Troen må alltid leve i nåtiden. Det er troen på at Jesus fortsatt «skjer» i vår verden, som gjør kristen tro relevant i dagens samfunn, sier teologiprofessor (emeritus) Halvor Moxnes. Søndag 16. september både preker og forretter han nattverd på «Mangfold-gudstjeneste» i Trondheim Metodistkirke.
– Jeg tror det er Gud som har skapt mangfoldet i verden, og at det er en styrke at verden består av folk som er forskjellige når det gjelder rase, kjønn, språk, alder, seksuell orientering og andre ting. Det som binder oss sammen i kirken er troen på Guds kjærlighet uavhengig av forskjeller, sier Moxnes til hjemmesiden vår.
– Kristen tro er tro på Jesus, og min tro har sitt viktigste feste i ham. Jesu måte å møte mennesker på, og gi mennesker verdi, er en utfordring vi må ta videre, sier han og «avslører» at salmen «Med Jesus vil eg fara», er hans favoritt i salmeboken.
Halvor Moxnes (73 år) har gjennom flere tiår markert seg som en av landets ledende teologer. Han tok teologisk embetseksamen ved Universitet i Oslo 1971. I 30 år (1984-2014) var han professor i teologi med særlig vekt på Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har også fått stor internasjonal anerkjennelse for sin forskning og forfatterskap- Moxnes har også skrevet flere populærvitenskapelige bøker som har fått meget god mottakelse. Det gjelder ikke minst «Hva er kristendom» (2013), «Historien om Det nye testamentet»(2015) og «Historien om Jesus»som ble utgitt i 2017 – (alle er bøker som anbefales på det sterkeste, red.anm) Moxnes forsker særlig på Det nye testamente, familie, seksualitet og kjønnsroller, kulturell kontekst for bibelfortolkning, den historiske Jesus og sosialantropologi og bibeltolkning.
Moxnes har også i en årrekke markert seg som en sterk talsperson for homofiles stilling og plass i Den norske kirke.
Tro, håp, kjærlighet og liv
– Det er skrevet hyllekilometer med teologisk litteratur. Hvorfor er fortsatt teologisk forskning/arbeid viktig?
– Fordi troen alltid må leve i nåtiden. Hva det betyr å tro på Gud, må alltid prøves ut i den verden vi lever i, og møte mennesker med de utfordringene vi har.
– Hva er kirkens rolle og oppgave i vår verden?
– Jeg synes en av takkebønnene etter nattverden i den lutherske kirken uttrykker det. Der takker vi for at midt i tvil og fortvilelse gir Gud løfte om tro og håp; i en verden av hat og død gir Gud løfte om kjærlighet og liv. Å forkynne dette er kirkens viktigste oppgave – og så kommer alle andre oppgaver med å støtte alle livskrefter i verden.
– Jeg er veldig glad for invitasjonen til å komme til Trondheim Metodistkirke og delta i deres «Mangfold-gudstjeneste» i Pride-helgen. Jeg er også glad for at metodister i Trondheim viser at dere tar et ansvar for å arbeide med forholdet til homofile og lesbiske kirkemedlemmer, sier Moxnes.
Vi for vår del vil oppfordre «alle», metodister og andre, til å komme på «Mangfold-gudstjenesten» og høre Halvor Moxnes preke og gjerne delta i nattverden. Metodistkirkens nattverdbord er i alle fall åpent for alle!
– Hvilken kjennskap og kontakt har du hatt med metodistkirken?
– Jeg har jo hatt studiekamerater og venner fra metodistkirken, men ikke mye direkte kontakt med kirken. Men under studietiden i USA på 1970-tallet ble jeg klar over hvor mange fra de ulike metodistkirkene som deltok i borgerrettighetsbevegelsen og støttet Martin Luther King.
– Hva er din «troshistorie»?
– Jeg ble avgjørende preget av ungdomstiden på Hamar da Kristian Schjelderup var biskop. Biografien som ble skrevet om ham het «Mannen som ville åpne kirken», og det var Schjelderup som ordinerte den første kvinnelige (lutherske, red anm…) presten i Norge. I det kristelige Studenterforbundet møtte jeg frigjøringsteologien og overbevisningen om at kristen tro måtte føre til rettferdighet og kamp mot undertrykkelse. Og i Åpen Kirkegruppe for homofile og lesbiske, lærte jeg hvor avgjørende det er at vi kan tro at vi alle er skapt i Guds bilde.
