– Gud er ingen lokal stammegud, men himmelens og jordens skaper og herre. En Gud for alle folkeslag. En Gud som er nær og bryr seg om alt og alle, sa vår nye pastor Lars-Erik Nordby i sin preken på samlingssøndagen 26. august. En preken hvor han også oppfordret menigheten til å være åpen for de anledninger Gud vil sende oss, og åpne kirkens dører.
Vi var over 40 tilstede på samlingsgudstjenesten som ble en flott start på det nye arbeidsåret. Samlingsgudstjenesten ble innledet med Wesleysalmen «Kjærlighet som ei har like». Senere sang vi «Raus og romslig er Guds nåde»,«Til himlene rekker din miskunnhet Gud»og «Vårt alterbord er dekket», før «I sing the grace of God within you» avsluttet gudstjenesten. (Den er forresten så fin at vi gjengir den i sin helhet på slutten av denne «reportasjen»)
Flere av menighetens legfolk var aktivt involvert i samlingsgudstjenesten. Takako fra Japan spilte orgel. Dagens bibeltekster ble lest av Diana fra Italia og Tamisha fra Antigua. Ernestina fra Ghana sang lovsang og assisterte ved nattverdsutdelingen. Synnøve fra Trondheim hadde «kofferten»/samtalen med barna. Nozawa fra Japan/USA (feltprest i US Marines) lyste velsignelsen og Ole-Einar fra Trondheim ledet. Og etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Wesleysalen hvor det var skikkelig samlings-summing rundt bordene.
Omsorg for alle
Pastor Nordby hadde valgt beretningen om innvielsen av Salomos tempel (1. Kongebok 8) som sin prekentekst. Han gjorde akkurat som prekentittelen signaliserte; fra det han kalte en «utrolig rik tekst» trakk han på en inspirerende og utfordrende måte linjene «Fra Salomos tempel til kirken på Lilletorget og videre ut i verden».
– Vi hører om hvordan Guds herlighet fyller templet, og hvordan den kloke Salomo forstår at Gud ikke er den lokale stammeguden som kanskje også noen i dag kan fristes til å tro, sa Nordby. – Salomo ser for seg at fremmede som kommer fra land langt borte, kommer for å tilbe himmelen og jordens Gud på dette sted. Gud er ikke lenger bare Israels Gud, men Gud for alle folkeslag! Siden Gud har skapt himmelen og jorden finnes det ikke noe eller noen han ikke har omsorg for eller bryr seg om, understreket pastoren og påpekte at begivenhetene i Salomos tempel viser seg å være aktuelle også i vår tid.
Vi er ikke universets herrer
Nordby viste til at Salomos innvielsesbønn ble svært så aktuell for mange gjennom den varme sommeren vi har lagt bak oss (se 1. Kongebok 8:35): – Også vi har jo nå opplevd at himmelen kan lukkes og det ikke kom regn. Vi kan til og med forstå at dette har med synd å gjøre, for mange undrer seg nå på om at dette er et resultat av vår grådighet og vår måte å utnytte Guds gode gaver på. Ja, hadde vi lest hele teksten ville også sett at Salomo vet at både hungersnød, pest, fiender og sykdom er reelle trusler som truer. Vi lever i en tid hvor vi er i ferd med å oppdage at vi ikke er universets herrer som med vår intelligens kan finne løsninger på alle farer som truer, men snarere føler vi en ny usikkerhet bre seg. Vi aner at også vi i vår tid trenger å omvende oss hvis ikke hele vår eksistens skal bli truet, Vi tåler ikke at gjennomsnittstemperaturen stiger mer, før hele klimabalansen rokkes, sa Nordby.
Tilfluktssted
Vår nye pastor knyttet også konkrete hendelser i Trondheim metodistkirkes historie til prekenteksten og Salomos innvielsesbønn hvor kongen inkluderte fremmede fra et land langt borte: «Når de kommer og ber vendt mot dette huset, da må du høre dem i himmelen der du troner , og gjøre alt det de roper til deg om!»
Trondheim menighet har ved flere anledninger vært villig til å åpne seg for de uventede utfordringene. Dette kirkehuset er blitt et tilfluktsted for de som trenger hjelp, et sted hvor Herren Gud selv har kunnet invitere inn de som trenger hjelp, sa Nordby og viste til det historiske samemøtet i februar 1917, til den hemmelige jødiske synagogen på kirkeloftet i 1941/42, innkvarteringen av tvangsevakuerte finnmarkinger i 1944, og kirkeasylet til muslimske Kosovo-albanere på 1990-tallet.
– Nå må kanskje også dere innrømme at ikke alt dette var en del av menighetens virksomhetsplaner, sa pastor Nordby, det var situasjoner som plutselig oppsto. Men noen var villig til å ta sjansen og åpne dørene slik at noen som trengte hjelp kunne si med salmisten: «Hvor elskelige dine boliger er, Herren Sebaot»og kanskje de også etter hvert kunne føye til: «Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg».
Og da blir det kanskje også vår oppgave som menighet å være åpne for de anledninger Gud selv vil sende oss, slik som det har vært ned gjennom historien. På den måten vil Guds ark ta bolig i blant oss, og Guds herlighet fylle templet på nytt. De som åpnet kirkedørene fikk både ubehageligheter og mye ekstraarbeid, ja de satte endog livet på spill. Jeg tror ikke at de der og da så at nettopp dette var det som brakte skyen med Guds velsignelse og nærvær, , men vi som kommer etter kan se hvordan deres mot og offervilje var det som åpnet for Guds fortsatte velsignelse, sa Nordby.
Her og nå – og i evigheten
– Men skal vi leve nær Gud, må vi åpne oss for hans nærvær. Vi som er her har erfart at Guds selv åpenbarte seg i Vår Herre Jesus. Gjennom ham har vi lært Gud å kjenne på en ny måte, sa Nordby og viste til dagens evangelietekst og Jesu preken over brødunderet som pekte fram mot nattverden hvor Gud gir seg selv til oss slik at vi kan få leve ved og i ham.
– Hvordan dette foregår et for oss hva de greske kirkefedrene kalte mystrion,et mysterium, som de latinske kirkefedre kalte et sakrament. Hva som ligger i dette har kanskje de ulike kirker og teologer brukt i overkant mye tid på å finne ut, sa Nordby. For oss er det nok å vite at her får vi del det livet som begynner nå og fortsetter like inn i evigheten, sa han.
– Uansett er det Jesus selv som nå inviterer oss til måltidet som gir oss kraft og mot til å gjøre hans vilje og som foregriper den tid da vi skal sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob – og Salomo- i de himmelske boliger. Alt vi kan si er: Kom for alt er ferdig! Kom og motta kraften og motet til å gjøre Guds vilje, oppfordret pastor Lars-Erik Nordby – og menigheten fulgte oppfordringen.
—
Som lovet; her er den newzealandske metodisten Colin Gibsons flotte salme fra 1999:
«I sing the grace of God within you»
1) I sing the grace of God within you,
I know that grace within my soul;
and when we honor God in each other
we bring together one gracious whole.
2) I sing the love of Christ within you,
I know that love within my soul;
and when we honor Christ in each other
we come together, one loving whole.
3) I sing the Spirit’s life within you,
I know that life within my soul;
and when we honor life in each other,
the Spirit forms one living whole.
TRONDHEIM METODISTKIRKE 