«Jeg har hatt et fantastisk halvår i Trondheim og Metodistkirken. Jeg kommer til å savne alt og alle! Masse!», sier den tyske studenten Juliane Rieber. Gudstjenesten førstkommende søndag (12. februar) blir henens siste. Neste uke reiser hun hjem etter avsluttet studieopphold. Vi kommer til å savne Juliane også!
Du skal ha vært bra aktiv i kirken det siste halve året om du har fått flere stjerner i oppmøteboka enn 23-årige Juliane. Uten å kunne et ord norsk, ble hun med oss på menighetsturen til Søvassli siste helga i august i fjor. Da hadde hun ikke vært i Trondheim mange dager. Og siden har Juliane vært særdeles trofast på gudstjenester, sunget i lovsangsgruppa, deltatt på søndagsturer og spist myldremiddager. Og hun har lært seg å snakke fantastisk godt norsk på utrolig kort tid.
Men nå har Juliane altså fullført bachelorgrad-prosjektet hun i august kom til Trondheim og NTNU for å jobbe med et halvt år. Fredag 17. februar er det ugjenkallelig slutt. Da reiser hun hjem til Tyskland og foreldrene i landsbyen Langenargen. De nærmeste par månedene skal hun bruke til å summe seg og finne ut hva hun skal gjøre i fortsettelsen. Søke jobb, eller studere videre. Og hun skal bruke denne perioden til å besøke familie og venner over hele Tyskland – og fortelle begeistret om sin tid i Trondheim!
Frimodig lovsanger
Juliane henvendte seg før sommeren til 2016 til Metodistkirken i Trondheim på mail med forespørsel om noen i menigheten kanskje hadde en hybel/leilighet til henne. Nå lyktes vi ikke akkurat med det, men Juliane fikk plass på Steinan Studentby og har trivdes utmerket der. Men hun var ikke bare på jakt etter husrom – Juliane ønsket også et kirkefellesskap.
– Jeg har studert utenlands tidligere også, og det å gå i en lokal kirke er et flott måte å møte lokalbefolkning på, og en hjelp til å lære kultur og språk på en naturlig måte. Ikke minst er det fint å ha muligheten til å dele min tro med andre mennesker, sier Juliane. Og det har hun gjort i Trondheim. Hun har sklidd flott inn i ungdoms/studentflokken vår og vært aktivt med i lovsangsgruppa. Akkurat det har nesten overrasket henne litt.
– Jeg har ikke sunget offentlig foran folk i kirken siden jeg var lita jente. Og nå har jeg gjort det mange ganger, til og med på norsk, smiler Juliane. Lovsangsgruppa er kanskje det aller sterkeste og gode minnet av mange som jeg vil huske, og ta med meg fra Trondheim , sier hun – takknemlig for den nye frimodigheten hun har fått.
Fra metodistfamilie
Juliane er 23 år gammel og vokste opp i den lille landsbyen Langenargen i sør-Tyskland. Den ligger ved Bodensee, som er «grenseinnsjø» mot både Sveits, Østerrike og Lichtenstein. Nærmeste by som kan være kjent for flere er Friedrichshafen.
Hun studerer ved «Hochschule Biberach – University of Applied Sciences» i byen Biberach an der Riss – en by som ligger en times kjøring unna hjemstedet. Fagfeltet hennes er ”Energy Enginieering” og Julianes særlige fokus er rettet mot energisystemer basert på gjenvinnbare ressurser.
Hun fortalte veilederen sin at hun ønsket å reise utenlands for å fullføre Bachelorgrad-prosjektet sitt innenfor kjøleteknikk. Veilederen forelso Trondheim og NTNU fordi han hadde en venn her som jobbet med dette. Juliane skrev en søknad til ham og fikk positivt svar.
– Da jeg søkte ante jeg ingenting om Trondheim, men straks jeg fikk positivt svar begynte jeg å lese meg litt opp, forteller Juliane. Det var under denne sjekkingen av Trondheim hun kom over hjememsiden vår og ble klar over at det var en Metodistkirke her. Da ble hun glad. Hun er vokst opp i en metodistfamilie, og hjemme i Tyskland er familien aktive medlemmer av Evangelisch-methodistische Kirche Friedrichshafen (som er tilknyttet United Methodist Church slik som oss). I den kirken vokste jeg opp, forteller Juliane.
