Sol ute, sol inne! Sol i hjertet, sol i sinnet! sol, bare sol! Slik kan menighetsturen til Søvassli sist helg oppsummeres med stor troverdighet! 28 deltakere. Hyggelig lav gjennomsnittsalder. Veldig høy trivselsfaktor. Og vi feiret både dåp og bursdag!
Fredag ettermiddag var det ankomst/innsjekk, kveldsmat og samling. Lørdag frokost, morgensamling, tur/aktiviteter, praktisk gudstjenesteforberedelse, middag og kveldssamling. Søndag frokost, gudstjeneste og lunsj før vi brøt opp.
Det var spesielt flott å feire dåp på menighetsturen. ”Dåpsbarnet” var Siri (27) – som på gudstjenesten kommende søndag, 10. september, blir tatt opp som medlem av menigheten vår! Dåpen ble forrettet av pastor Kjell Werner Rødder. Det patinerte sølv dåpsfatet, det samme som ble brukt ved pastor Rødders dåp i Tyskland for 73 år siden (!), var vakkert innringet av en røsslyngkrans.
Siri bekjente sin tro foran menigheten som inkluderte mannen Hans Kristian og datteren Alma Synnøve. En glad og rørt menighet vedsto seg sitt fadderansvar. Knelende ble Siri døpt og smilende ble hun ”presentert” for en menighet som for lengst har lært seg å sette stor pris på henne! En sterk opplevelse!
Nattverd feiret vi også – så begge kirkes sakramenter var i virksomhet og understreket weekendens, og høstsemesterets fokus på nåden – både den forutgående, samtidige og etterfølgende!
Alderssammensetningen til de 28 deltakerne gir framtidshåp for menigheten: 2 var under fem år, 7 mellom fem år og tjue år, 13 mellom tjue og seksti, og vi var ”bare” seks gamlinger (60+). I tillegg var vi to hunder. Evelina fylte 11 år på turen, og ble behørig hyllet med kake og bursdagessang både lørdag og søndag for sikkerhets skyld! Og vi hadde gleden og velsignelsen av å ha med oss både pastor Kjell Werner Rødder og menighetsrådgiver Jon Løvland – to som har betydd, og fortsatt betyr, veldig mye for den nye optimismen og gløden som kjennetegner Trondheim menighet!
I år var vi dessuten velsignet med et praktfullt vær. Det er noen år siden sist… Masse sol, vindstille og opp mot 20 grader! Under ”syndfloden” på fjorårets menighetstur til samme sted, holdt vi humøret oppe med å snakke om ”nådens regn” og gospelbluesen ” Didn’t it rain, children”. I år flommet ”nådens sol” over Søvassli og menighetsturen og det falt seg naturlig å nynne tilfreds på ”heavenly sunshine”. Vi er vel enige om hva vi egentlig foretrekker….
Godværet sikret tur til Søvatnet med kanopadling og bading (for de alle friskeste som var pastor Kjell Werner og Solvår). Andre nøyde seg med å vasse langs den fine sandstranden i enden av Søvatntet. I rettferdighetens navn gjorde pastor Kjell W ikke noe seriøst forsøk på å gå på vannet, men en herlig dukkert ble det, som bildene under også viser…:
Etter Søvatnet, ble det hektisk aktivitet i ungdomssenterets zip-line og klatretårn.
Ingen ”fortapt” i Trondheim
I kveldssamlingene fredag og lørdag jobbet vi aktivt med helgens tekst og tema; med utgangspunkt i lignelsen om den ”bortkomne sønnen”, eller aller helst ”sønnen som kom hjem”. Vi snakker uansett ikke lenger om den ”fortapte” sønnen – i alle fall ikke i Trondheim menighet!
Fordelt på grupper, praktiserte vi ”Ordets skole” ; leste og grunnet på teksten hver for oss, samtalte i grupper og la fram tanker og spørsmål i plenum. Vi prøvde også å sette oss inn i de to sønnenes situasjon. Et par grupper forsøkte å skrive sønnenes/brødrenes ”troshistorie” – mens andre turdeltakere formulerte sine personlige troshistorier. Interessant, engasjerende, tankevekkende – og sterkt, både under gruppearbeidet og framføringen i gudstjenesten!
Én konklusjon var at evangeliet i teksten ligger i farens handling; mens sønnen ennå var langt borte, løp faren ham i møte og omfavnet ham. Vi er aldri langt borte fra Gud. Ja, i det øyeblikk vi bestemmer oss for å gå/søke ham, er vi framme! Guds ubegrensede og ubetingede nåde og kjærlighet er der for alle mennesker!
Og neste år vil vi gjerne til Søvassli igjen!
TRONDHEIM METODISTKIRKE 