«Det er viktig for meg å ha et «jeg – du»- forhold til Jesus og et helhetssyn på livet i troen på Gud som skaper.» Han som sier det, er Lars-Erik Nordby (65) som fra 1. august blir Trondheim menighets nye pastor – i 30% stilling. Teologisk plasserer han seg «sentrum-venstre», og mener kirkens største utfordring i dagens Norge er å være relevant og våge å ta ansvar.
– United Methodist Church er en internasjonal kirke med erfaringer som både minoritets- og majoritetskirke. Vi er vant til å ta ansvar for samfunnet. Vi har en teologi med vekt på nåden, både som gave og kraft i hverdagen. Vi har med oss en forpliktelse til å bygge broer mellom kirkene, sier Nordby til hjemmesiden vår.
(mellomtittel) Inkluderende kirke
– Kirken vår, (UMC) er inne i en alvorlig krisetid, med store indre spenninger knyttet til homofilispørsmålet. Hva er ditt syn på den saken/problemet og tror du vi fortsatt vil ha en UMC etter den ekstraordinære generalkonferansen i 2019?
– Jeg var delegat på Generalforsamlingen i 2004. Der stemte jeg, som den første fra Norge, for at kirken skal ha et inkluderende syn i denne saken, forteller Lasse. Samtidig er det ikke min legning å stå på barrikadene, fortsetter han.
– Jeg er opptatt av at våre fellesskap skal være inkluderende, og at vi må kunne leve med ulike syn. Mitt mangeårige vennskap, også med konservative kristne, har lært meg å respektere deres alvorlige overbevisning. Samtidig må vi alle huske på at menigheten ikke er et vennesamfunn, men en familie; vi er søsken i troen. Venner velger man, familien må vi leve med om vi er aldri så uenige, understreker Lasse som tror og håper at kirken består etter 2019 dersom sentrumskreftene tar ansvar. – Men det kan nok bli avskallinger på begge sider, tror han.
(mellomtittel) Fullstendig overrasket
Lars-Erik, eller «Lasse» blant venner og dermed for Trondheim Menighet, avslutter til sommeren sin 20 års tjeneste som forstander ved Betanien i Oslo for å bli afp-pensjonist. Men han er fortsatt innstilt på å gjøre en jobb i og for kirken.
– Da tilsynspresten ringte, tenkte jeg at hun kanskje hadde noen småoppdrag rundt i Østfold til meg. Da hun lanserte Trondheim, ble jeg fullstendig overrasket, og syntes det hørtes umiddelbart veldig spennende ut. Etterpå har jeg nok også tenkt «hva er det jeg gir meg ut på nå»?, medgir Lasse.
Han har ingen direkte programerklæring for jobben i Trondheim, men ønsker først å sette seg ned med menighetsrådet og i fellesskap finne ut hva han og menighet kan gjøre sammen. – Dette må jo være en overgangsstilling hvor vi utforsker mulighetene for at menigheten kan få en egen bofast prest igjen, mener Lasse.
I studietiden på kirkens teologiske seminar i Bergen, bodde han et år hos Erna og Einar Anker Nilsen og hørte mye om deres tid i Trondheim. – Senere har jeg også hatt gleden av å lese boken om menighetens spennende historie. I tillegg har jeg i tiden jeg var styreleder og senere konsulent i Norges Kristne Råd hatt kontakt med det økumeniske livet i Trondheim.
For et par år siden var jeg foredragsholder på et seminar om dåpen i Pilegrimsgården, og pilegrimsprest Einar Vegge tok oss med på en spennende byvandring som også gjorde inntrykk, forteller Lasse som også har «lest seg opp» via menighetens hjemmeside.
(mellomtittel) Teologi i stedet for realfag
Og da er det høy tid med en «selvangivelse»: Lars-Erik Nordby ble født i Moss i 1953, og er gift med Toril. De bor i Moss, i Torils barndomshjem. Parets eneste barn, datteren Kristine, er frilans skuespiller i Bergen og hun har gitt Lasse og Toril tre barnebarn.
– Kan du gi oss hovedlinjene i din livs- og troshistorie?
– Jeg vokste opp i en metodistfamilie som på den ene siden var vel forankret i den østfoldske legmannstradisjonen, og på den andre siden hadde røtter blant «frie venner» og indremisjon i Råde. Jeg tror at det i familien var mer gjevt å være lokalpredikant enn prest, ler Lasse.
17 år gammel ble han lokalpredikant og trodde han skulle studere realfag. Men interessen for teologi ble vakt, og Peder Borgen og Einar Anker Nilsen lokket ham til seminaret i Bergen.
