop Francisco. Samtidig er det en utfordring til oss alle:
Biskop Francisco siterer gjerne Lukas 4:18-19 når han oppfordrer og bønnfaller united metodister over hele verden til å stå opp for sannheten når de ser urett blir gjort mot fattige og marginaliserte.
18 Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
19 og rope ut et nådens år fra Herren
Ba om ris – møtt med kuler
Det voldsomme værfenomenet «El Nino» hadde herjet øya Mindanao siden november 2015. Mindanao er øystaten Filippinenes nest største øy, med 21,6 millioner innbyggere. Uværet ødela avlingene og livsgrunnlaget for tusenvis av fattige bønder og deres familier. Mange av disse tilhører Lumad-folket, en urbefolkning som i mange år har vært utsatt for folkemord, forfølgelse og brudd på menneskerettene. En liten grippe Lumader deltok på Generalkonferansen i Portland i mai 2016 bare en måned etter at mange fra deres folk deltok i de dramatiske hendelsene i Kidapawan. De fortalte at barn gikk på rottejakt for å skaffe mat. Mødre kokte suppe på steiner fra havet – det ga om ikke annet «suppevannet» en slags fiskeaktig smak.
Provinsen hvor Kidapawan ligger, var offisielt erklært katastrofeområde på grunn av El Nino, men det utløste ikke den nødvendige og lovbestemte hjelpen og støtten til bøndene. Utover våren ble situasjonen desperat. De hardt rammende bøndene ba myndighetene om 15000 sekker ris. I slutten av mars samlet mange tusen seg ved det offentlige matvarelageret i Kidapawan og håpet guvernøren ville hjelpe. Bønnen om ris ble avvist. I desperasjon og fortvilelse blokkerte da bøndene en viktig hovedvei (Quezon Boulevard) som går rett forbi Spottswood Methodist Mission Center som også rommer kontoret til biskop Francisco.
Politiet gikk hardt til verks for å bryte blokaden og oppløse demonstrasjonen. Da folk ble beskutt, drept og såret strømmet tusenvis av demonstranter inn på kirkesenterets område og søkte tilflukt der – mange av dem kvinner og barn. Kirkesenteret ble straks omringet av politiet. Biskop Francisco nektet politiet adgang, beskyttet bøndene og talte deres sak. Biskopens solidaritet med demonstrantene satte ham selv i fare og han ble truet med fengsling, men han lot seg ikke rokke. Etter tre døgn trakk politiet seg tilbake og demonstrantene forlot området.
Biskopen har senere vitnet i to senatshøringer om hendelsen. Da forklarte han at The United Methodist Church’s oppgave og plikt er å tilby vern for alle som er i livsfare og trenger et tilfluktssted. Han vitnet også om at politiet under demonstrasjonen hindret kirkemedlemmer fra å komme inn/ut av kirken, og at matvarer gitt som frivillige gaver ble beslaglagt.
«United Methodist of 2016» er en hederstittel, innstiftet av United Methodist News Service, basert på nominasjoner fra folk som jobber med nyhets/kommunikajsonsarbeid innenfor den verdensvide United Methodist Church. Det endelige valget ble gjort av staben i UMC News Service. Biskop Ciriaco Q. Francisco ble enstemmig valgt. Begrunnelsen var blant annet at biskopen, i tråd med John Wesleys tro på at «hele verden er vårt sogn», har stått for handlinger som både har fremmet kirkens oppdrag og vært til nytte for mennesker utenfor kirkesamfunnet vårt.
Tross trusler om rettsforfølgelse, ble biskop Francisco ikke offisielt anklaget for noe, og det ble ikke reist sak mot ham. Guvernøren ble permittert, og lederen for politistyrkene fratatt ansvaret. En militær offiser som hadde vært inne i kirken ble overført til annen tjeneste. Mange av de demonstrerende bøndene ble arrestert. De har med støtte fra sympatisører reist motsøksmål, og utgangen på disse sakene er ennå ikke avgjort. På grunn av oppmerksomheten demonstrasjonen og massakren vakte, fikk bøndene støtte fra mange hold både på Filippinene og i utlandet. Med hjelp fra disse, og ikkestatlige hjelpeorganisasjoner og kirker/religiøse organisasjoner, fikk bøndene risen de i sin desperasjon aksjonerte for å få.
Bøndene har også på nytt fått plantet mais, ris og grønnsaker, forteller biskop Francisco. Men for å etablere et tryggere livsgrunnlag trenger de fortsatt støtte til maskiner, utstyr, og kunnskap om landsbruksmetoder som kan gjøre farmingen mer produktiv og mindre sårbar for klimaendringer.
«Det er risiko knyttet til å støtte bøndene. Men vår tjeneste som kirke slutter ikke i gaten. Vi står fortsatt sammen med dem for å forsvare og støtte dem. Vi står med dem i deres kamp fordi de er hjelpeløse, maktesløse og uten håp, sier biskop Ciriaco Q. Francisco.
Biskop Ciriaco Q. Francisco ble første gang valgt i 2012 og gjenvalgt for en ny periode 2. desember 2016. I tillegg til værfenomenet El Nino og bondeopprøret, har biskopsområdet hans de siste årene vært hjemsøkt av tyfon, et 7.2 styrke jordskjelv, terrorbombing av marked og politisk vold.
Et imperativ for vår tro
Kort tid etter massakren og de dramatiske hendelsene, skrev metodistkirkens tre biskoper på Filippinene et felles, sterkt og modig åpent «hyrdebrev» som ble offentliggjort i mange aviser/nettsteder. Her er noen sitater fra brevet:
«Kirken hevder ikke bare sin rett til å forsvare de svake. Det er helt avgjørende, et imperativ, for vår tro å vise omsorg for de svake og fattige – særlig i avgjørende øyeblikk hvor de trakasseres av de sterke og mektige.»
«Tre mennesker døde som følge av deres enkle bønn om brød. Hele samfunn – menn, kvinner og barn – lider av sult, sorg og fortvilelsen etter at deres skrik om mat ble besvart med kuler. De hadde en enkel bønn; gi oss mat til våre familier. Den åpenlyse og voldsomme bruken av våpen for å spre bøndene 1. april 2016 var avskyelig og må fordømmes. Ingenting kan rettferdiggjøre disse morderiske og terroraktige handlingene begått av noen medlemmer av Philippine National Police.»
«Ved å gi bøndene og de sultne tilfluktssted, viser vi ikke bare gjestfrihet. Nei, vi gjør dem til en av oss. Når vi sier velkommen og tilbyr vårt «hjem» som tilfluktssted, deler vi fellesskap med dem. Vi anerkjenner deres lidelser og håp, deres kamp og drømmer. Vi er ydmyke i møte med de fattiges evne til å kreve sin rett og forsvare sin verdighet. De har ingen forbindelser til maktens korridorer, men de gir aldri opp håpet.»
«Nettene er verken stille eller fredfulle for de sultne og fattige. Når de skriker etter mat, skriker de også etter rettferdighet. Når bønder ikke gis nødvendig støtte og presses mot kanten til sult, vinner urettferdigheten.»
«Vi må ikke la livets fiender skille oss, men la freden som bygger på omsorg og forståelse lede oss dit hvor våre hjerter bør være – rettferdighet, fred og sannhet.»
Brevet var undertegnet tre biskoper som alle fortjener sine navn nevnt: BISHOP CIRIACO Q. FRANCISCO i Davao Episcopal Area; BISHOP RODOLFO A. JUAN i Manila Episcopal Area; BISHOP PEDRO M. TORIO JR. i Baguio Episcopal Area