Å være salt og lys for noen

Jesu utsagn om at vi skal være «jordens salt og verdens lys» var den tankevekkende klangbunnen for søndagens allehelgens-gudstjeneste 4. november. Med det utvidet Anne Jorunn Midtkil perspektivet; dagen handlet ikke «bare» om våre minner om andre og håp om noe der framme, men hvilke minner vi legger igjen – her og nå. Hvordan vi er salt og lys.

– Allehelgensdag minner oss, kanskje mer enn noen annen dag i hele kirkeåret, på at vi ikke står ikke alene her i livet, sa Anne Jorunn i sin tekstmeditasjon.

Hun har hatt ansvaret for de siste årenes allehelgengudstjenester, og nok en gang ble denne spesielle dagen i kirkeåret verdig ivaretatt av Anne Jorunn. Flotte, i aller beste mening solide salmer (som Mattias Skards «Solrenning sæle, som stiller all lengsel» og Svein Ellingsens «De som gikk foran oss, dem vil vi minnes» og Eivind Skeies «Jeg tror på jordens forvandling»).  Gudstjenesten ga også rom for hver enkelts tanker og følelser, sorg, savn, takknemlighet, glede og håp.

«Kofferten» som barna samles rundt på hver søndag, inneholdt denne gangen en saltbøsse. Anne Jorunn forklarte saltets viktige egenskaper; ikke minst at det er en viktig ingrediens i matlaging. Saltet setter og forsterker smak på kjøtt, fisk og bakverk.

Saltet dukket opp igjen i Anne Jorunns tekstbetraktning/meditasjon knyttet til Matteus 5:13-16:

¹³ Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
¹⁴ Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ¹⁵ Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. ¹⁶ Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

 – Allehelgenssøndag er en dag for å pleie minnene om de vi har hatt i livene våre og som ikke lengre finnes blant oss. Foreldre, ektefelle, barn eller nære venner; men kanskje også mer tilfeldige mennesker som likevel har satt igjen sitt merke i våre liv, sa Anne Jorunn. Noen ble revet brått bort og etterlater et tomrom med mange spørsmål.  Andre får leve lenge, og får samlet sine nære; «ta farvel», som vi ofte sier, med «de nærmeste rundt seg».

– Det er som regel synonymt med barn og barnebarn, et scenario som av og til kan skremme oss som, tross vel overveiet barnløshet, ikke kommer til å ha en slik versjon av «nærmeste familie», sa Anne Jorunn som deretter introduserte oss for rockemusikeren Warren Zevon, en av hennes ungdoms favoritter. Med rockemusikerens fascinasjon av det mørke, og med et matchende liv, var han lenge var kjent for sine tunge, mørke låter.

Men to uker før han i august 2003 døde av kreft, kom Zevons siste album, «The Wind». Alle sangene på plata, (med unntak av hans versjon av Bob Dylans «Knockin’ on Heavens Door»)skrev Zevon etter at han ble diagnostisert med en aggressiv form for lungekreft året før. Den siste sangen han spilte inn og den siste låten på plata er «Keep me in your Heart for a while». ( Du finner den på youtube her: https://www.youtube.com/watch?v=2lIs0bKTnUs)

– Det er en sang for alle oss som lever, som vet at vi etter hvert skal dø og  at ettermælet vårt skal leve videre i minnene vi skaper hos andre, sa Anne Jorunn. Da Are Kalvø gjendiktet denne teksten til nynorsk og brukte den i sin forestilling «Mi bragd» for et par år siden, fikk den nytt liv for henne, fortalte hun. Dette váre i møtet med det som skal komme; håpet, troen på og ønsket om at det er noe godt på andre siden. Men ikke minst det at vi kan være helt sikker på; at det å bety noe for de som blir igjen, er å legge igjen minner her og nå, sa Anne Jorunn og viste et videoopptak av Kalvø som framfører «Ha meg i tankane ei stund». (Du finner den på youtube her: https://www.youtube.com/watch?v=sZkxkTVlQeM)

 – Akkurat disse minnene; det å være tilstede på en slik måte at når de som fortsetter å leve etter oss løfter en kopp, legger på en duk, finner fram et verktøy – at de da tenker på oss. Da har vi forblitt i hjertene, sa Anne Jorunn. – Da har vi som Matteusteksten sier: vi har vært salt og lys i verden til noen, vi har skapt minner. Og det samme har andre gjort før oss, derfor tenker vi på gode minner og husker hvorfor vi sørger og savner. Det gir grunner til å tenne et lys i dag, til å plukke opp ei rose.

Og så gjorde vi akkurat det; vi tok med oss en rose fra en vase nederst i midtgangen, gikk fram og la den på et fat på alterringen. Og vi tente lys i lysgloben mens bønnen som avsluttet tekstmeditasjonen fortsatt ga gjenklang i oss:

 Vi priser deg, himmelske far,
for felleskapet uten grenser,
for den store slekten,
ja, for at du er Far for alt og alle.

Takk for alle mennesker
som vi deler livet med,
velsign og bevar oss gjennom livsveien.

Gi oss glede i sorgen og håp i døden.
Omslutt oss alle på en merkbar måte,
og la de som går foran få leve videre i våre hjerter,
slik at vi alle kjenner at vi tilhører hverandre, og den store familien.

Amen

Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen

—

Til slutt bringer vi teksten til Warren Zevons «Keep me in your heart for a while», og Are Kalvøs nynorske oversettelse «Ha meg i tankane ei stund».

Keep me in your heart for a while

Shadows are fallin’ and I’m runnin’ out of breath
Keep me in your heart for a while
If I leave you it doesn’t mean I love you any less
Keep me in your heart for a while

When you get up in the mornin’ and you see that crazy sun
Keep me in your heart for a while
There’s a train leavin’ nightly called «When All is Said and Done»
Keep me in your heart for a while

Sometimes when you’re doin’ simple things around the house
Maybe you’ll think of me and smile
You know I’m tied to you like the buttons on your blouse
Keep me in your heart for a while

Hold me in your thoughts
Take me to your dreams
Touch me as I fall into view
When the winter comes
Keep the fires lit
And I will be right next to you

Engine driver’s headed north up to Pleasant Stream
Keep me in your heart for a while
These wheels keep turnin’ but they’re runnin’ out of steam
Keep me in your heart for a while

—

Ha meg i tankane ei stund

Skyene kjem og eg pustar tyngre no
Ha meg i tankane ei stund 
Viss eg drar no så er det berre for å gi deg ro
Ha meg i tankane ei stund 

Når du står opp ein fin morgon og syns livet går for fort 
Ha meg i tankane ei stund
For kvar kveld no går toget til der alt er sagt og gjort 
Ha meg i tankane ei stund

Sha la la la la la la la la la lo
Ha meg i tankane ei stund
Sha la la la la la la la la la lo
Ha meg i tankane ei stund

Ein dag når du går omkring og ryddar litt i huset
Kanskje du huskar meg og smiler
For eg er knytt til deg sånn som knappane til blusen din
Ha meg i tankane litt til

Spar ein plass i minnet 
Drøym om meg i blant
Tenk deg at no kan du ta på meg
Og når det blir kaldt
Finn du fram ein pledd
Og eg er der rett attmed deg

Konduktøren sei‘ vi nærmar oss stasjonen
Ha meg i tankane ei stund
Eg høyrer hjula rullar saktare no 
Ha meg i tankane ei stund

Sha la la la…