– I Bergen tok jeg kristendomskunnskap, sosiologi og livssynskunnskap. Etter hvert vokste prestekallet fram, og jeg har gjort tjeneste som prest på Mysen, sykehusprest ved Betanien i Bergen, prest i Fredrikstad, arbeidet i Norges Kristne Råd og de 20 siste årene har jeg vært forstander ved Betanien i Oslo. En periode hadde jeg også ansvaret for Metodistkirkens Seminar som samarbeider med Menighetsfakultet. Gjennom livet har jeg vært mye engasjert i økumenisk arbeid, blant annet i utformingen av avtalen med Den norske kirke, Nådens Fellesskap, forteller han.
– Min kone Toril spiller piano, de siste tjue årene mye firehendig sammen med kantoren i Hvaler, Ken Phillips. Det har gjort at jeg, som egentlig er ganske umusikalsk, også har fått innblikk i den mer musikalske delen av livet, sier Lasse.
(mellomtittel) Religionsdialog viktig
– Hva har dine mange år som forstander ved Betanien i Oslo gitt deg?
– Tiden i Betanien, både i Bergen og Oslo, har videreutviklet mitt syn på at kirken har en oppgave og tjeneste midt i verden. Vi er en del av samfunnet og må ta samfunnsansvar. De siste årene har jeg vært engasjert i etableringen av et prosjekt med 35 boliger på Furuset i samarbeid med Husbanken og FutureBuilt. FutureBuilt har som mål å bygge med vekt på klima og miljø, forteller Lasse.
– Hvorfor gir det mening for deg å ha et kristent livssyn?
– Troen gir meg en trygg forankring i livet. Det er viktig for meg å ha et «jeg-du»- forhold til Jesus og å ha et helhetssyn på livet i troen på Gud som skaper. Så får jeg håpe at Ånden også kan arbeide gjennom meg i sitt virke i kirken og verden.
– Du har engasjert deg i religionsdialog. Hvor viktig er livssyns- og religionsdialog i dagens norske samfunn?
– Helt essensielt. Vi må alle bidra til å gjøre Norge til et godt og trygt sted å leve i fremtiden på tvers av religions- og livssynsgrenser. Her er dialogen og det praktiske livet sammen med våre nye naboer viktige redskaper. En periode var jeg med i samtalegruppen mellom Islamsk råd og Mellomkirkelig råd som representant for Norges kristne råd, og det ga meg mye, understreker Lasse.
– Hva er kirkens største utfordring i møte med dagens samfunn/mennesker (primært i Norge)?
– Å være relevant og våge å ta ansvar.
– Hvordan vil du plassere deg selv teologisk i dag på den tabloide skalaen konservativ – liberal?
– I dagens språkbruk kan vi vel si at jeg er «sentrum-venstre» som så mange av generasjonen som vokste opp etter 1968. I gamle dager ville man kanskje kalt meg fredsliberal. (Med strek under «freds»! , presiserer Lasse – og den har han fått!)
– Hvis du ikke var metodist, hvilket kirkesamfunn ville du da valgt?
– Antagelig vil jeg vært med i Den norske kirke. Der er det jo også rom for de fleste!
(mellomtittel) Økumenikk og kirkehistorie
– Har du noen personlige interesser og hobbyer?
– For meg har det vært nært knyttet til mitt kirkelige engasjement. Jeg er spesielt interessert i økumenikk og kirkehistorie. Det er nok også årsak til at tilsynsprestens spørsmål om jeg ville gjøre tjeneste i Trondheim vakt en slik umiddelbar gjenklang hos meg. Trondheim er jo byen hvor dette står sentralt.
– Når ser vi deg første gang i Trondheim?
– Jeg har siste styremøte i Betanien 7. juni. Etter det er jeg klar til å møte menighetsrådet i Trondheim, men formelt starter jo ansettelsen som alltid i Metodistkirken, 1. august. Det er klart at 30 prosent ansettelse og bosted i Moss, byr på utfordringer, muligheter og rom for alle. Jeg kommer jo ikke til å være i Trondheim hele tiden. Slik vi metodister tenker kirke og menighetsarbeid, må vi dra lasset sammen; pastor, eventuelt andre ansatte – og legfolk , understreker Lars-Erik «Lasse» Nordby som med stor spenning og forventing ser fram til møtet med Trondheim menighet.
Og hjemmesiden understreker: 30% stilling, men 110% velkommen skal han være!
TRONDHEIM METODISTKIRKE 