TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører

" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "

Et (på)bud om samhandling

Vi har i noen dager feiret en fødsel som skjedde for ca 2018 år siden – likevel handler julen vel så mye om framtid. En framtid som ikke bare ligger i Guds hender, men en framtid som Gud utfordrer oss til å være med å skape. 

Hjemmesidens redaktør tillater seg en liten betraktning mellom jul og det nye året. Den byr også på en aldri så liten «julegave» – en ganske ukjent, men flott salme av Charles Wesley, selv om de to versjonene er datert 1993 og 2014…

Samhandling er et velkjent begrep, i alle fall for fotballinteresserte trøndere, takket være den legendariske Rosenborg-treneren Nils Arne Eggen. Men det blekner mot samhandlingen julas budskap handler om: Gud ble menneske, en av oss – og vi skal samhandle med Gud om jordens forvandling. Intet mindre

Verdens fornyelse

Julebudskapet handler om det som på fint teologisk språk kalles «inkarnasjonen» – at Gud ble menneske av kjøtt og blod; en av oss. Men jula peker også framover, og handler om det som med et annet teologisk begrep kalles «eskatologi», eller læren om de siste tider. 

– Eskatologi handler om guddommelig forvandling av vår jord, ikke om en framtidig «masseutvandring» fra en fordømt verden til en velsignet himmel. sier den amerikanske teologen Marcus Borg (som jeg har stor sans for).  Eskatologi handler om slutten på krigens æra preget av vold, urettferdighet og undertrykkelse. Eskatologi handler om ikke om verdens undergang, men verdens fornyelse! Det er en konsekvens av at Gud ble menneske. Og metodister opererer med to slags hellighet – den åndelige og den sosiale. Ikke enten/eller. De to er uatskillelige og like viktige og nødvendige.

Deltagende eskatologi

Marcus Borg, som dessverre døde i 2015, høres ut som en ekte metodist når han i boka «The first Christmas» fra 2007 lanserer begrepet «deltakende eskatologi». Han tar avstand fra en vanlig oppfatning om at den «nye jord» bare kan skje gjennom en dramatisk guddommelig inngripen. Alt vi kan gjøre en å vente og be. Borg distanserer seg også fra en oppfatning om at kristendom bare handler om individuell, personlig frelse. 

«Deltagende eskatologi» betyr at vi skal samarbeide/samhandle med Gud for å opprette den verden som julen lover oss, sier Borg. Framfor å vente på at Gud skal gjøre det, skal vi agere sammen med ham.  Vi skal ikke passive vente på at Gud skaper en ny himmel og jord. 

Eller som pastor Lars-Erik Nordby så sterkt og klart sa det i sin preken på vi-synger-julen-inn-gudstjenesten søndag 16. desember: «Vi skal ikke sitte med hendene i fanget og vente på at Gud ordner opp. Jesus, fredsfyrsten, bringer noe nytt inn i vår forståelse av hvordan Gud arbeider. Guds mål er «shalom» og vi inviteres inn i arbeidet for fred og forsoning.» Eller som kirkefader Augustin (354-430) sa det: «Uten oss vil ikke Gud. Uten Gud kan ikke vi»

Wesley ber om aktiv kjærlighet

Denne jula har jeg fått en ny favoritt blant Charles Wesleys salmer; «Come o Lord»/ «Come o holy God».  For meg handler denne salmen også om deltagende eskatologi. Etter en verselinje hvor Wesley ber «Fill my heart with active love» (Fyll mitt hjerte med aktiv kjærlighet), fortsetter han slik: 

Love immense, and unconfined, Love to all of humankind Love, which wills that all should live,
Love, which all to all would give,
Love, that over all prevails,
Love, that never, never fails.

Opprinnelig var dette slett ikke en salme. Charles Wesley skrev nemlig også en rekke dikt, og teksten i den «nye» salmen er strofer og utdrag fra det lange diktet «The Beatitiudes» (Saligprisningene) som Wesley publiserte i «Hymns and Sacred Poems (1749).

To metodister har med utgangspunkt i diktet «Saligprisningene» trukket ut strofer og  bearbeidet/tilrettelagt disse til hver sin nesten identiske versjon av en Wesleysalme. (Begge gjengis i sin helhet på slutten av denne betraktningen) Den nyeste ble lansert i forbindelse med at den engelske metodistkirkens hjelpeorganisasjon «Methodist Relief and Development» endret navn til «All we can»i 2014. Legpredikanten Simeon Mitchell sto bak den versjonen.

