TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører

" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "

Identitet – norsk pass og tysk dåpsfat

kjellw2«Globaliseringen har gjort oss alle til verdensborgere. Det kan virke skremmende. Men det er også reaksjonene og reaksjonene vi i dag ser i form av økt nasjonalisme og voksende fremmedfrykt», sa pastor Kjell Werner Rødder i sin preken søndag 29. januar.

Opplevelsen av en utfordrende og berikende gudstjeneste, ble forsterket gjennom nattverd, og ved at Sunniva Elise (Lystrup) gledet oss med flott sang til eget flygelakkompagnement!

 

sunniva1

Norsk pass – et gullkort

Pastor Rødder avsluttet sin preken med en personlig og sterk henvisning til egen historie. Kjell Werner, sønn av en tysk soldat som sultet i hjel i krigsfangenskap, kom nemlig til selv til Norge fra Tyskland som papirløs liten gutt og «tyskerunge», rett etter krigen.

Pastor Rødder viste menigheten sitt norske pass. Et dokument han setter umåtelig pris på; og som han, og vi, må erkjenne er et privilegert «gullkort» i dagens verden.

­– Passet mitt har sikret meg viktige rettigheter i Norge gjennom et langt liv. Det har gitt meg helsehjelp og behandling til å overleve to hjerteinfarkt; det har gitt meg rett til skolegang, utdannelse og arbeid. Det har gitt meg sosiale og politiske rettigheter i form av valgbarhet til verv og stemmerett.

Jeg er utrolig takknemlig for alt dette. Jeg vet at det ikke var noen selvfølge at jeg fikk passet. Jeg har nemlig aldri hatt noe bevis for at jeg er født, bortsett fra at jeg faktisk står her – men ingen dokumenter, ingen fødselsattest eller noen dåpsattest, sa Kjell Werner. All slik dokumentasjon gikk tapt da familien flyktet for å komme seg unna de framrykkende russiske troppene i Tyskland vinteren 1944/45.

Dåpsfatets historie

Etter å ha vist fram passet, løftet Kjell Werner opp et svartoksydert og slitt metallfat som han før gudstjenesten hadde lagt i døpefonten. Det var fatet han selv ble døpt i, under en hjemmedåp i Tyskland ved juletider 1944. – For meg er dette fatet et «dokument» og et viktig symbol på min identitet, understreket han.

kjellw6xDa Kjell Werner var i tenårene fikk han fatet i posten fra Tyskland, som «arvegods» etter hans farfar. Farfaren hadde pakket fatet, som barnebarnet var døpt i, med på hestekjerren sammen med familiens aller nødvendigste eiendeler da de i januar 1945 gjorde seg klar til å flykte fra hjemgården i det som den gang het Vestpreussen ( i dagens Polen).

­– Fatet ble med gjennom flukten. Fatet var der da farmor ble drept av russiske fly mens hun satt ved siden av farfar på kuskesetet. Fatet var med gjennom uker og måneder i et krigsherjet Tyskland. Farfar tok vare på dåpsfatet helt til sin død og sørget for at jeg fikk det 13 år senere, fortalte Kjell Werner. (Han selv og hans mor flyktet med toget, slik det var organisert for mødre med små barn, og kom etterhvert til Norge som var morens hjemland.)

– Jeg har undret meg og grått mange ganger, rørt av omsorgen og tanken som må ha ligget bak. Tenk at farfar fant plass til dåpsfatet på fluktlasset. Han visste jo ikke om han noen gang ville se meg igjen – og han gjorde heller ikke det, sa Kjell Werner.

Viktig å vite hvem vi er

I Trondheim har vi valgt «Identitet» som overordnet tema for vårsemesterets gudstjenester; identitet som enkeltmennesker, menighet, kirke og samfunn. Tittelen på Kjell Werners preken var «Hvem tror du at du er?».

kjellw7Han innledet med historien om en gutt som ble født i Norge, men allerede som spebarn tatt med av sin mor til Filippinene. Som ungdom søkte han om filippinsk pass for å kunne besøke Norge, landet han ble født i. Men han ble nektet, fordi han både manglet fødselsattest, dåpsattest og annen dokumentasjon og papirer. En historie Kjell Werner selv kunne relatere til, og som i dagens verden gjelder veldig mange.

– Tusenvis av barn, unge og voksne befinner seg i en tilstand der det kan sås tvil om deres identitet. For noen handler de om et villet valg, gjerne etter råd fra «smarte» og kyniske menneskesmuglere, mens det for andre skyldes krigstilstand og nød i hjemlandet eller uklare og manglende rutiner mellom landene i en verden som blir mer og mer globalisert, sa Rødder.

