“ Jeg har ofte lurt på hva John Wesley ville sagt om vår samtid; om flyktninger, fattigdom, grådighet og umoral – også i det norske samfunnet”, sa pastor Kjell Werner Rødder i en brennaktuell preken på dagens gudstjeneste, søndag 12 november. “ Jesus utfordret makthaverne og avdekket deres urettferdighet og falskhet. Det gjorde vår kirkefar John Wesley i sin samtid, og det må kirken og vi våge å gjøre i dag”, sa pastor Rødder.
På dagen 242 år etter at John Wesley (12. November 1775) i en preken med tittelen ”National sins and Miseries” tok et oppgjør med sider av sin samtids politikk og samfunnsforhold som slavehandel, arbeidsledighet og fattigdom, rettet pastor Rødder søkelyset mot dagens (norske) flyktning/asylpolitikk, internasjonal menneskehandel, den skrikende skjevfordelingen av verdens ressurser, og den ferske avsløringen av ”Paradise paper” som sine eksempler.
Gudstjenesten med temaet ”Det moderne slaveri” var planlagt, og ble ledet, av to av menighetens ungdommer, Ellisiv Sivertsen og Henriette Larsen Strømme. Og den ble en en meget aktuell start på vårt overordnede november-tema: ”Hellighet – utopi eller et ufravikelig must?” Per Anders Mortensen (piano) ledet en trio som spilte strålende. Vi hadde også besøk av 10 elever fra videregående skole som etter gudstjenesten fikk stilt sin nysgjerrighet om Metodistkirken i en samtale med pastor Rødder.
Kirken må utfordre makthavere
(Her følger et referat av pastor Rødders brennaktuelle og utfordrende preken. Det er ganske langt, men anbefales!)
En lydfil med sitat fra en av Wesleys prekener mot slaveriet, innledet pastor Rødders preken:
“Give liberty to whom liberty is due, that is, to every child of man, to every partaker of human nature. Let none serve you but by his own act and deed, by his own voluntary action. Away with all whips, all chains, all compulsion. Be gentle toward all men; and see that you invariably do with every one as you would he should do unto you.»
– Wesley var sterkt engasjert i kampen mot slaveriet. Han angrep både slavehandelen og slavehandlerne (som var big business for England) , og tok til orde for boikott av varer som var avhengig av slavehandelen. Dermed utfordret Wesley sterke krefter i politikk, næringsliv og samfunn, påpekte pastor Rødder.
– Temaet for Wesleys prekener kunne skremme og provosere. Han la ikke fingrene i mellom. Han var ofte meget konkret og påtalte ”umoralske, korrupte og onde handlinger” som han mente var ”opphavet til all elendighet, synd, lidelse og fattigdom”, sa Rødder.
I dag ville løssalgspresse og sosiale medier gått av skaftet, og han ville sikkert blitt angrepet for å misbruke prekestolen for politiske formål. Men Wesley tok alltid utgangspunkt i fakta. Han brukte tid på å beskrive aktuelle forhold før han belyste situasjonen med bibelens og kjærlighetens alternativ, understreket Rødder som ikke la skjul på at han var imponert av Wesleys mot.
16 års liv i to koferter?
”Jeg har ofte lurt på hva John Wesley ville sagt om vår samtid; om fattigdom og flyktninger, om grådighet og umoral – også i det norske samfunnet”, sa pastor Rødder og ga noen konkrete eksempler:
– Flyktningmottaket i Haugesund er nettopp nedlagt og beboerne ble tvangsflyttet. ”Dere får bare ta med dere to kofferter”, var beskjeden flyktningene fikk. Noen av dem hadde bodd i Norge i 16 år! Hvordan pakker man ned 16 års liv i to kofferter – selv om de har levd på sparebluss?, spurte Rødder.Noen av de som måtte reise, kjente han og fru Jorunn spesielt godt. De var statsløse flyktninger, med seks års botid i Norge.
– De har søkt tre ulike land om å få komme tilbake. Ingen vil ta imot dem, men norske myndigheter tror de lyver. De lever i fattigdom på et eksistensminimum. Rett nok i fri bolig, men uten rett til å arbeide eller til skolegang og sterkt begrenset bevegelsesfrihet. De må søke myndighetene om lov til å forlate bostedet så de lever i en slags husarrest. Livet er satt på vent. Dette skjer i Norge i dag. Jeg orket ikke se dem av gårde på bussen, sa en beveget pastor Rødder.
Er dette rettferdighet?
En annen gruppe flyktninger/asylsøkere han spesielt nevnte, var voksne/eldre enslige kvinner. På norske asylmottak bor det i dag, ifølge UDI, 62 enslige kvinner over 50 år med endelig avslag på sin søknad om asyl. Deres botid på mottak i Norge varierer fra seks til 18 år. Til livsopphold får de utbetalt 1.828 kr pr måned. De har kun rett til akutt helsehjelp og trekking av tenner. I 2011 ble skattekortene inndratt, og de mistet muligheten til å arbeide.
