La festen fortsette!

Slik Jesus gjennom «vinunderet» i Kana sikret at bryllupsfesten kunne fortsette, slik må vi som kristne gjøre vårt for at festen kan fortsette – at krukkene er fulle og at vi deler Guds lekenhet, glede og sjenerøsitet med andre, sa sokneprest April Maja Almaas i sin preken på gudstjenesten søndag 20. januar.

På denne siste søndagen i Bønneuka, feiret vi vår årlige og meget tradisjonsrike felles gudstjeneste med Ilen menighet, og i år var det vår tur til å få besøk av vårer lutherske venner. Gudstjenesten, som samlet 33, var godt planlagt og ledet av Anne Jorunn (Midtkil). Ernestina (Osei) leste en av dagens tekster. Vi feiret nattverd, og under kirkebakkekaffen etter gudstjenesten var det god summing på tvers av konfesjonene.

Sokneprest April Maja (Almaas) er en gammel kjenning og venn av oss metodister, men da som prest i den anglikanske menigheten i Trondheim. Nå var det godt å se og høre henne igjen, denne gang som luthersk prest.

«Hvem tror du Gud er?», spurte hun i sin tekstmeditasjon som tok utgangspunkt i bibelfortellinger( Johannes 2:1-8) om Bryllupet i Kana.– Det spørsmålet er hovedtema for denne delen av Kirkeåret, Åpenbaringstiden. Hvem er egentlig denne Immanuel («Gud med oss») som vi nettopp har feiret fødselen til? Og hva har han å gjøre med oss?

Oppgjør med Santa Claus-gudsbilde

– Hva er ditt Gudsbilde?, utfordret April, og viste til at hun i arbeidet med konfirmanter ofte får beskrevet Gud på måter som får henne til å tenke på den amerikanske julesangen «Santa Claus is coming to town». En fengende melodi, men egentlig en «ekkel» tekst:

– You better be good! You better not cry!

You better not pout! I’m telling you why:

Santa Claus is coming to town”.

Og det blir bare verre, påpekte hun:

«He knows when you are sleeping. He knows when you’re awake.

He knows if you’ve been bad or good, so be good for goodness sake!”

– Det er så trist å tenke på at mange folk sliter med et Gudsbilde som ligner denne manipulerende og dømmende julenissen, sa April, – men det er absolutt ikke Gudsbildet vi finner i dagens tekst om Jesu første mirakel; og da han reddet festen ved å gjøre vann om til vin, understreket hun.

felles-7 Okey, mamma. Her har du vin!

Vinmangelen som oppsto i bryllupet i Kana var total krise for bryllupsverten. Maria, Jesu mor, visste at bare én person kunne redde verten fra skammen og sørge for at festen kunne fortsette. Derfor henvendte hun seg diskret til sønnen sin. Men Jesus ville ikke foreta et improvisert «talent show» foran alle gjestene. Hans tid var ennå ikke inne. Å utføre et mirakel i dette bryllupet ville «slippe katta ut av sekken». Jesu spesielle identitet ville blitt avslørt. Derfor svarte han ganske skarpt:Kvinne, hva har det å gjøre med meg?

Men Maria ga seg ikke. Mot Jesu ønske tilkalte hun tjenerne og ba dem gjøre det Jesus ba dem om.

– Jesu mor satte sønnen i en av de pinlige situasjonene hvor han kom til å se tåpelig ut dersom han ikke gjorde noe. Derfor gjorde han det, og det til gagns, poengterte April.

Han sørget ikke bare for en akseptabel menge vin. Han nøyde seg ikke med rikelig heller. Jesus så seg omkring og fikk øye på de store vannkrukkene som ble brukt til de jødiske renselsesritualeneog ba om at de ble fylt med vann.

– Det er som om Jesus sier: Okey, mamma, du vil jeg skal lage vin? Her har du vin!

Jesus er lekende og «skandaløs» . Han lager en mengde vin – tilsvarende langt over 300 av vår tids vanlige vinflasker. Ikke hvilken som helst vin, heller, men av ekstraordinær kvalitet.

Jesus redder dagen, og festen kan fortsette og fortsette og fortsette, sa April.

Fyll krukkene!

Dette var det første tegnet Jesus gjorde, men hva er et tegn? Et tegn kan avdekke det som er skjult. Det peker vekk fra seg selv og mot noe større. Et tegn kan være en åpenbaring som viser oss hvor vi skal gå.

–Jesus avdekker det usynlige, hellige mysterium som er Gud. Og i dagens tekst viser Jesus oss at Gud er leken og sjenerøs, sa April.

Det er så mye urett og nød i verden i dag. Så mange mennesker som pusher seg til det ytterste i frykt for å bli dømt av de rundt seg. Så mange ensomme mennesker med hundrevis av “likes”, men veldig få virkelige, faktiske forbindelser og vennskap. På grunn av sosiale medier er vi samtidig både mer globalt forbundet og lokalt isolert enn noensinne. Teologisk fakultet ved Harvard-universitetet publiserte nylig en rapport om det åndelige livet til folk under 45 år. Studien signaliserte en ensomhets-epidemi. Mennesker trenger ansikt-til-ansikt-kontakt og levende fellesskap. Et forslag i Harvard-studien er å “redde verden ved å ha en fest”.

– Ja, hvorfor ikke?, var sokneprest April Maja Almaas’ svar og oppfordring: – Som kristne vet vi at vi ikke er alene. Vi vet at Gud er med oss, også med sin lekenhet, gled og nåde. La oss derfor i dette året gjøre vårt til at festen fortsetter, at krukkene er fylt, at Guds glede inni oss er delt med andre.