Jeg kjenner meg glad og stolt men mest av alt takknemlig! Årsaken er kort og godt at menigheten vår sist helg fikk en kjempekompliment fra uventet politisk hold, fra ytterste venstre.
Det skjedde under Trondheimskonferansen som LO arrangerte sist helg. Jeg bor jo på konferansehotellet til LO når jeg besøker Trondheim. Denne helgen var det altså konferanse, og overalt var det stands og politiske påvirkningstorg. Jeg ville ikke vært den jeg er om jeg ikke hadde tatt kontakt og småpratet med de som sto på stand. Og det var da det skjedde. Fra en av de absolutt ”rødere” LO-folkene, fikk jeg spørsmål om jeg hadde vært på møtet dagen før. Som sant var, måtte jeg jo si at det hadde jeg ikke og da kom oppfølgingsspørsmålet kjapt. ”Hvorfor er du her da?”
Samtalen fortsatte og jeg fortalte at jeg var prest i kirken som ligger på den andre siden av Lilletorget/ Cicignonsplass rett over hotellet. ”Hva slags kirke sa du det var?”
Dermed var jeg invitert inn til å fortelle om menigheten vår og om menighetens rolle da det første samiske landsmøtet fant sted i vårt kirkebygg i 1917, og om den hemmelige synagogen vi huset under krigsårene på 1940tallet. ”Wooow,” kom det fra min samtalepartner ” en skikkelig progressiv menighet altså!”
Det sa jeg meg enig i, og kjente både på gleden og takknemligheten. Gleden over å tilhøre en kirke som så klart stiller seg på de forfulgtes og svakes side, og takknemligheten mot de kvinner og menn i vår menighet som i vanskelige tider hadde tro og mot til å trosse myndigheter og allmenn opinion. De levde virkelig opp til det kirken vår vil stå for og som den gjør når den er på sitt beste:
“United Methodist Church tror at Guds kjærlighet til verden er en aktiv og engasjert kjærlighet; en kjærlighet som søker rettferdighet og frihet. Vi kan ikke bare være tilskuere. derfor bryr vi oss nok om folks liv til å risikrere å tolke Guds kjærlighet, til å ta standpunkt, til å kalle/oppfordre oss alle til å gi en respons, uansett hvor kontroversiell eller kompleks den måtte være. Kirken hjelper oss å tenke og handle ut fra et trosperspektiv, ikke bare til å svare på alle de andre «meningsmakere» som eksiterer i samfunnet vårt” ( utdrag fra Metodistkirkens sosiale prinsipper/book of resolutions)
Historien har dessverre vist at vår verdensvide kirke ikke alltid har maktet å leve opp til sine høye idealer. Vi vet også at alle framtidige slag heller ikke er vunnet. Men det skal ikke ta fra oss gleden og takknemligheten for det som har vært. Jeg vil be til kirkens Herre om at også dagens menigheter og framtidens kirke skal bæres av samme dristige tro og mot, slik at vi kan si med apostelen Paulus ……..hans nåde mot oss har ikke vært forgjeves.
Kjell Werner
TRONDHEIM METODISTKIRKE 