Men det viser seg at den fremragende (united) metodistteologen K.T. Kimbrough 20 år tidligere redigerte og publiserte en ny Wesleysalme basert på stort sett de samme strofene fra Wesleys dikt. Den «nye» salmen inngår i «Songs for the Poor» som ble utgitt av vår kirkes General Board of Global Ministries i 1997. men den ble første gang publisert i Kimbroughs bok med den lange tittelen «Radical Grace: Justice for the Poor and Marginalized. Charles Wesleys views for the oTweny-First Century» fra 1993. Denne spennende boka, som jeg så langt bare har lest utdrag fra på nettet, belyser den sosiale sprengkraften i Charles Wesleys prekener, salmer, dikt og manuskripter. Mange av disse diktene og manuskriptene ble ikke utgitt før etter Wesleys død.

(Dette er forresten en anledning til å minne om Olav Øgreids meget interessante og viktige masteroppgave «Charles Wesleys diakonale salmer» som er tilgjengelig her: http://www.metodistkirken.no/hoved/_service/33447/download/id/29771/name/Charles+Wesleys+diakonale+salmer.pdf) Anbefales!

Og her er wesleysalmen!

Vi avslutter, som lovet, denne julebetraktningen med begge salmeversjonene som bygger på Charles Wesleys dikt «The Beatitudes /Saligprisningene». Gjennom bruken av utvalgte direkte sitat/strofer fra diktet, er det snakk om en fullblods Wesleysalme selv om Charles selv ikke skrev den som salme. NB: Begge versjonene kan synges til melodien DIX av Conrad Kocher (1838), men bare den ene har refreng!

Først «Come, O Lord, my heart renew» v/ Simeon Mitchell (2014)

Come, O Lord, my heart renew, Come, thou holy God and true;
Change my nature into thine,
In me thy whole image shine.

Thou to every sufferer nigh,
Hearest, not in vain, the cry
Of the widow in distress,
Of the poor and shelterless.

Thou dost care for all in need,
to the hungry dealest bread,
to the sick thou giv’st relief,
soothe the hapless prisoner’s grief.

Fill my heart with active love
Emulating thee above,
Love immense, and unconfined,  Love to all of humankind.

Love, which wills that all should live,
Love, which all to all would give,
Love, that over all prevails,
Love, that never, never fails.

Og så «Come, O holy God and true» v/ K.T. Kimbrough (1993)

Come, O holy God and true!  Come, and my whole heart renew;  take me now, possess me whole, form the Savior in my soul:

(Refreng:)  Love immense and unconfined,  Love to all of humankind.

Be to every sufferer nigh, hearing not in vain, the cry  of the widow in distress,  of the poor, the fatherless:

(Refreng)

In my heart your name reveal,  stamp me with your Spirit’s seal,  change my nature to divine in me your whole image shine:

(Refreng)

Raiment give to all that need, to the hungry furnish bread, to the sick now give relief, sooth the hapless prisoners’ grief:

(Refreng)

Love, which wills that all should live,  Love, which all to all would give,  Love, that over all prevails, Love, that never, never fails.

(Refreng:) Love immense and unconfined,  Love to all of humankind.

Fortsatt velsignet jul!

Ole-Einar Andersen (redaktør for hjemmesiden)




Én kommentar på “Et (på)bud om samhandling

  1. Lars-Erik Nordby
    28/12/2018

    Veldig spennende betraktning!
    Artig at to fra Trondheim menighet har vært i nærheten av dette i sine doktorarbeiderer. Først Paulus Svenden før krigen og deretter Tore Meistad.
    Salmen venter selvsagt på en oversettelse!
    Lasse

    Liker

Det er stengt for kommentarer.

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 28/12/2018 av .

KONTAKTINFO

METODISTKIRKEN ligger på Lilletorget/ Cicignonsplass

mail: trondheim@
metodistkirken.no

Kontortelefon:
485 17 951

Bankkonto: 8220.02.83593

VIPPS:  107849

Postadresse:
Krambugata 6
7011 TRONDHEIM

Follow TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører on WordPress.com

ARKIV

%d bloggere like this: