– En pilegrim risikerer å bli berørt av nåden, «advarer» pilegrimsprest Einar Vegge som søndag tar oss med på en byvandring til gamle og nye helligsteder i Trondheim. – Alle pilegrimsvandringer kan og skal ikke gå over mange dager. Det hellige kan finne sted nær hvem som helst av oss, også innom elveslyngen i Trondheim sentrum, sier Vegge.
Byvandringen blir en fin anledning til å bli kjent med egen by, med «hellige steder» som filter og fokus. Værmeldingen er kanskje ikke den aller beste; men så var det dette med vær og klær, da! Og gode sko…
Vi starter i kirken kl. 11.00 med å synge en salme og be en kort bønn før vandringen. Selve byvandringen i Trondheim sentrum ( alle stedene ligger innom elveslyngen), er beregnet å ta ca 1,5 timer. Etter turen avslutter vi vandringen med kaffe/saft og kjeks i kirken. Pilegrimspresten legger gjerne opp til et hovedtema rundt byvandringene til ulike helligsteder i Trondheim. Det kan være tema som for eksempel «gjestfrihet», «kunnskap», og «vannet», – hva han velger for søndagens vandring med metodistene, hadde han ennå ikke bestemt seg for da vi møttes mandag denne uka.
Pilegrim – et risikoprosjekt
Einar Vegge har vært pilegrismprest i Nidaros siden 2012, før det var han studentprest i Trondheim i seks-syv år. Tidligere har han jobbet i Mellomkirkelig Råd og har vært sogneprest i Åmot i Østerdalen. Han er gift med domprost Ragnhild Jebsen. Pilegrimstenkningen har opptatt ham helt siden studiedagene; han er fascinert av nerven og energien som ligger i både teologien og vandringen.
– Hvis den kontemplative vandringen er målet; er den lange pilegrimsvandringen, over dager og kanskje uker, viktig og nødvendig. Jo lengere du går, jo bedre finner du «rytmen» og det optimale samspillet mellom kropp/fysisk anstrengelse og sjel/tanke/hvile. Pilegrimsreisen kan være et risikoprosjekt; det er en modig reise, mener Vegge. Pilegrimen investerer seg selv og sitt eget i noe fremmed, og kan bli forandret av erfaringene underveis.
Berørt av Guds godhet og nåde
– En pilegrim risikerer å bli berørt av Guds godhet – av alle gaver skaperverket gir, av alle medmennesker Gud lar oss møte på veien. En pilegrim risikerer å bli berørt av nåden. Ingen av oss er immune mot nådens forvandling. Derfor venter Skaperen på oss alle ved helligstedet, med forsmak på noe nytt. I det perspektivet har også de kortere pilegrimsturene, som byvandringer til helligsteder, sin plass og funksjon, understreker han.
– Det går an å tenke det «å gå pilegrim» som en slags livsvei, mener Vegge; det å hele tiden være i bevegelse – ikke bare mot et hellig sted, men mot det hellige. Pilegrimsteologien har en raushet i seg; alle kan komme med sitt til det hellige stedet, uten forhåndsreservasjon. Det handler om en åpen spiritualitet og åndelighet som favner hele livet og menneskers ulike erfaringer, drømmer og håp.
Samtidig knytter pilegrimstenkningen til historie, kultur, geografi og ikke minst natur, klima og miljø, noe som gjør den meget aktuell i vår tid. Det ligger også viktige korrektiv i pilegrimstenkningen, for eksempel gjennom et sentralt begrep og motiv som «gjestfrihet». Hvordan vi forstår og praktiserer «gjestfrihet» griper jo rett inn i vår politiske hverdag og samfunnsdebatt, påpeker Vegge.
Barmhjertighet – ikke offer
– Har du et favoritt bibelvers/fortelling?
– Det kan være litt avhengig av graden av «feelgood»-faktor, smiler Vegge. Men han føler seg utfordret av Jesusord som dette: «Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»(Matteus 9:13)
– Det var Jesu svar til fariseerne på deres kritikk mot at han spiste og menget seg med de utstøtte. Jeg opplever at svaret tvinger oss til kreativ tenkning; hvor og overfor hvem trenges det at vi viser barmhjertighet i dag?, spør Vegge. Barmhjertighet kan kanskje høres ut som et litt gammeldags ord, men det rommer noe svært viktig. Det er et veldig verdiladet begrep, og står der som et stadig korrektiv og utfordring til oss, sier han.
Dra ut – og kom hjem!
– Hva med en favorittsalme?
– Jeg er blitt glad i Edvard Hoems salme «No kallar sol og sommarvind», (Norsk Salmebok nr. 333) med dens oppfordring til å bryte opp, ta skrittet ut i det ukjente, sier Vegge og siterer «Far ut! Far ut! Kjenn himlens regn og skjelv i nattevindens sus. La auga gå mot ukjend verd, og styr ditt sted mot ukjent hus». Samtidig er oppfordringen til å bevege seg ut i det ukjente, balansert med et «kom hjem»-motiv; «Kom heim, kom heim, du barn som rak så vide om før sol gjekk ned! Kom heim og kjenn den milde smak av nådens sol, av himlens fred».
Begge disse bevegelsene – ut og hjem utfyller hverandre. Vi må ut; effekten blir ikke den samme ved å holde seg hjemme hele tiden.
– Men det som nok er min virkelige yndlings-salme, er «Med Jesus vil eg fara». Den har vært viktig for meg lenge; ja hele livet. Både den flotte folkemeldodien og det inderlige teamet i teksten, gir meg mye. Det er en salme jeg har vokst opp med, og den holder, sier pilegrimsprest Einar Vegge.
Einar Vegge ble intervjuet av Ole-Einar Andersen
TRONDHEIM METODISTKIRKE 