Vi trenger alle et språkkurs i kjærlighet. Og vi trenger handlekraft mer enn den ordkrigen som utspiller seg på sosiale medier. Vi trenger et kurs om det språket som er født i Guds hjerte og som bare kan meddele seg fra hjerte til hjerte. Så når vi lar barmhjertigheten får rom mellom oss åpner vi kanaler for Guds nåde og godhet og bekrefter slik vår identitet som et humant samfunn, et kristent fellesskap og ansvarsbevisste medmennesker.
Det er hjerteskjærende å være vitne til flyktningenes lidelser nå når vinteren har kommet til Europa. Vi har visst for lengst vent oss til både tanken og realiteten at mennesker dør under flukten fra nød og krig.
Det er utålelig at mennesker som forsøker å redde sine liv må sette livet på vent i alt for lang tid fordi vi er mer opptatt av å begrense innvandringen og sende signaler om at vi ikke har rom for dem. ”Flyktningepolitiske hensyn” heter det visst. Vi må beskytte vår velstand.
Selv om det har stått høyt på den politiske agendaen i årtier at vi må etablere en mer rettferdig fordeling av verdens resurser, synes veien dit enda lang. Vi liker ikke å si det høyt men det er mye i dagens situasjon som ligner på Europa i 1930 årene.
En gammel vismann har sagt: ”Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer for livet utgår fra det” Salomo het han og han skriver i Ordspråkene i kapittel 4:
20 Lytt til det jeg sier, min sønn,
vend øret til og hør mine ord!
21 Slipp dem aldri ut av syne,
bevar dem dypt i ditt hjerte!
22 For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen.
23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.24 Hold deg fra å tale falskt,
bruk aldri leppene til svik!
25 Ha øynene rettet framover,
fest blikket på det som ligger foran deg!
26 Legg merke til de spor du skal følge,
hold hele veien stø kurs!
27 Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det som er ondt!
”Bevar ditt hjerte.” Både den hebraiske og greske betydningen av ordet hjerte omfatter følelser, vilje og intellekt.
Hjertet er det indre «selvet» som tenker, føler og beslutter. Når Bibelen bruker ordet hjerte, og det gjør den hele 860 ganger (databibelen gjør at det er fort å sjekke det) da refereres det alltid til et aspekt ved menneskets personlighet. Jeg tror dette er kjernen i vårt åndelige og psykologiske DNA. ”I hjertet bærer vi Guds bilde,” skriver Peter Haldorf og fortsetter ”dette er det mest autentiske uttrykket for hvem vi er.” Vi er skapt til kjærlighet, til å elske og til å elskes. Uten dør vi. Så enkelt og så besværlig.
Derfor trenger vi alle språkkurs i kjærlighet. Vi trenger det for å opprettholde vår menneskelighet, vår identitet.
Vi trenger å drilles i og utfordres av det språk som er født i Guds hjerte og som bare kan meddele seg fra hjerte til hjerte. Et godhetens budskap som utfordrer og forandrer mennesker, som kan elske oss sønder og sammen. Et språk som uttrykker seg gjennom kvalitet i kontakten, gjennom respekt for enkeltmennesket og som ikke er begrenset til bruk av ord alene men taler tydelig i både ord og handling, kraftfull handling, nesten profetisk.
For vår læremester er han, Jesus som var Guds kjærlighetsgave til oss. Han som kom for å forløse det beste i oss og viste vei da han ga alt.
Jeg innrømmer det ikke gjerne, men vedstår meg at også jeg til tider har hatt et nokså rasjonelt forhold til veldedighet, sterkt føleri og spontane hjelpeaksjoner. Sagt med andre ord, jeg har ikke så lett latt meg rive med. Jeg ville ha tid til ettertanke og kunne tenke gjennom tingene før jeg handlet. Men jeg lar meg utfordre og bevege av Han om hvem det står i Skriften flere ganger at da han så folkene syntes han «inderlig synd» på dem. Grunnspråkets betydningsinnhold er langt sterkere. Å «synes inderlig synd på», betyr noe i retning av at et annet menneskes situasjon tar bolig i meg. Det er nesten overveldende. Og slik må det være om vi skal bevare vår menneskelighet, kjærlighetsevnen i oss – og være tro mot vår identitet.
”Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.”
Kjell Werner
TRONDHEIM METODISTKIRKE 