Guds rike vokser – uansett!

«Den som forsøker å si noe vettugt om himmelriket – eller om evigheten om du vil – vil alltid komme til kort. Én ting vet jeg, og det er at vi nesten ingenting vet om livet etter dette». Slik innledet pastor Øystein Brinch sin engasjerende preken på Høstoffergudstjeensten 21. oktober. En preken hvor han også slo fast at Gud ikke trenger noe «trospoliti».

Brinch hadde en travel høstofferhelg i Trondheim. Lørdag holdt han et folkeopplysende og allmendannende pianokåseri om komponisten Halfdan Kjerulf. Det hadde fortjent enda flere frammøtte. Da var det ekstra stas at Norges udiskutable harpedronning, og en av verdens mest anerkjente harpister, Willy Postma, var blant tilhørerne. Hun hadde en lang samtale med Brinch ved flygelet rett etter kåseriet, og fikk også en av notene. Praten fortsatte under kaffen etterpå.

Søndag ikke bare prekte Brinch kraftfullt; han var også dagens organist; og bidro dermed ytterligere til en gudstjeneste som «traff» og ga gjenklang i oss så det kjentes!

– Vet vi da noe som helst om himmelriket, Guds Rike eller evigheten?, spurte Brinch etter sin litt utfordrende innledende påstand. Ja, faktisk.  Bibelen gir oss antydninger eller bilde, fortsatte han. Åpenbaringsboken forteller for eksempel om perleporter og gater av gull, men trauste trøndere er vel ikke helt på den bølgelengden, sa han med et smil som viste at det er ikke han heller…

– Jesus hjelper oss med realismen, sa Brinch. Han har gitt oss flere korte lignelser; illustrasjoner om du vil, eller antydninger om det passer best. Jesus kaller himmelriket for et sennepskorn som er knøttlite men som vokser seg til en stor hagevekst som fugler kan bygge rede i. Og han kaller himmelriket for en surdeig.Folk som er litt viderekomne når det gjelder gjærbakst, vet at en surdeig virker på samme måte som gjær. Det som begynner som en liten klump, vil til slutt gjennomsyre hele bakstedeigen. Det bare skjer, stille og rolig. Nesten umerkelig. Enten jeg skjønner hva som foregår eller ei: surdeigen fortsetter å gjennomsyre den påbegynte brøddeigen.

Ikke trospoliti

– Jesus har gitt oss en annen himmellignelse også; det er nok denne som ligger mitt hjerte nærmest, sa Brinch og siterte fra dagens prekentekst (Matteus 13: 24-31):  «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.”

– Så var det altså noen ivrige tjenere som ville gå ut i åkeren og luke vekk ugresset. Men det fikk de ikke lov til, for kanskje ville de da også rykke opp noen av hveten… og det ville ikke Gud ha noe av.

– Det hender at de ivrigste i Guds Rike blir for harde i klypa og blir trospoliti. Men Gud trenger ikke trospoliti. Gud kan forsvare seg selv, fastslo Brinch. Paulus er klar i blikket og tydelig med ord i Rom 12,19: ”Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.”

Guds Rike vokser uansett

Dagens budskap er altså dette; Guds Rike vokser enten jeg vil det eller ikke. Enten jeg ser det eller ikke. Enten jeg har tro på at det vokser eller ikke. Og til oss som er eldre enn de yngste: Er vi bekymret for kirkens fremtid? Til det er å si at menigheter dør og fødes. Slik har det alltid vært. Men Guds Rike vokser. Som regel uten at vi merker det. Det er fånyttes å sette seg ned og se på at gresset gror – at sennepsfrøet blir til busk.

– Men hva vet vi så om det som kommer?, spurte Brinch. Bibelen forteller meg i grunnen bare to ting: Himmelriket vokser enten jeg vil det eller ikke. Og for det andre: den dagen evigheten blir åpenbart har jeg ett forhåndsløfte. Vi finner det i Åp 21,4: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Kan jeg sitere en salmestrofe?

Og alle ting som tynger her,

Vår Herre fjerne skal,

Og tørre alle tårer av

Der i sin gledessal.

:/: Og døden den er ikke mer :/:

Nær Herren Sebaot!

 

Den som holder seg nær til Gud her i tiden, skal også være nær Gud i evigheten som kommer, var de løfterike avslutningsordene i pastor Øysteins Brinchs preken.

—

Som vanlig deltok legfolk aktivt i gudstjenesten. Diana (di Giampaolo) og Tamisha (Kindberg) leste dagens tekster på italiensk og engelsk. Tamisha assisterte også under nattverden. Asbjørn (Stjern) styrte teknikken med stø hånd.  Ole-Einar (Andersen) ledet. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Wesleysalen; som vanlig velsmakende ivaretatt av Edith (Nørsett) og Torun (Andersen).

Gudstjeneste/prekenreferat og foto ved Ole-Einar (Andersen)