– Tenk på alle Jesus delte måltid med, mennesker som var utstøtt av en eller annen grunn. Måltidet blir en bekreftelse på at de er tatt inn i varmen hos Jesus , et tegn på vennskap og fellesskap. Ikke bare nattverden, men også kirkekaffen, handler derfor om vårt forhold til Gud, sa pastor Hilde Marie Øgreid Movafagh på gudstjenesten i Trondheim Metodistkirke søndag 18. mars.
Vi var godt over 50 tilstede på gudstjenesten som også var årets «våroffer-gudstjeneste». Ingerid Marie L. Hoggen ledet, og Takako Ueno var organist.
– Brød i en eller annen form er grunnleggende mat i alle kulturer, og spiller ikke minst en viktig rolle i jødisk og kristen tradisjon, sa pastor Hilde Marie i prekenen som hadde temaet «Brød i bibelen – brød i verden».
Et av «brødundrene» Jesus gjorde, var omtalt i en av søndagens tekster: Flere tusen mennesker var samlet for å høre Jesus tale. De hadde ikke mat. En gutt kom med 5 brød og 2 fisk og lurte på om kanskje det kan være til hjelp.
– En tolkning av den historien er at når først delingen begynte, var det flere som delte seg i mellom. Da ble det nok til alle og vel så det, sa Hilde Marie. – Jeg vet ikke, men enten underet var at når vi deler så blir det faktisk mer, eller at når vi deler blir det nok, så handler det om Guds omsorg, men også om vår omsorg for hverandre, understreket hun.
Nåde og kjærlighet
I andre bibelfortellinger er Jesus selv brød, «livets brød». Når noen jøder i Johannes 6:35 trekker fram mannahistorien fra 2. Mosebok og lurer på hav Jesus har å by på i forhold til Moses, påpekte Jesus at det ikke var Moses som ga folket manna, men Gud, og sa videre: «Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Når folket ber om å få dette brødet svarer Jesus : «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
– Manna eller brød handler da plutselig ikke bare om mat, men at det vi trenger gis oss fra Gud, og at vi trenger Jesus, sa Hilde Marie. – Vi trenger en gudsrelasjon. Vi trenger å være elsket og tatt vare på. Vi trenger å høre til. Vi renger nåde og kjærlighet.
– Brødet får symbolisere dette, sa hun og her kommer inn i bildet – hvor vi helt konkret tar imot Guds nåde. Vi tar imot brød og vin, som tegn på at vi tar imot Jesu kropp og blod . Vi tar imot Jesus når vi feirer nattverd.
– Det kommer ikke bare til uttrykk i nattverden, men på kirkekaffen også. Tenk på alle Jesus delte måltid med, mennesker som var utstøtt av en eller annen grunn – måltidet blir en bekreftelse på at de er tatt inn i varmen hos Jesus – måltid blir et tegn på vennskap og fellesskap, understreket Hilde Marie. Brød er brød, men også mer enn det. Brødet, og måltidsfellesskapet er et symbol på alt det vi tar imot fra Gud, sa hun.
Guds omsorg
I prekenen viste Hilde Marie til en rekke eksempler på brødets betydning i kristen og jødisk tradisjon.
Som da israelsfolket måtte forlate Egypt så raskt at de måtte bake usyret brød, ugten gjær, fordi de ikke hadde tid til å la brødet heve. Og bestemmelsene om skuebrødet, det hellige brødet som lå framme på tempelalteret hele uken. Og om det første brødet i hver brødbakst som skulle gis som offergave; det vil si mat til de som jobbet i tempelet og kanskje gitt videre til fattige og sultne.
Hun minnet oss også om noen av brødhistoriene i Bibelen, som handler om at Gud har omsorg for det vi trenger. Som da israelsfolket i ørkenen klaget og ønsket seg tilbake til kjøttygrytene i Egypt, og Gud lot det «regne brød (manna) ned fra himmelen» . Men folket fikk streng beskjed om bare å sanke én dagsrasjon omgangen. De skulle ikke hamstre og være grådige.
Sammer tanke finner vi midt i «Fader Vår»; en bønn om «vårt daglige brød». Mat for dagen, ikke resten av uka eller måneden, sa Hilde Marie og stilte et selvransakende spørsmålstegn ved eget kjøleskap og fryser som til stadighet bugner av mat….
Og da han ble fristet til å gjøres steiner om til brød, svarte Jesus (Matteus 4:4) at «mennesket lever ikke av brød alene».
– Brød/mat er viktig, men gudsrelasjonen, det å leve i Guds omsorg er viktigere, sa Hilde Marie.
Brød skal deles
Enken i Sarepta (1.Kong 17) brukte melrester og en oljeskvett til å bake et siste brød til seg selv og sin sønn. Men på oppfordring/utfordring fra profeten Elija, gir hun det istedet til ham. Et tillitsfullt vågestykke, men etter det manglet hun aldri mat. Krukken ble aldri tom. En sterk historie om som handler om å dele, selv om man har lite, sa Hilde Marie.
Hun viste også til en merkelig lov, blant mange andre merkelige lover, i 3. Mosebok 19.9-10 hvor det står: «Når dere høster inn korn i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke sammen. På vinmarken skal du ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke dem som er falt ned. Du skal la dem være igjen til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud.»
Slik skulle bonden, som hadde mye, sørge for at også de som ikke hadde noe, fikk. Fattige kunne høste kornet ytterst langs åkerkanten, og samle korn og vindruer som var falt/mistet på bakken. Samme tanke ligger bak definisjonen på «den rette faste» i Jesaja 58:6: «Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.»
Utfordrende og ransakende – også i fastetiden 2018 som vi fortsatt er inne i – og for en menighet som kunne gå ned i Wesleysalen og sammen dele et bugnende kakebord etter lørdagens bakekurs…
TRONDHEIM METODISTKIRKE 