”Jeg er for konservativ for de liberale og for liberal for de konservative”, svarer biskop Hans Växby når vi utfordrer ham til å plassere seg selv teologisk. Den pensjonerte biskopen som kommende helg besøker Trondheim Metodistkirke, mener ”öppenhet och generositet” bør være kjennetegnet på en levende (united) metodistmenighet.
Biskop Växby vil både undervise om metodismens grunnverdier (lørdag) og preke på vår internasjonale gudstjeneste søndag. To anledninger som ingen som er glad i, eller nysgjerrig på, kirken vår bør la gå forbi seg!
Hans Växby (73) kommer opprinnelig fra Nässjö i Småland i sør-Sverige. Han er utdannet metodistprest ved Øverås teologiske seminar i Gøteborg (hvor han dessuten var studiekamerat med vår pastor Kjell Werner Rødder!)
Växby har vært menighetsprest i Sverige og Finland, og har tjent som en meget avholdt biskop også for Norden og Baltikum i 12 år (som er maksimum) fra 1989 til 2001. Da gikk Hans tilbake til tjeneste som menighetsprest og var andrepastor i den svensk-finske metodistkirken i Helsingfors hvor hans kone Kaikka var førstepastor. Men i februar 2005 ble han valgt til biskop for andre gang, og var biskop for Eurasia (inkludert Russland) ut 2012. Hans kjenner seg hjemme overalt, for «innför vår Herre er vi alle smålänninger», sier han.
Han er gift med finske Kaikka som også er (pensjonert) metodistprest. De har to sønner, Anssi og Henri, og tre barnebarn.
Foran Trondheimsbesøket, som han gleder seg til, har Hans (og han vil helst være på fornavn) stilt opp til et intervju for hjemmesiden vår.
– Hvordan/hvorfor ble du metodist og prest?
– Jeg vokste opp i en familie hvor pappa var en tenkende ateist, og mamma en tidligere pinsevenn. Men mamma var blitt utestengt fra menigheten hun gikk i, da hun i sin ungdom var kjæreste med en ikkekristen gutt. Mamma beholdt sin tro, men var uten noen menighetstilknytning. Hun gikk bare i kirken ved helt spesielle anledninger, forteller Hans.
Og noe som var spesielt den gangen, var at metodistkirken i Nässjö var fullsatt søndag etter søndag til en samling som ble kalt ”En timma av sång”.
– Den 13. November 1957 var det folkeavstemning i Sverige (om den offentlige pensjonsordningen, red.anm). På en eller annen måte hadde mamma fått overtalt pappa og meg til å bli med til Metodistkirken på vei til stemmelokalet. I den kirken fantes en glede og sjenerøsitet som tok tak i meg, og fredagen etter spurte jeg en klassekamerat om å få bli med ham på Junior-møte i Metodistkirken. Et halvt år senere hadde jeg kommet fram til at jeg hørte hjemme der, og hos Gud, og jeg sto foran alteret og bekjente min tro på Jesus Kristus som Herre og Frelser. Det viste seg også å bli noe jeg innrettet hele livet mitt etter, sier Hans.
– Hva gjør kristen tro relevant og viktig for mennesker i dagens samfunn i 2017?
– La meg svare for min egen del, for noe av det tror jeg også kan være tilfelle for alle mennesker:
* en tolkningsramme som gjør vår vanskelig forståelige verden mulig å leve i
* en mulighet til å få kontakt med den Gud som skapte meg
* en frihet til å kunne møte morgendagen med blanke ark
* en sammenheng hvor jeg kan finne en meningsfull oppgave
– Hva er etter din mening metodismens største gave/bidrag til kristenheten?
– Bevegelsen som startet i England på 1700-tallet, og som fortsatt pågår, innebærer at mennesker våger å tro at Gud ”kan gjøre mer mer synden enn bare å tilgi den”, sier Hsn og siterer teologen Sangster.
– Hva bør kjennetegne en levende (united)metodistmenighet?
– Åpenhet og generøsitet.
– På en tabloid skala fra konservativ til liberal – hvor vil du plassere deg selv?
– For de konservative er jeg for liberal, og for de liberale er jeg for konservativ.
– Du er pensjonert (emeritus) biskop. Hva er spesielt med biskopstjenesten – og hva er din beste opplevelse?
– Det er ikke noe spesielt med å være biskop. Jeg er metodistpastor, det er min identitet, og kirken min har i noen år betrodd meg oppgaven å være biskop. Noe av det fineste som har hendt meg er når noen etter en preken har sagt : ”jeg skjønte hva du sa!”
– Det er store spenninger innen United Methodist Church. Frykter du reelt en splittelse av kirken? Hva er evt en mulig vei videre i enhet?
– Som pensjonert biskop har jeg ikke hatt mulighet til å følge med i det som skjer innen Biskopsrådet og har dermed ikke vært tett nok på de aktuelle spenningene i kirken internasjonalt. Men min inderlige bønn er at vi skal kunne fortsette å være en (1) kirke, understreker Hans.
– Har du en favoritt-salme/sang – og hvorfor den?
– Göte Strandsjös «Som när barn kommer hem om kvällen och möts av en vänlig famn. Så var det för mig att komma till Gud. Jag kände att där hörde jag hemma.» Jeg velger den, fordi den sangen forteller ”min story”.
– Hva med et favoritt bibelvers/bibelfortelling – og hvorfor den?
– Det må bli Filipperberevet 1:6: «Och jag är övertygad om att han som har börjat ett gott verk i er också ska fullborda det till Kristi Jesu dag.» (”Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag”.) Det verset uttrykker min dypeste tro og overbevisning, sier Hans.
– Har du noen spesielle interesser/hobbyer – og hvorfor disse?
– Musikk, svarer Hans kontant. Nest etter Guds Ord finnes ingen ting som kan forene oss sterkere med den evige verden enn musikken!, erklærer han og referer blant annet til Martin Luthers musikteologi.
(red.anm: Luther snakket, på samme måte som Växby, om et sterkt slektskap mellom Guds ord og musikken. ”Alt i alt, nest etter Guds eget ord er musikkens edle kunst den største skatt i denne verden”, sa Luther. Han oppfattet musikk og teologi som uatskillelige størrelser, og hadde dessuten tro på musikkens egenverdi. Den talte til menneskets hjerte, den inspirerte, oppglødet, ga ro og styrke. Salmesangen som Luther ga framtredende plass i sin reformerte messe (Deutsche Messe) fikk innflytelse på langt utover kirkens indre liv. )
Det skal også nevnes at det fortelles om biskop Hans at han ikke bare er sterkt interessert og glad i musikk (masse forskjellig), men han kunne angivelig også spille på hvilket som helst musikkinstrument han fikk mellom hendene.
– Hvilke forventninger har du til besøket i Trondheim og møtet med Trondheim Metodistkirke?
– At jeg får dele noen øyeblikk i Guds pågående prosess med menigheten og de mennesker den er satt til å tjene, sier biskop Hans Växby.
Og vi Trondheimsmetodister gjør neppe bedre valg/prioritering førstkommende helg enn å følge biskop Hans og hans undervisning og forkynnelse! (Mer informasjon om helgens program kommer etter hvert i kirkekalenderen!)
—–
TRONDHEIM METODISTKIRKE 