– Men identitet og selvforståelse er viktig for fler enn alle de fortvilte opg desperate som er på flukt i vår tid påpekte pastor Rødder. Å kunne dokumentere sin identitet med gyldige dokumenter er selvsagt viktig for å oppnå rettigheter og sosiale goder. Men identitet handler om mer enn det. Å vite hvem vi er, er livsviktig for hver enkelt av oss – for vår egen selvforståelse og vår opplevlse av tilhørighet. Å komme til rette med hvem vi er, blir heller ikke mindre påtrengende og viktig når det nære og kjente forvitrer og globaliseringen gjør oss til verdensborgere, sa han.

Komplekst samspill

Forskere har skrevet hyllemetere med drøftelser av hva som konstituerer vår identitet, sa Rødder. Mange vil si at ingen av oss er født med en egen identitet, ikke en gang med følelsen av å være et individ. Et spedbarn kan egentlig ikke skjelne mellom seg selv og omgivelsene, men lever i et slags gjensidig avhengighetsforhold til omgivelsene. En symbiose. Når barnet blir sett, elsket og bekreftet vokser det i et komplekst samspill fram en selvforståelse som vi ved slutten av tenårene våger å kalle en identitet. En selvforståelse som i alle fall bygger på to komponenter – kollektivitet (det å høre til, forholde seg til andre, følge de sosiale reglene ) og individualitet/personlighet ( en indre trygghet; forståelse av  at dette er virkelig meg).

Som mennesker lever vi livet i to plan, mente pastor Rødder; det horisontale og det vertikale. Den horisontale tids- og livslinjen handler om hva vi gjør og hvor vi beveger oss mellom de ulike livsfasene. Vi går på skole, får et arbeid, gifter oss får barn, bygger hus, kjøper bil, dyrker våre hobbyer og fritidsaktiviteter. Vi har vendt oss til å tenke at det er alle våre aktiviteter som gir oss verdi og mening og slik former vår identitet.

– Men mennesket er et søkende vesen, understreket Rødder. Noe i oss strekker seg utover den horisontale dimensjonen og bevegelsen. Vi søker etter en grunn å stå på, et ankerfeste, noe som varer og derfor gir trygghet.

Når Gud trår oss nær

– I vår naturgitte bevegelse langs den horisontale tids- og livslinjen, vil vi alle enkelte ganger bli møtt av den vertikale; hendelser hvor Gud kommer tett på oss. Den vertikale linjen representerer det eksistensielle; de skjellsettende og betydningsfulle situasjonene som gir dypere mening og indre trygghet. Jeg tror det er her Gud trår oss nær, sa Kjell Werner.

kjellw8Ikke alle opplever de samme dramatiske «vertikale» møtene og livsendrende hendelsene som søndagens to prekentekster fortalte om: Jacobs møte og kamp med Gud, og Paulus’s Damaskus-opplevelse. Men i den horisontale livslinjens møte med den vertikale, skjer det i alle liv en bevisstgjøring – en fordypning og forståelse av hvem jeg er. Når vi på ulike punkter i livet blir møtt av Guds nærvær, skjer det noe med vår selvforståelse og identitet.

– Livet som kristen er ikke et religiøst prosjekt der den som er mest disiplinert av natur kan skumme fløten, understreket Rødder. Den som ser på livet sitt som en skole eller en reise, vet at en aldri er ferdig. Det viktigste er aldri hvor langt vi er kommet, men at vi har funnet retningen og begynt å gå.

– Hvert skritt på veien får målet – Guds rike – til å vokse i oss. En vekst som innebærer at vi mer og mer blir den vi er. Det rimer også godt med den wesleyanske/metodistiske forståelse av frelsen, påpekte han. For oss er frelsen ikke «punktuell», men «prosessuell». Frelsen er ikke en engangs hendelse/opplevesle. Frelsen er en prosess. Gud møter oss, og han beriker oss underveis. Guds nåde møter oss på vår livsvandring og kanalene er «works of piety og works of mercy» – og det er helliggjørelsen.

Hvem tror du at du er? spurte pastor Kjell Werner Rødder helt til slutt. Kan svaret være at jeg er summen av alle mine erfaringer, mine overbevisninger og min tro?, fortsatte han. I så fall kan vi si med Paulus: ”Ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves.” (1.Kor. 15:10)

 

– Referat v/ Ole-Einar Andersen med støtte i prekenskisse 

 

One comment on “Identitet – norsk pass og tysk dåpsfat

  1. Asbjørn Stjern
    31/01/2017

    Meget interessant lesning for en som for tiden er i utlandet. Når jeg selv ikke kunne være til stede på gudstjenesten, så var dette en god erstatning.
    Stor takk til Kjell Werner og Ole-Einar! 😀

    Liker

Det er stengt for kommentarer.

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 30/01/2017 av .

KONTAKTINFO

METODISTKIRKEN ligger på Lilletorget/ Cicignonsplass

mail: trondheim@
metodistkirken.no

Kontortelefon:
406 76 136

Postadresse:
Krambugata 6
7011 TRONDHEIM

Follow TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører on WordPress.com

ARKIV

%d bloggere like this: