«Et flott punktum for min aktive tjeneste i kirken», sier pastor Kjell Werner Rødder om sine to år (2016-18) som prest i Trondheim Metodistkirke. Men Palmesøndag 14. mars kl. 11.00 blir punktumet til et semikolon; for da kommer Kjell Werner (74) tilbake for å preke og feire gudstjeneste sammen med oss!
– Jeg ser tilbake på de to årene jeg fikk sammen med dere med takknemlighet og glede», sier Kjell Werner i et «oppdaterings-intervju» med hjemmesiden før hans besøk. Som aktiv pensjonist karakteriserer han seg selv som fortsatt nysgjerrig og vitebegjærlig.
– Hva/hvordan tenker du nå tilbake om din tid i Trondheim?
– Som sagt, med takknemlighet og glede. Ja, jeg trivdes så godt i fellesskapet at tanken har streifet meg: «Jeg skulle gjerne hatt en slik utnevnelse da jeg var yngre.»
– Jeg kunne godt ha tenkt meg å ha hatt Trondhjem som bopel. Men en det nytter jo ikke å tenke slik, nå. Jeg er imidlertid glad for at jeg fikk muligheten før jeg gikk i full pensjon. Selv om jeg strevde med reising og brukte mye krefter, løfter jeg gjerne fram at arbeidet ga mye energi og glede også. For meg ble det et flott punktum for min aktive tjeneste i kirken, understreker Kjell Werner.
– Hva har du i korte trekk gjort siden du var i Trondheim som pastor?
– Svaret er enkelt: De nære ting og relasjoner, først og fremst. Jeg har nå sagt fra meg alle faste oppdrag men stilt meg til disposisjon for enkeltoppdrag, forteller Kjell Werner.
– Å være pensjonist er for meg nå å ha frihet til å velge hva jeg vil engasjere meg i, og hvor mye, sier han. – Jeg har aldri vært noen «front -runner», og nå kjenner jeg på gleden ved å «støtte bak», og være en supporter for de som nå bærer dagens byrde og hete. Ellers trives jeg med å pusle i hagen og se ting vokse å gro. Jeg har også flust med tid til å lese og gå turer i Guds frie natur. Reiselysten er heller ikke pensjonert enda, og jeg er fortsatt nysgjerrig og vitebegjærlig.
– Hva tenker du rundt situasjonen kirken vår er i? Hva er veien videre?
– Det har vært spennende og rett og slett slitsomt å holde seg oppdatert. Jeg fulgte Generalkonferansen da den ble streamet, og jeg deler sorgen med veldig mange over måten konferansen ble avviklet på. Vi kan bedre som kirke, ja, vi er bedre enn vi fikk vist der, mener Kjell Werner.
– Jeg er uenig i vedtaket som ble fattet i St. Louis. Selv hadde jeg håpet på at planen som flertallet av biskopene anbefalte, One Church Plan, ville få gjennomslag ,men innrømmer at jeg innerst inne var forberedt på det som ble utfallet.
– Slik situasjonen er nå, er kirken vår i realiteten delt. Jeg tror likevel på dialogens kraft og mulighet og hilser derfor velkommen alle innspill om det. Men da må vi snakke om det som er vanskeligst, understreker KLjell Werner. – Tiden er kommet for å være tydelige, sier han. Vi må tåle å utfordre hverandre, våge å stå i uenigheten, utforske, utdype og klargjøre før vi velger. Ja, for vi må nok gjøre valg. Jeg er i dag ikke overbevist om at vi kan bli enige, og utelukker derfor ikke at det hele kan ende i et skisma. Jeg skulle dessuten ønske at dialogen ikke bare foregår på leder- og mellomlederplan. Det er minst like viktig at samtalen får rom i den enkelte menighet, sier Kjell Werner.
– Du og Jorunn har reist en del (senest India!). Noen spesielle steder/minner – og hvorfor?
– Nå i vår var vi på på en 14 dagers studietur til fantastiske India. Vi kjørte mer enn 2000 km i det nordvestlige India, i Rajastan. Vi besøkte flere severdigheter som står på Unescos verdensarvliste og inntrykkene var formidable, forteller Kjell Werner.
– Taj Mahal var bare vakker, men et av høydepunktene for meg var besøket på museet, i hagen der Ghandi ble drept. Jeg tror det var det å bli minnet om hans mange og kloke utsagn om fred og sameksistens, som gjorde så sterkt inntrykk. Volden og drapet som hadde funnet sted i så vakre omgivelser ,ble ekstra brutalt og minnet meg om godhetens vanskelige kår i vår verden. (se bilde)
– Er helsa og formen ok?
– Ja, takk. Jeg har det bra, ikke minst takket være et flott norsk helsevesen, sier pastor Kjell Werner Rødder.
Benytt anledningen til å høre og hilse på ham i kirken på Palmesøndag. Han vil også forrette nattverd, og det blir anledning til mye prat på kirkebakkekaffen!