Det er LANGFREDAG! God påske så langt! Blir vi frelst ved Jesus liv eller hans død? Er Guds tilgivelse avhengig av tilbakebetaling av gjeld, eller er tilgivelsen renspikka nåde? På Langfredag kan vi ha godt av å slite med litt vanskelige spørsmål og tanker. Hjemmesiden gir deg i dag noen kunsteriske framstillinger av dagens innhold, og en salmetekst som kanskje kan stimulere tankene!
Vi har ingen gudstjeneste i Metodistkirken dag, men du er velkommen til å delta i den felleskirkelige korsvandringen som starter fra Vår Frue kirke kl. 13.00! Og søndag, 1. påskedag, er du velkommen til en påskeglad høytidsgudstjeneste kl.11.00 med pastor Lars-Erik Nordby!
Vi er ikke de første som grubler over Langfredagens budskap og innhold. Jesu lidelse og død var jo en skikkelig gåte for de første kristne også. De skjønte ikke hva de skulle tro og tenke etter korsfestelsen. Selv etter at de fikk møte Jesus oppstått, var de forvirret.
De vanskelige spørsmålene trenger seg på, og må stadig gjennomtenkes. Måtte Jesus dø fordi en furten, forsmådd Gud skulle blidgjøres? Kan menneskeofring være en del av Guds frelsesplan med verden Hvis det var Guds plan og krav at Jesus måtte dø for at Gud kunne tilgi oss, måtte det være en så brutal død som korsfestelse? Hvor mye lidelse og tortur måtte til for å tilfredsstille hans sinne? Et minimum av piskeslag? Døde Jesus som en soning for våre synder, eller fordi han tirret og utfordret de politiske, økonomiske og religiøse makthavere så kraftig at han til slutt ble ansett som en for stor trussel og destabiliserende faktor for den romerske okkupasjonsmakten?
Forsoning og nytt liv i frihet
Bibelen bruker selv en rekke bilder og metaforer for å beskrive og forklare at forholdet mellom Gud og menneskene ble (blir) gjenopprettet. Synd, soning og sonoffer er bare et av dem. Bildene er ikke entydige, og de er lette å overfortolke. Metaforene kan ta utgangspunkt i offerhandlingene i Tempelet og i jussens forestilling om soning og straff. Men bibelens forfattere sammenligner også Jesu død med løsepenger, som ved frikjøp av slaver og fanger eller nedbetaling av gjeld. Eller de bruker bildet av gjeteren som setter livet til for sauene, vennen som setter livet til for vennene, eller knytter Jesu død til det medisinske begrepet «legedom».
Alt dette er forsøk på å si noe om at Jesu død gir mennesket nytt liv og frihet, og er forsøk på å si noe om det man i teologien kaller «forsoning». Innen teologien finnes en rekke «forsoningslærer»; de kan grovt deles i tre kategorier, men hver av disse har sine igjen mange varianter.
Den objektive forsoningslærens utgangspunkt er at mennesket står i bunnløs skyld til Gud på grunn av arvesynden og dens konsekvenser. Forsoningen har Guds vrede som objekt. Mennesket har syndet grunnleggende mot Gud. Dette kan og vil Gud ikke bare sette en strek over. Han må blidgjøres eller forsones. Men av kjærlighet vil Gud selv sone menneskenes synder og oppheve dommen. Derfor blir han menneske i Jesus. Gud straffer sin sønn med døden, selv om han ikke skylder Gud noe. Gud forsones med seg selv når Jesus dør en universell, evig gyldig offerdød på korset. Alle mennesker kan derfor
Den klassiske forsoningslærens utgangspunkt er døden og ondskapens realitet i verden. Mennesket er underlagt død, forgjengelighet og ufred. Jesu liv og gjerning er av helbredende og dødsoverskridende karakter.
Også i den klassiske forsoningslæren er Jesu død en soningsdød. Viktigere er det likevel at Jesus korsfestes for å beseire døden, synden og det onde. Det er denne befrielsen fra dødens og syndens makt som er grunnlaget for forsoningen med Gud – og ikke motsatt.
I den subjektive forsoningslæren er perspektivet at Gud av kjærlighet sendte sin sønn til jorden med budskapet om forsoning og tilgivelse. Jesus døde ikke for å dempe/mildne Guds vrede gjennom å sone menneskenes synder. Jesu død på korset var den prisen han måtte betale for å forkynne sitt budskap om kjærlighet – et kall Jesus tok helt ut.
Siste ord er sikkert ikke sagt om forsoningen. Den er en del av kristentroens store mysterier, og må stadig gjennomtenkes og nyformuleres.
—
TRONDHEIM METODISTKIRKE 