TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører

" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "

Ikke håp av glansbilder

«Når livet tar en vending som krever mer av oss en vi synes vi kan makte.Når krisen er et faktum og savnet og sorgen slår oss ut. Da tegner Guds ord et bilde av HÅP», skriver pastor Kjell Werner Rødder i sine påsketanker.  

«Bibelen klipper ikke håp av glansbilder. Håpet bygger ikke på fromme fortregninger av virkeligheten. Bibelen er realistisk om våre livsvilkår. Den lærer oss at Gud tåler våre spørsmål og hører våre rop fra mørket i oss og omkring oss,» understreker pastoren som feirer påske med oss både skjærtorsdag og 1. påskedag. Velkommen til kirken!

 

TRHumc-kjellw-påske'17Kjell Werner:

HÅPET ER EN BEKJENNELSE

 Vi er godt inne i det som i kirkens språkbruk kalles ”den stille uke.” Vi minnes den siste uken før kirkens Herre, Jesus, møtte døden – ”den siste fiende”. Men Bibelen forteller oss at det hele ikke endte der. Livet viste seg å være sterkere enn døden og det er derfor vi feirer påske!

 Spørsmålet som kan reises er: hva dette betyr for oss i dag?

Vår ”stille uke” begynte alt annet enn stille. Avisene slo stort opp og nyhetene flimret over fjernsynsskjermene: TERROR I STOCKHOLM og GIFTGASS OG MISSILANGREP I SYRIA og det har fortsatt med bombelignende gjenstand i Oslo og bombeangrep mot bussen til et fotballag i Tyskland.

Vi opplever alle, før eller siden, å stå ansikt til ansikt med at liv trues og brytes ned. Enten det handler om sykdom, kriser av ulik slag eller noe så alminnelig som aldring med påfølgende sorg. Det er alt sammen en del av livet.

Og det har vel gått opp for de fleste at vi bare i liten grad har kontroll. Akkurat det er vanskelig å erkjenne,og vi strever med å forholde oss til det. Da blir det påtrengende viktig for oss å kunne nærme seg Gud i en slik situasjon og samtidig snakke sant om livet.

Guds ord er klart. Når livet tar en vending som krever mer av oss en vi synes vi kan makte, når krisen er et faktum og savnet og sorgen slår oss ut. Da tegner Guds ord et bilde av HÅP, et håp som ikke er avhengig av ytre omstendigheter for håpet er en bekjennelse. Håpet er troens tross mot omstendighetene.

Bibelen klipper ikke håp av glansbilder. Troens forventning bygger ikke på fromme fortrengninger av virkeligheten.

Apostelen Paulus sier: ”Dere skal ikke sørge, som de som er uten håp… ” men dere skal altså sørge. Det er naturlig og det er rett. Tap og savn kan ikke gjennomleves og bearbeides på noen annen måte. Tenk så flott at Bibelen er realistisk om våre livsvilkår.

Jesus, var selv fortrolig med, og ikke fremmed for livssmerte og dødsangst.

Menneskene som flokket seg rundt Jesus da han vandret her på jorden bar også på alle disse livsspørsmålene.

Bibelen lærer oss at Gud tåler våre spørsmål og hører våre rop fra mørket i oss og omkring oss. Angsten, frykten .. de nakne spørsmålene gjemmes ikke bort i veloppdragen fortielse men kastes mot Gud . Vi kan som mennesker adressere vår livserfaring til Gud med bønn om at han må høre og handle.

Fordi vi tror og vet

– at Jesus har overvunnet Døden, den siste fiende

– at graven ikke er det siste

– at livet i Gud varer ved!

blir dette vår bekjennelse: «Døden er oppslukt til seier!» Vi kan vi med frimodighet trøste hverandre med disse ordene og si med apostelen at «ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus», ingenting kan skille oss fra den kjærlighet han viste da han ga sitt liv for oss.

Håpet er en bekjennelse og bønnen er den urokkelige vissheten om et Gudsnærvær også midt i smerten. Å folde sine hender, er et stille vitnesbyrd om tillit til Guds trofasthet og styrke og vitner om håpets tilstedeværelse og desperat tro på en Gud som tåler å høre våre rop og vil gripe inn til vår redning.

En jødisk legende forteller om hva som skjedde da Gud fortalte sitt navn til Moses. Han hadde åpenbart seg som Jahve, som betyr «jeg er» eller «jeg er den jeg er». Men Gud røpet ett navn til,forteller legenden. Det var et navn som var så enkelt at det ville huskes av enhver. Det er lyden av sukket , det dype åndedraget.

Det er nok. Det navnet vil lyde i Egypts slavehytter. Det vil blande seg med sukkene og klagene fra verdens fortvilede og lengtende. Det vil høres når lidende stønner ut sin smerte. Da vil Gud selv være nær med håp og nytt liv.

God Påske!

Kjell Werner

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 12/04/2017 av .

KONTAKTINFO

METODISTKIRKEN ligger på Lilletorget/ Cicignonsplass

mail: trondheim@
metodistkirken.no

Kontortelefon:
406 76 136

Postadresse:
Krambugata 6
7011 TRONDHEIM

Follow TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører on WordPress.com

ARKIV

%d bloggers like this: