TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører
" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "
Gudstjeneste med stor betydning
Trondheim menighet er ikke stor, men det vi måtte mangle i kvantitet tar vi igjen på kvalitet, engasjement, innsatsvilje og godt fellesskap på tvers av alle generasjoner! Søndag 8. april ble det bevist igjen, da student Sunniva Elise Lystrup hadde ansvaret for en tankevekkende og utfordrende gudstjeneste.
Med spørsmålet «Hva betyr Jesu liv, død og oppstandelse for oss – i dag?» som tema, fikk 34 frammøtte oppleve en meget gjennomtenkt, gjennomarbeidet og flott gjennomført gudstjeneste. Ekte, personlig og troverdig!
En firedelt preken ga liv og variasjon til gudstjenesten. Prekenen inneholdt både Sunnivas egne tanker og refleksjoner (blant annet «Jesu liv er det mest innflytelsesrike som er levd» ), et klipp fra filmen «The Passion of Christ», duet/fellessang av Hans Inge Fagerviks «Thomas’ sang» ( gjengitt i sin helhet på slutten av denne artikkelen) og innlegg fra fire av menighetens medlemmer. Det var pensjonistene Asbjørn Stjern og Sissel Johansen, og ungdommene Erik André Reime og Ellisiv Sivertsen som svarte på spørsmål fra Sunniva om hva Jesu oppstandelse betyr for dem i deres liv.
Per Anders Mortensen spilte flygel og hadde med seg et par strålende «band-medlemmer» på bassgitar og trommer. Flott innsats av lovsangsgruppa også!
THOMAS’ SANG
Vi satt for stengte dører, Elleve menn i lag
men vi følte oss så immari aleina.
Jesus han var død nå, gav seg uten slag
ingen sa ett ord, vi satt der som forsteina.
Men da hørtes raske fottrinn og banking på vårres dør
Og Maria Magdalena storma inn og ropte «Hør»!
Han leve, han leve, han leve.
Jesus er stått opp igjen!
Han e ikkje lenger i grava
no har æ møtt frelseren!
Han leve og æ skal få lov til å gå med beskjed
om at Jesus han lever fremdeles i dag,
det e ikkje tvil om det!
At grava den va tom, ja, det va greit nok det
men oppstått, nei det virka førr utrulig.
Æ ville gjerne tru det, men syns æ måtte se
det hele verka nesten så umulig.
Men da sto han midt i blant oss
og sa «Thomas, det e mæ,
kom kjenn på såran mine,
hvis det kan hjelpe dæ».
Han leve, han leve, han leve.
Jesus er stått opp igjen!
Han e ikkje lenger i grava
no har æ møtt frelseren!
Han leve og æ skal få lov til å gå med beskjed
om at Jesus han lever fremdeles i dag,
det e ikkje tvil om det!
(Hans Inge Fagervik 1982)
