Gudstjenesten 27. januar ble et flott møte med vårens tre konfirmanter. «Undring» var tema for gudstjenesten som gikk rett på sak med spørsmålet: «Hvem er jeg?» Og (spoiler-alert!) vi gikk fra kirken med klar beskjed om at Gud jubler for meg/deg/oss – uansett!
Vi var omkring 40 i kirken på gudstjenesten som ble ledet av Sylvi Larsen Strømme, og hvor vårens konfirmanttrekløver deltok aktivt- også i prekenen. Thorvald (Nørsett) spilte gitar til salmer og preludium/postludium. Dinah (Burkeland) deltok i lovsangsgruppe. Sammen med Jonathan (Kindberg) tente hun også lys i lysgloben under forbønnen og tok opp kollekt. Og alle tre deltok i prekenen sammen med Sylvi. En super opptakt til selve konfirmasjonsgudstjenesten lørdag 1. juni!
(NB: du kan klikke på hvert enkelt foto for å se det i større format!!)
Hvem vi er, var også tema for samtalen med barna. Kofferten inneholdt søndag mange babydukker, kliss nakne. Tilsynelatende veldig like, men noen forskjeller i hår, nese og ører. Slik alle virkelige babyer er fra fødselen av – før vi kler på dem og før de utvikler tydeligere personligheter.
Prekenen ble innledet med en samtale/intervju mellom de tre konfirmantene og Sylvi, slik at vi ble litt bedre kjent med hver enkelt av dem og hvem de er. Så fortsatte prekenen som en slags «konfirmasjonstime», hvor Sylvi delte tanker som også har vært tema i konfirmasjonsundervisningen.
«Hvem er jeg?», er et av livets store, eksistensielle, utfordrende og vanskelige spørsmål, sa Sylvi. Hva er det egentlig som konstituerer «meg»? Hvor mye er arv/gener, hvor mye er miljø/påvirkning? Forskere er uenige, og det kan være individuelt. Men vi ser, forstår og definerer oss ofte i relasjoner og forhold til andre mennesker og aktiviteter/interesser. Vi eksisterer ikke i et vakuum. Vi lar oss påvirke av andre, bevisst og ubevisst. Men hvis vi prøver å skrelle vekk slik påvirkning; se bort fra familie, venner, kolleger og yrke, hvem er vi da?
– Som kristne kan vi trygt støtte oss til vissheten om at vi er Guds barn, fastslo Sylvi. Vi er ulike, unike og noe stort, skapt i Guds bilde og elsket av ham, akkurat slik som vi er! Uansett hvem vi er; uansett hvilket selvbilde vi har og uansett hva andre måtte mene om oss. Vi står i en gudsrelasjon, og kan «speile oss» i Gud. Det må være trist å svare på spørsmålet om «hvem er jeg?», uten å ta med Gud, mente hun.
– Gud ser deg/meg som den jeg/du er, og han jubler over oss i fryd, sa Sylvi og siterte til slutt et bibelvers som også konfirmantene har samtalt om:
Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd. (Sefanja 3,17)
Og det kan vi saktens (for)undre oss over, men sånn er det!
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen
.
TRONDHEIM METODISTKIRKE 