Alle trenger Guds kjærlighet – og den gjelder for alle. Pastor Ole Martin Andreassens preken på høstoffer-familiegudstjenesten etterlot ingen tvil. Han lærte oss «tittelsangen» som ble framført med et tilhørende ekspressivt tegn- og kroppsspråk som umiddelbart fenget menigheten.
Gledelig nok var vi over 40 som møtte til høstoffer-familie-gudstjeneste. søndag 17. september. Fredrikstad-metodistpastor Ole Martin Andreassen var en velkommen gjest og hans preken engasjerte de fleste sanser.
Som gjestepredikant hadde han fått beskjed om at «å komme hjem» var høstens tema i Trondheim menighet. Ikke det enkleste å forholde seg til, innrømmet Ole Martin. For å bruke begrepet «å komme hjem» som et bilde på Guds kjærlighet og omsorg, gir ikke nødvendigvis gode assosiasjoner for alle. Altfor mange har opplevd en barndom og oppvekst hvor det å komme hjem betydde vold og misbruk, Mange har kviet seg for å gå hjem. At «hjem» alltid er en god ting, er slett ikke en selvfølge.
Desto viktigere er det, at når vi snakker om å «komme hjem» i forhold til Gud, at kirken og menigheten bidrar til at det virkelig oppleves som et godt og trygt sted å være, understreket Ole Martin og siterte sangstrofen:
«Som når et barn kommer hjem om kvelden
Og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Der var en plass i Guds store rom, en plass som
ventet der på meg. Og jeg kjente:
Her er jeg hjemme,
jeg vil være et barn i Guds hjem»
( En sang Henriette Strømme senere i gudstjenesten ga oss en sterk soloversjon av. )
I begynnelsen var alt godt, sa Ole Martin, og refererte til en av dagens tekster – fra skapelsesberetningen. Gud skapte, og så at det var godt. Han skapte mennesket i sitt bilde, og alt var fortsatt godt. Men så skjedde det noe mellom Gud og mennesket. Forholdet ble «forurenset» og det varte helt fram til Jesus-hendelsen. En slik «forurensning» kan vi også oppleve i egne liv og vårt forhold til Gud, sa Ole Martin – og illustrerte det gjennom det vi vel kan kalle en «praktsik lignelse». Riktig nok ikke hentet fra Bibelen, men heller en lærebok i kjemi.. (Men kjemien er også en del av skaperverket.)
Ole Martin tok en mugge med friskt, rent og klart vann (fra Jonsvatnet, Trondheims drikkevannskilden og landets beste drikkevann?) og helte det over i en glassbolle. Og han så at det var godt og rent. Men fra en liten flaske helte han en veske opp i vannet som farget det lillabrunt, skittent og heslig. Slik var forholdet lenge mellom Gud og mennesket, men Gud fant til slutt en løsning; hans sendte Jesus for å rense opp i forholdet, og hele menneskeheten fikk del i samme ord som røveren på korset – du skal få bli med meg til paradis. Komme «hjem» til Gud.
Ole Martin fant også en løsning. Han stakk et kors ned i det forurensede, misfargede vannet og rørte om – og se! Vannet ble helt klart igjen! Han prøvde å helle oppi mer fargestoff, men vannet forble like klart – så lenge korset lå oppi glassbollen. ( Her får eventuelle lesere i villrede repetere sine kjemikunnskaper; et godt tips er å sjekke salts innvirkning på jodoppløsning i vann… )
Gud har stadig mer å gi oss og tilføre oss, sa Ole Martin og brukte et annet aktuelt bilde: de nærmest kontinuerlige, automatiske oppdateringene av mobiltelefoner og dataprogrammer. Gud «oppdaterer» oss også – med sin nåde og kjærlighet.
«Everybody needs some L-O-V-E» – og ingen kjærlighet matcher Guds.
Den flotte og godt besøkte høstoffer-familie-gudstjenesten var planlagt av Jon Løvland og menighetens ungdommer, og ble strålende ledet av Hannah (Burkeland) som er en av våre nye, aktive, unge medlemmer. Jon åpnet «kofferten» med et puslespill for barna – for å illustrere at vi er alle like og like viktige for Gud – selv om vi ser veldig forskjellige ut. Kirkebandet spilte, og lov/forsangsgruppa var godt «bemannet» – av flotte, sangglade, unge damer!
Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Wesleysalen med umiskjennelig metodistisk stemning og fellesskap!
—
Neste søndag har vi Internasjonal gudstjeneste hvor prekenen blir en dialog/samtale mellom Ernestina Osei og Ole-Einar Andersen. Etter gudstjenesten skal vi ha kirkekaffe/lett lunsj og oppfordrer folk til å ta med litt «kreativ» mat!
TRONDHEIM METODISTKIRKE 