Å ta imot en ubetinget kjærlighetserklæring kan ta pusten fra noen og enhver, sa pastor Kjell Werner Rødder i sin preken søndag 29. april. Gudstjenesten hadde temaet «Grenseløs kjærlighet» og understreket det faktum at vi av Gud er elsket hinsides all rimelighet, utover all forstand.
Gudstjenesten samlet over 30, og pastoren var assistert av en av årets konfirmanter, Aleksander. Stephanie og Hannah hadde søndagsskole, og Takako Ueno var organist.
Tekstgrunnlaget for prekenen var apostelen Filips møte med den etiopiske hoffmannen, slik det fortelles i Apostlenes gjerninger (8: 26-40), men startet med en pusteøvelse. – Sitter du godt?, spurte pastoren og fortsatte:pust dypt inn… og pust langsomt ut! Og en gang til: Pust dypt inn… hold pusten litt nå… pust langsomt ut.
Pust og tilbedelse
– Vi tar pusten vår for noe selvsagt og gitt, noe vi ikke engang tenker over at vi gjør, sa pastor Kjell Werner. Han beskrev hva som skjer når vi puster; vi trekker frisk luft ned i lungene og der tilføres blodet vårt surstoff som vi trenger for å leve. På utpust kvitter vi oss med et avfallsprodukt, karbondioksid. Så enkelt og livsviktig.
– Vi tenker bare ikke over det til daglig. Men om du har vært nær ved å drukne noen gang, slik jeg har, om du har hatt panikkangst, presset kroppen din til det ytterste eller blitt overmannet av sterke følelser, da vet du at pusten din påvirkes og du glemmer ikke den opplevelsen så lett, sa Rødder.
– Som det er med pusten vår, slik tror jeg også det er med vår tilbedelse, sa han. Det finnes bønne- og meditasjonsteknikker som nettopp tar utgangspunkt i pusterytmen. Vi bærer på en lengsel etter det som fjerner det som forgifter oss og gir oss pustebesvær. Vi lengter etter Han som gir oss pust og liv, håp og kjærlighet.
Hvor er Gud å finne?
Prekenteksten forteller om en mann som reiste den lange veien fra Etiopia helt til Jerusalem for å tilbe. Han bar altså på en lengsel. Det var viktig for ham å oppsøke Salomos tempel. Han tjenestegjorde ved dronningens hoff og vi forstår av teksten at han også var en lesekyndig mann. Siden han hadde tatt den lange reisen opp til Jerusalem må vi kunne anta at han tilhørte det sterkt jødiske miljøet i Etiopia. Han eide også en privat kopi av de jødiske skriftene. Så han var ingen hvem som helst.
– Leser vi teksten oppmerksomt blir vi var en tidløs spenning, påpekte pastor Rødder. Hvor er det rette stedet for tilbedelse? Hvor er Gud å finne? Hvor kan vi puste fritt, finne fred og glede?
Helt siden Kong Salomo hadde tilbedelsen funnet sted i Tempelet. Da kong David bygde sitt overdådige palass for seg og sine, innså han at også Gud trengte en ny bolig. Det gamle tabernakelteltet holdt ikke mål lenger. Så han ga oppdraget til sin sønn Salomo. Bare det beste er godt nok for Gud Herren.
Det er slik vi tenker også i dag. Det er reist så utrolig mange og vakre katedraler og kirker til Guds ære. Og om vi ikke drar opp til Jerusalem så går vi til kirken for å tilbe, vi går til Guds hus for å samles, for å synge, for å høre Ordet og altså for å tilbe Gud. Vår kirkefar John Wesley var også oppdratt i en slik fromhetstradisjon. For ham var det helt utenkelig at tilbedelsen enn si forkynnelsen kunne skje utenfor kirkens fire vegger. Men han ble overtalt til å tale i friluft. Det var der Wesley møtte massene, og det forandret kirken totalt. John Wesley tok kirken ut på markene, ved kullgruvene, på gatehjørnene overalt der folk var å finne. Budskapet om Guds kjærlighet kunne ikke begrenses.
– Vi finner noe av det samme spenningsforholdet i teksten, sa pastor Rødder. For når hoffmannen er på vei hjem fra Templet i Jerusalem, etablerer Gud et møtested på en øde ørkenstrekning nær Gasa.
Filip dukker opp, stiger opp i vognen, starter åndelig veiledning, forkynte Jesus for hoffmannen, og døpte ham. Pastor Rødder viste til at den nye norske bibeloversettelsen har utelatt informasjonen om at hoffmannen var evnukk. Han var kastrert, og dermed ingen trussel mot regenten all den tid han ikke ville være i stand til å bygge opp noen maktbase gjennom egne barn/familie. Men dette betød også at han i følge jødisk lov var rituelt uren. Tenk på hva det må ha betydd for ham å dra den lange veien opp til Jerusalem, sa Rødder.
Åndelig feltsykehus
– Spørsmålet til oss er hvordan vi kan se for oss kirken og menigheten i en postmoderne tid, sa pastor Rødder. Han lånte karakteristikken «åndelig feltsykehus» fra pastor Erik Andreassen i Misjonskirken som i et innlegg i Vårt Land oppfordret til selvransakelse blant norske menighetsledere. Andreassen stilte flere spørsmål ved jaget etter kirkevekst som har vært en trend i mange år, og ved megakirker med sterke ledere.
– Som troens folk skal vi først og fremst være Ordets og bønnens tjenere og ikke religiøse entreprenører, selv om det også trengs, sa pastor Rødder.
–Vi skal drive åndelig veiledning og skape steder hvor Guds kjærlighet blir synlig. Det gjelder å gå opp i vognen, slik Filip gjorde. Oppsøke mennesker og gjøre oss tilgjengelige for våre dagers marginaliserte, sa Rødder og minnet om visjonene Trondheim Menighet har satt for framtiden:
«Vi ser en Kristusengasjert menighet i vekst som har rom for alle og preget av størst mulig mangfold»
«Vi ser en utadrettet menighet som viser radikal gjestfrihet og nestekjærlighet og som betyr en forskjell for grupper og enkeltpersoner i Trondheim»
—
( Prekenreferatet er basert på pastor Rødders manuskript )
TRONDHEIM METODISTKIRKE 