Å juleverksted med din glede

26 møtte opp til juleverkstedet sist søndag som var 1. søndag i advent. Med stor iver og i godt adventsfellesskap på tvers av generasjoner, ble det produsert julepynt/gaver som vil skape juleglede, om ikke akkurat i «de tusen hjem», så i alle fall noen heldige utvalgte! Og førstkommende søndag (10.12) er det familiegudstjeneste med Lucia-innslag!

Juleverkstedet er blitt en fin tradisjon og del av Trondheim Metodistkirkes adventfeiring. Årets verksted ble innledet med lystenning og sang av «Nordnorsk Julesalme» (årets faste adventssalme i menigheten) og «Lys imot mørketida» – begge flotte, jordnære salmer av Trygve Hoff. Du finner teksten til begge nederst i denne artikkelen.

Sissel Ødegård Andersen var også i år primus motor for verkstedet, sammen med Sylvi Larsen Strømme og Anne Jorunn Midtkil. De hadde forberedt en rekke ulike ting som kunne lages, tilpasset både alder og fingerferdighet! Kreativt, trivelig og meget vellykket! Godt jobba!

LYS IMOT MØRKETIDA

Det kvile ei natt over landet i nord,

Husan e små der kor menneskan bor.

Men tida e travel i karrige kår,

rokken han svive og vevstolen går

Det leve i løa, i naustet og smia

Et lys, et lys, et lys imot mørketida

Snøen ligg tung over frossen jord

ute står mørket om fjell og om fjord

vår herre gir livberging, søtmat og sul

når døgnan sig fram imot advendt og jul

så støpe vi lys midt i hardaste ria

et lys, et lys, et lys imot mørke tida

Dagen e borte og natta e stor

men i mørketidslandet skal høres et ord

ei sol som skal snu så det bære mot dag

om folk som skal samles til helg og til lag

på veien mot Betlehem bære Maria

et lys, et lys, et lys imot mørketida

NORDNORSK JULESALME

Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.

Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand.

Verg dette lille du ga oss den dagen du fløtta oss hit.

Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit.

 

Vi levde med hua i handa men hadde så sterk ei tru.

Og ett har vi visserlig sanna: Vi e hardhausa vi, som du.

Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å karre oss frem

mot lyset og adventstida, d’e langt sør te Betlehem.

 

Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor.

Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.

Du ser oss i mørketids landet, du signe med evige ord.

Husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord.