En av den amerikanske borgerrettskampens mest betydningsfulle skikkelser, metodisten Dorothy Height, kommer på frimerke i USA 1. februar.
Heights (1912 – 2010) fikk langt fra samme offentlige og brede oppmerksomhet som mange av de mannlige borgerrettsforkjemperne, men hun anses som en av kampens og bevegelsens absolutte ikoner. «Height ble en av de mest innflytelsesrike borgerretts-lederne i det 20. århundre», fastslår US Postal Service blant annet i sin begrunnelse for å utgi frimerket.
Hun var allerede en erfaren aktivist og betydningsfull skikkelse da den 17 år yngere Martin Luther King Jr sto fram på 1950-tallet. Hun ble også en av Luther King Jr’s rådgivere og støttespillere. Hun sto på scenen da han holdt sin berømte «I have a drem»-tale (se bildet), og var sentral i planleggingen, organiseringen og gjennomføringen av Kings store «March on Washington» i 1963 . Samme året ba Luther King Jr. henne reise som sin spesialutsending til Montgomery, Ala. for å delta i sorg- og støttearbeidet overfor familiene til fire jenter som ble drept i bombeangrepet mot 16th Street Baptist Church.
Dorothy Height var medlem av St. Marks United Methodist Church i New York og engasjerte seg også i kampen for å styrke kvinners posisjon i kirken. Hun er en metodistisk troshelt vi kan ha godt av å kjenne til i Norge også!
Obama gråt
For å bli funnet verdig til å pryde et USPS-frimerke, må personen ha gitt ekstraordinære og varie bidrag til amerikansk samfunn, historie og kultur. Height mottok Presidental Medal of Freedom i 1994, og Congressional Gold Medal i 2004.
Height sa lenge at hun aldri trodde hun ville leve lenge nok til å oppleve en afroamerikansk president. Men hun fikk gleden og æren av å være blant hedersgjestene under innsettelsen av president Barack Obama i januar 2009.
Dorothy Height døde i 2010, 98 år gammel; tre måneder etter at hun var blant gjestene, og fikk et kyss, av president Barack Obama i anledning feiringen av Martin Luther King jr. Day det året. DNA-prøver har påvist at Dorothy Height stammet fra Temne-folket i det som idag er Sierra Leone.
Obama og fru Michelle deltok i hennes begravelses-gudstjeneste i Washington National Catherdral 29. april 2010. Omaba gråt åpenlyst under begravelses-gudstjenesten (se bilde) og beordret offentlig flagging på halv stang denne dagen.
Kampen ble livet
Dorothy Height ble født i Richmind, Virginia. Hun giftet seg aldri, og viet hele livet til kampen for rettferdighet og likeverd – for både raser og kjønn. Hennes historie på barrikadene går tilbake til 1930-tallet da hun som modig, ung og svart kvinne deltok i protestaksjoner da lynsjebølgen herjet sørstatene på 1920-tallet.
Hun kjempet mot segregasjonen i det amerikanske samfunnet på 1950-talle, og engasjerte seg sterkt i arbeidet med å hjelpe svarte borgere i sørstatene til å registrere seg som velgere på 60-tallet.
Height ble etter hvert valgt inn som medlem i flere offentlige komiteer og utvalg, blant annet for kvinners rolle i samfunnet og for ansettelse av handikappede. Hun var også blant de eksterne, men fortrolige, rådigivere i enkelte spørsmål til presidenter som Dwight D. Eisenhower og Lyndon B. Johnson. Tidlig i sin karriere hjalp hun presidentfru Eleanor Roosevelt å organisere Verdens Ungdomskongress (World Youth Congress) i 1938.
Height hadde sentrale verv i YWCA (ala «KFUK» ) og hun ledet National Council of Negro Women i mer enn 40 år. Selv et godt stykke inn på 2000-tallet reiste hun rundt i USA som en talskvinne for sosial rettferdighet og menneskeretter. “Så lenge Gud lar meg leve, vil jeg være i frontlinjen», sa hun ved en anledning – og det var hun.
Førstedags-lansering
Frimerket med Dorothy Height lanseres på en spesiell førstedags-seremoni ved Howard University i Washingtin DC onsdag 1. februar. Det utgis i US Postal Service’s «Black Heritage»-serie som igjen er en del av postens «USA Forever-serie». Height-frimerket er nummer 40 i denne serien, og hun er den 15. kvinnen.
Frimerket viser Height i hennes eldre dager. Hun er kledd i sin favorittfarge, lavendel, og bærer en av sine karakteriske, bredbremmede hatter som var et «varmerke». Musicalen «If This Hat Could Talk» («Om denne hatten kunne snakke») er basert på hennes memoarer «Open Wide the Freedom Gates».
—
TRONDHEIM METODISTKIRKE 