Varm velkomst
– Hvordan opplevde du mottakelsen i Trondheim Metodistkirke og er det noe spesielt du vil huske fra tiden din sammen med oss?
– Jeg ble overveldet over den fantastiske måten jeg ble møtt på. Jeg hadde ikke sett for meg en så varm og hjertelig velkomst. Det vil jeg aldri glemme, stråler Juliane. Selv før jeg kjente noen her, fikk jeg kjempehyggelige e-poster som inviterte meg til aktiviteter i kirken. Jeg ble med på menighetsturen til Søvassli, og alle sa at de syntes det var flott – selv om jeg da ikke kunne et ord norsk! Jeg ble også umiddelbart spurt om jeg ville være med i lovsangsgruppa. Det ville jeg gjerne. Og det har vært en veldig fin og viktig opplevelse for meg, forteller hun.
– Jeg har rett og slett hatt en fantastisk tid i Trondheim. Ikke minst i kirken. Jeg vil savne alt og alle masse, forsikrer Juliane. – Særlig liker jeg konspetet med Myldre(mid)dag – hvor vi først samles for å spise og snakke sammen og så øve i lovsangsgruppa og forberede oss til neste gudstjeneste etterpå, sier hun. De siste årene har jeg ikke fått være så veldig aktiv i hjemmemenigheten min på grunn av studiene, og tiden i Trondheim menighet har virkelig fått meg til å innse hvor mye jeg egentlig har savnet det. Fellesskapet i Trondheim har vært viktig og godt for meg, og det har vært flott å se alle som bidrar til et aktivt menighetsliv her, sier Juliane takknemlig.
Kjøleteknikk
Prosjektet hun har jobbet med ved NTNU i Trondheim har tittelen ” Integrated CO2 Supermarket Refrigeration for High Ambient Temperature regions” («Integrerte butikk-kjøleanlegg for regioner med høy omgivelsestemperatur»). Det er et stykke forbi punktet hvor hjemmesidens forstand melder pass, men Juliane forklarer med en engels tålmodighet at det dreier seg om forskning og beregninger knyttet til kjøleprosesser ved hjelp av CO2 . Å bruke CO2 som kjølemiddel er vesentlig mer klima/miljøvennlig enn kjølemidler som ellers brukes over store deler av verden i dag.
– Norge ligger langt framme på dette feltet; og er kommet vesentlig lengre enn Tyskland. Her har dere forsket på CO2 som kjølemiddel i mer enn 25 år. I Tyskland har vi bare såvidt begynt, forteller Juliane som er veldig godt fornøyd med det faglige utbyttet av studiehalvåret ved NTNU. Jeg har lært masse, sier hun.
Foreløpig er hun ikke helt sikker på hva slags jobb og karriere hun ser for seg. Fagfeltet hennes favner vidt, så valgmulighetene er mange. Kanskje velger hun også å fortsette studiene for å ta en mastergrad.
– Hva synes du om Trondheim som by?
– Jeg har rukket å elske Trondheim! Byen oppleves ikke som så stor som den faktisk er. Det er lett å komme seg ut i naturen, og underholdnings/kulturtilbudet på alle områder er stort. Det skjer jo noe hele tiden. Som ivrig syklist har jeg også fåt god trening; det er mange bakker her, i alle fall opp til studentbyen, smiler Juliane., selv om hun har tatt litt buss gjennom vinteren.
Lykke til!
– Vi kommer til å savne deg. Er det håp om at vi får se deg i Trondheim igjen?
– Jeg kommer garantert til å savne dere også! Vi skal ses igjen! Jeg vet ikke når, men jeg både håper og planlegger å komme tilbake på besøk en eller annen gang!
Og med en irsk velsignelse – på tysk – sier vi lykke til videre i livet, Juliane!
«Gott sei mit dir in allem, was du tust; er lasse deine Arbeit gelingen; durch dein Wirken hindurch werde etwas spürbar von Gottes Frieden und Liebe.»
—
TRONDHEIM METODISTKIRKE 