93 små og store valgte å starte julefeiringen 2018 med julaftensgudstjeneste i kirka vår. En gudstjeneste med rom for fellesskap, personlig glede og forventning, men også med nødvendig perspektiv utover oss selv og vår stort sett privilegerte situasjon.
Blant de 93 var det både gamle og nye ansikter å se; og mange hyggelige gjensyn med medlemmer, menighetsbarn og venner av menigheten som er kommet «hjem» til jul. Selv om de fleste skulle rett fra gudstjenesten til diverse julemiddager og -festligheter, sørget omfattende klemming og prat for at det tok hyggelig tid å «tømme» kirkesalen. Et positivt tegn, og nok en illustrasjon av «jungelordet»: «De´e´triveli´i Metodistkirka, sjø!».
(NB: Du kan klikke på hvert av bildene for å se dem i større format!)
Årets julaftensgudstjeneste, i likhet med en rekke foregående, var godt gjennomtenkt, planlagt og gjennomført av Synnøve (Sivertsen) og Sylvi (Larsen Strømme). De har funnet et konsept som funker, og som med små årlige justeringer oppleves som både gjenkjennelig og nytt. Årets juleoffer gikk til Metodistkirkens Misjonsforbunds i Zimbabwe.
Som vanlig hadde Sylvi og Synnøve gode hjelpere. Sima (Abdulrahman) tente de firer advents/julelysene. Ellisiv (Sivertsen) leste dagens tekster. Trygve (Sivertsen) styrte teknikken. Sven Egil (Nørsett) spilte preludiet på flygelet, mens Takako (Ueno) spilte orgel til salmene. De julehjemkomne søstre Hanne Marit og Henriette (Larsen Strømme) sang «Jul, Jul» som vakker duett, Tine Soligard Brekstad, «hjemme» fra Kristiansund, akkompagnerte seg selv i en nydelig framført «Mariavise». Menigheten sang årets flotte og utfordrende utvalgte advents/julesalme «Se, mørket vinner aldri over lyset» i tillegg til et potpurri av flere kjente julesanger, og selvfølgelig håps-og protestsalmen «Deilig er Jorden».
I kofferten lå en baby (nb: dukke!), «Jesusbarnet» som det ble rift om blant barna som omkranset Sylvi og kofferten. Gudstjenestens «preken» var en flanellografisk fortelling av juleevangeliet. Sylvi var forteller og Synnøve holdt orden på person- og dyregalleriet. (Hun mistet bare et lam, som i tråd med god teologi fort ble innlemmet i fortellingen igjen). Flanellografen fenget. Fascinerende hvordan en så «analog» teknologi kan fascinere i vår elektronisk/digitaliserte tid!
Og når Seiki (fiolin) og Takako (piano) Ueno framførte Andante (Fra Sonata nr.1) av J.S. Bach, etter fellessang av «Deilig er jorden», (skrevet i protest mot krig, nød og elendighet) var faktisk verden for et øyeblikk et bedre sted å være. I alle fall for oss som hadde gleden og privilegiet å starte julen i Trondheim Metodistkirke.
Etter gudstjenesten var alle som ønsket det oppfordret og invitert til å tenne lys i lysgloben knyttet til egne tanker denne julaftenen – og lysgloben ble full og vel så det!
Referat og foto v/ Ole-Einar Andersen
TRONDHEIM METODISTKIRKE 