Vi må våkne fra våre drømmerier. Håpet vekker oss fra drømmetilstanden, sa pastor Kjell Werner Rødder i sin preken på Palmesøndagsgudstjenesten 14. april
– Hjemme vekkes jeg nesten hver morgen mens det enda er mørkt, av en liten sangfugl. Den er åpenbart sikker på at dagen er underveis, at lyset overvinner mørket, at solen snart stiger over horisonten, fortalte Kjell Werner i sin åpningshilsen til menigheten.
– For meg blir sangfuglen et bilde på håpet, fortsatte han. – Drømmen har noe søvnig og uklart over seg. Men håpet vekker til liv, gir struktur, energi til og framdrift i dagens gjøremål. Håpet adresserer og griper tak i lengslene i oss. Håp om bedring og forandring gir livet retning og mening. Håp omdannes til energi i møte med problemer. Håpet er derfor livsviktig. Uten håp dør vi.
Tross en del påskeferiefravær, var vi 33 på gudstjenesten som fikk et godt gjensyn og -hør med Kjell Werner. Takako (Ueno) var både organist og pianist. Ernestina (Osei)nassisterte ved nattverden og Isak (Hoggen) tente lysene under forbønnen. Gudstjenesten ble innledet ved at hele menigheten gikk i prosesjon med gule tulipaner og kvister med «gåsunger» som de leverte fra seg ved alteret.
Temaet for gudstjenesten og prekenen var «Håpet er en våken drøm», og pastor Rødder tok utgangspunkt i Johannes 12:1-16 som starter med gledesfesten i Betania dagen før «inntoget» i Jerusalem. – En tekst som presenterer oss for et helt galleri av mennesker. Enkeltvis og sammen bar de alle på en drøm og en lengsel. Palmesøndag ble drømmen til virkelighet. Håpet tok form og ga retning til deres liv, sa Kjell Werner.
Som Maria, som hver gang Jesus kom på besøk inntok sin yndlingsplass ved hans føtter. Der satt hun, klar til sine viktigste øyeblikk. Maria hadde funnet nøkkelen. Hun visste at der, i Jesu nærhet, kunne hun prøve seg ut, der kunne hun få tenke høyt og hun visste at i en god samtale ble det skapt store mentale rom som hun kunne bevege seg i. Det var derfor hun elsket plassen ved Jesus føtter. Der fikk håpet rom.
Selv Judas kunne bære på et håp, mente pastor Rødder. Bildet av Judas som den forræderriske skurken som svikter, er ikke nyansert nok. Mye tyder på at han var en zelot, en av opprørerne mot den romerske okkupasjonsmakten. I så fall bar han på en drøm om at Jesus skulle gripe makten og knuse tyranniet.
Etter å ha skildret folkemengdens ulike forventninger og håp, (religiøse og politiske) til Jesus, rettet pastor Rødder spørsmålet til oss. Hva og hvem venter vi på? Hva drømmer vi, lengter vi etter og håper vi på? Personlig og privat. For kirken vår, for landet vårt, for verden vi lever i? Hva gjør det med vår livssituasjon og situasjonsforståelse at det er Jesus som kommer oss i møte denne dagen? At hans som kommer, Jesus, gjør drømmene virkelige, gir ord til lengslene og håpet levende!
– Alt for mange av oss lever på sparebluss. Vi reserverer oss mot de store og entusiastiske følelsene, garderer oss likesom mot alle skuffelsene som vi har erfart ligger på lur, og tør ikke slippe gleden løs, mente pastor Rødder.
– Men noen dager er bare fantastiske, fastslo han. Våren og forsommeren synes å romme rikelig av slike dager. Dager når sollyset trenger inn over alt, når den friske morgenluften fyller lungene og havbrisen rusker oss lett i håret. Og så lyset og alle fargene. Krokus og tulipaner.
– Da er det godt å bekjenne håpet på Skaperen, Frelseren og Trøsteren, og stemme i lovsangen sammen med den herlig frelste drukkenbolten og evangelisten Åge Samuelsen: “O Jesus du som fyller alt I alle som rik på miskunnhet og nåde er…”, sa pastor Kjell Werner Rødder. Og så sang vi den.
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen
TRONDHEIM METODISTKIRKE 