Sammen med Jesus
– Har du en favoritt-salme, og hvorfor den?
– På folkeskolen på Vestlandet sang vi ofte Elias Blix’ salme «Med Jesus vil eg fara på livsens ferd ilag», og siden min tro har sitt viktigste feste i Jesus, er jeg fortsatt veldig glad i den. (red.anm: derfor gjengir vi den salmen på slutten av dette intervjuet. Vi vil også synge den på Mangfoldgudstjenesten)
– Hva med en favoritt-bibelfortelling og hvorfor?
– Jeg tror det må være fortellingen om Emmaus-vandrerne i Lukasevangeliet ( 24: 13-35) og hvordan de ble ledet til å kjenne Jesus igjen. Han hadde en lang samtale med dem, men det var først da «han brøt brødet,» at de kjente ham. Det er en eksempelfortelling om nattverden, om hvordan det er en konkret handling som skaper tro.
Sjokkopplevelse
– Uten å bli altfor se-og-hør’sk, kan du si noe om når du ble bevisst din homofili, og evt. hvorfor du har valgt å leve i «sølibat»?
– Det var ved slutten av studietiden, gjennom en helt uventet forelskelse, at jeg ble klar over at jeg var homofil. Det var personlig en sjokk-opplevelse, men heldigvis ikke et religiøst problem. Den teologiske utdannelsen jeg fikk på Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, hadde lært meg det som det tok lang tid for den lutherske kirken å skjønne; at Bibelen ikke snakker om kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn. At jeg ikke er gift eller har en partner skyldes derfor ikke et valg av sølibat, men at jeg – som mange andre – ikke har truffet noen som ble en partner. Men som mange andre har også jeg levet et godt liv med mange venner, forteller Halvor Moxnes.
–
Litt mer om Moxnes
Halvor Moxnes ble født i Sokke i 1944 og tok artium ved Hamar Katedralskole. Han er cand.theol. fra Universitet i Oslo (1971). Han ble dr.theol. i 1978, etter studier i USA og England, på avhandlingen «Theology in Conflict. Studies in Paul’s Understanding of God in Romans»)og professor ved Teologisk Fakultet i 1984.
I tillegg til professoratet i Oslo, har Moxnes hatt flere lengre studieopphold ved universiteter i USA, Canada og Storbritannia, og deltar fortsatt i flere internasjonale bibelfaglige organisasjoner.
Hans faglige interesser har i mange år vært knyttet til å utforske Det nye testamente og urkristendommen ved hjelp av samfunnsfaglige perspektiv; de siste årene tematisk knyttet særlig til studiet av den historiske Jesus, seksualitet og kjønn, spesielt maskulinitet. Et annet tyngdepunkt er de kulturelle forutsetninger som ligger under våre tolkninger, studert på fremstillinger av den historiske Jesus i lys av utviklingen av nasjonalismen i Europa i 19.århundre. Begge disse temaområdene reiser spørsmålet om hermeneutikk og bruken av bibeltekster i en fler-kulturell og -religiøs sammenheng.
Og her er, som lovet, hans favorittsalme,
«MED JESUS VIL EG FARA»
skrevet av Elias Blix i 1875:
Med Jesus vil eg fara
på livsens ferd ilag.
Gud, lat den samferd vara
alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra.
Det er mi største ros.
Hans fylgjesvein å vera,
og vandra i hans ljos.
Min Jesus, sannings stjerna.
Lys opp min mørke veg!
Mitt hjarta vil så gjerna
få flygja etter deg.
Du lyser enn i verdi
som før frå Betlehem.
Ver du mitt ljos på ferdi
til heim med deg eg kjem.
Min Jesus, gjævast givnad,
min eignalut og skatt!
I all min sorg og livnad
meg støtt for auga statt!
Som vesle blomen trugen
ser opp mot sol og dag,
til deg så vender hugen
til deg kvart andedrag.
Min Jesus, Sarons lilja,
bløm fagert opp i meg!
Lat ingen ting meg skilja
og riva bort frå deg!
Du vintre i Guds hage,
min kjære Herre Krist,
unn også meg den lage
å veksa som din kvist!
Du til di grein meg sette
alt i min fyrste vår.
Med livsens dogg meg vætte
gav sol og signa år.
Du vil og vokster gjeva
alt til min siste slutt:
Lat meg i deg få leva,
i deg få anda ut.
Velkommen til Trondheim Metodistkirke, Halvor Moxnes!
TRONDHEIM METODISTKIRKE 