Jesus har et særlig øye for dem som sliter med livet, sa pastor Lars-Erik Nordby i sin preken på den flotte dobbeldåp-gudstjenesten søndag 17. februar. – Når vi blir døpt, blir vi innviet til å være Jesu etterfølgere, til å vise omsorg, til å bringe helbredelse og forsoning, ja til å bringe det gode budskapet, evangeliet ut til alle som har det det tøft og vanskelig, sa han.
(NB: Hvis du klikker på hvert enkelt foto, får du se det i større format!)
Alle vi ca. 65 som hadde gleden av å være tilstede på gudstjenesten fikk, i metodistisk ånd og tradisjon, også gleden og ansvaret ved å være «menighetsfaddere» for dagens to dåpsbarn; Dina (datter av Anniken Reinan og Kofi Gyimah) og Olav (sønn av Siri og Hans Kristian Strømme). Dåpen ble forrettet av pastor Nordby. I prosesjonen som innledet gudstjenesten, bar representanter for hver av dåpsfamiliene kannen med dåpsvannet og klutene. Takako (Ueno) spilte vakkert orgel gjennom hele gudstjenesten. Synnøve (Sivertsen) hadde ansvaret for «kofferten» og samtalen med barna. Trygve (Sivertsen) styrte teknikken.
Utgangspunktet for pastor Norbys preken var utdrag av Lukasevangeliets «referat» fra Jesu Slettepreken. (Du finner prekenteksten litt senere i dette referatet. Sletteprekenen (Lukas 6: 17-49 er Lukas’ versjon av den mye lengere Bergprekenen i Matteusevangeliet (Matteus kapittel 5-7). Mens Matteus operer med åtte «saligprisninger» har Lukas bare fire, men i tillegg siterer Lukas fire «ve-rop» som Matteus ikke nevner. red.anm)
Snudd på hodet!
– Å bli døpt er å bli innviet ja, ordinert til å følge i Jesu fotspor og bringe hans budskap ut i ord og handling, og hva betyr det for oss, spurte Nordby. – Jo, vi hørte det nettopp, fortsatte han med referanse til prekenteksten: – Jesus har et særlig øye for dem som sliter med livet:
«Salige er dere fattige for Guds rike er deres! Salige er dere som sulter for dere skal mettes, salige er dere som gråter for dere skal le». Men vi hørte også advarselen til dem som er rike, som har det de trenger og som alle taler vel om. I Guds rike snus alt på hode! De første skal bli de siste og de siste skal bli de første. De rike blir advart og de fattige oppmuntret!
20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres. 21 Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. 22 Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! 23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene.
24 Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, dere skal sulte. Ve dere som nå ler, dere skal sørge og gråte. 26 Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene.
Evangelisten Lukas er på en særlig måte opptatt av det som med et moderne ord kalles utenforskap og har flere fortellinger om hvordan utenforskapet motarbeides i Guds rike, påpekte Nordby og nevnte flere eksempler:
I fortellingen om den barmhjertige samaritan er helten en utlending, ja endog fra en fiendtlig folkegruppe eller stammer. Han er den som ser stakkaren i veikanten, som viser omsorg og som yter konkret hjelp. Han er den som frakter den forslåtte til et herberge og til og med betaler for at han kan bli pleiet til han er frisk nok til å klare seg selv.
I fortellingen om sønnen som kom hjem, hører vi om den unge mannen som forlater far og mor og begir seg ut i verden. Her bruker han opp hele arven sin på et vilt og utsvevende liv. Til tross for dette blir han tatt imot med åpne armer av faren som hver dag står ved porten og speider etter gutten sin.
Jesus forteller også om mannen som hadde 100 sauer og forlater de 99 for å lete etter den ene som har rotet seg bort. Hvordan han bærer sauen hjem på skuldrene sine og innbyr vennene sine til fest fordi han har funnet den sauen som kom seg bort.
Men vi hører også om den rike bonden som planlegger å rive ned låvene sine og bygge nye og større for å få plass til all sin velstand. Vi husker han sa til seg selv: Nå har du mye godt for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk, og vær glad! Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?
Etter å ha fortalt denne lignelsen sa Jesus: Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud. Gud bryr seg ekstra om de som sliter med livet, men de som stoler på seg selv og sin egen rikdom går det ille, sa pastor Nordby.
Fest for livet!
– Når vi hører om dette er det både til oppmuntring og til advarsel, men under alle fortellingene ligger et kall og en utfordring til å fortelle videre hva vi har sett og hørt, understreket Nordby. Ja, ikke bare fortelle det videre med ord, men også møte vår neste med godhet og omsorg. Det er dette vi blir døpt til. I dåpen blir vi innviet til å bringe Jesu omsorg videre til dem som vi møter på vår vei. Da opplever vi det som Salme 1 i Salmenes bok handler om: Å være lik et tre plantet ved rennende vann. Et tre som gir frukt i rett tid, og hvor løvet ikke visner.
– Til ett slikt liv er det i Det gamle testamentet knyttet rike løfter: Alt han gjør, skal lykkes! I Det Gamle testamentet hadde man ennå ikke noe klart bilde av det evige liv, men var mer opptatt de jordiske velsignelser som var belønningen for et godt og fromt liv. Men erfaringen viste jo at dette ikke alltid var et regnestykke som gikk opp, minnet Nordby om.
– Jesus viser oss at slike løfter ikke er knyttet til rikdom og ære, men til gleden av å være hans etterfølger både her i tiden og like inn i evigheten! Når vi feirer dåp, så er det en fest for selve livet, men også over Guds godhet og frelse. Når dåpsbarna i dag får korset tegnet over seg. er det for å bli minnet om at Jesus døde også for deres skyld. Men ikke bare det, vi hører også at Jesus brøt dødens makt og stod opp på den tredje dagen.
– På den måten får dagens to dåpsbarn, og alle oss andre, del i Guds kraft og kjærlighet både for livet her og som et løfte med på veien. Dåpen er en fest for livet som peker like inn i evigheten, sa pastor Lars-Erik Nordby.
(… og en takknemlig referent minnes et angivelig barnesitat fra en eller annen «barnehumor-bok» angående dåp: «Når en baby blir døpt, blir den på en måte renset for jordisk gods» …)
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen
TRONDHEIM METODISTKIRKE 