– Er det dette vi kaller rettferdighet i Asylpolitikken? Kan Norge fortsette, vedstå seg et så inhumant menneskesyn som behandlingen av denne gruppen asylanter gir uttrykk for? Landets øverste ledelse må en gang for alle ta ansvar for å endre deres uverdige livssituasjon, insisterte Rødder.
Oktoberbarna
Pastoren trakk også fram den aktuelle diskusjonen om ”oktoberbarna”. I 2015 kom mange barn, umyndige flyktninger fra Afghanistan. Mange av dem hadde vært på flukt i årevis, gjennom mange land, I de fleste landene ble ungdommenes status som papirløse viktigere enn statusen som barn med helt klare krav til beskyttelse under FNs Barnekonvensjon. De ble fengslet ofte uten tilgang til verge, advokat, helsepersonell, tolk eller noen form for psykososial støtte.
– De har sett at venner ble skutt. De har opplevd forlis på Middelhavet og sett andre barn drukne. Disse mindreårige barna hadde store traumer å slite med da de ankom Norge, vårt trygge land, sa pastor Rødder. Her fikk de midlertidig opphold. De fikk venner, begynte i skole, ble vist omsorg og varme og lærte språket vårt.
– Men nå skal de endes tilbake fordi de blir myndige. Det ble altså bare en midlertidig lykke. De har fått avslag på sin klage over UDIs utvisningsvedtak. Den norske stat vil før jul sende dem tilbake til Kabul, fordi de angivelig fyller 18 år. Mange av dem har aldri vært i Kabul før. Der vil de være alene. Uten familie som tar imot dem. Det som venter, er stor fare for forfølgelse og død.
– Er dette human behandling av mennesker? Våre politikere synes å mene det, eller kanskje er det frykten for signaleffekten som veier tyngst?
Menneskehandel
– Mange land har store utfordringer knyttet til arbeidsledighet, manglende muligheter til skole og utdanning, dårlig utbygde sosiale velferdsordninger og manglende likestilling. Store forskjeller mellom fattige og rike land, kombinert med en restriktiv flyktning- og asylpolitikk og få muligheter til legal arbeidsimmigrasjon i de vestlige landene, bidrar til å gjøre grupper av menensker sårbare for kommersiell utnyttelse. Den kan ha form av tvungen prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid, slaveri eller slaveriliknende praksis, og fjerning av organer som selges.
Grådighet og fattigdom
– I årtier har vi snakket om en mer rettferdig fordeling av verdens resurser uten å få det til. Grådighet og egeninteresse står fortsatt i veien for gode løsninger. 2000 milliarder undras skatt hvert år på verdensplan Offentliggjøringen av ”Paradise paper” har satt nytt fokus på skatt og fordelingspolitikk..
– Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom handler om mer enn å ha for lite penger. Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve et verdig liv.
Kirken må påtale urett
– Hva er dette? Et politisk foredrag?, spurte Rødder etter å ha gitt disse eksemplene. Hans svar var et klart ”Nei”.
– Kirken skal ikke gi de politiske løsningene, men har en soleklar oppgave og plikt til å påtale åpenbar urettferdighet i våre samfunn, og ta de svakestes side når menneskeverd, menneskeretter og menneskers integritet krenkes, sa pastor Rødder.
Han understreket det genuint metodistiske i formelen ”hellighet i hjerte og liv”. Vi forkynner både en åndelig og en sosial hellighet – og frelse. Evangelisering og diakoni. Kjærlighet til Gud og til vår neste er to side av det å være Jesu disipler. Det er vår wesleyanske arv.
– Jesus var selv flyktning i Egypt de første årene av sitt liv, sa pastor Rødder. Da han begynte sin tjeneste, talte han i synagogen i Nasaret og leste teksten fra Jesaja 61:1-2
» Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren. «
– Dette var Jesu programtale. Han møtte mennesker i landsbyene, han så deres behov. Han utfordret makthaverne og avdekket deres urettferdighet og falskhet. Også i dag må kirkens ledere si fra og utfordre de rike og mektige, sa Rødder. Snart 2000 år senere betror Jesus fortsatt oss, kirken/de kristne, til å fortsette hans arbeid – tross alle våre nederlag og feil.
– Å vite hvor mye vi er elsket, verdsatt og betrodd av ham – bør forandre måten vi ser på oss selv og de omkring oss. Kirkens oppgave og rolle er å fortsette Jesu arbeid ved å forkynne evangeliet, bibelforståelse og utføre sosialt arbeid. Jesus utruster oss stadig med den hellige ånds kraft. Kirken har en avgjørende rolle.
– Vi er Guds ”utviklingsarbeidere” fordi hans velsignelse til en verden i nød går gjennom oss, sa pastor Kjell Werner Rødder.
(prekenreferat v/ Ole-Einar Andersen og manus)
TRONDHEIM METODISTKIRKE 