I ett øyeblikk søndag formiddag, var dåpsbarnet Sander (Dimmen) ikke bare det nyeste medlemmet av vår menighet og Metodistkirken i Norge, men i hele den verdensvide kristne kirke. Og dagens tekst lover at ikke noe kan eller skal rive ham eller oss) ut av Guds hånd, påpekte pastor Lars-Erik Nordby under dåpsgudstjenesten 12. mai.
Dåp er ingen hver(søn)dagslig hendelse i kirken vår. Dåp er alltid en fest, og vi var omkring 50 tilstede på søndagens dåpsfestgudstjeneste. Takako (Ueno) spilte orgel. Bjørg (Burkeland) leste tekstene. Trygve (Sivertsen) styrte teknikken. Pastor Nordby tok selv hånd om praten med barna, og «kofferten» inneholdt denne gangen både sauer og ville dyr som barna festet på en flanellograf som var med på å belyse dagens tema: «Den gode hyrde». Etter gudstjenesten var det kirkebakkekaffe for menighet og det store dåpsfølget.
Veldig perspektiv
I sin preken tok Nordby utgangspunkt i tre tekster (Salme 23, Johannes 10:22-30 og Åpenbaringen 7:9-17. Leser du alle, og det anbefales, får du bedre utbytte av dette referatet…)
– Tre tekster som kaster lys over tid og evighet, over livet her, og det som kommer. Det er derfor et veldig perspektiv som møter oss, både for han som skal døpes og for alle oss andre. Det finnes en vei hvor den gode hyrde vil lede oss gjennom gode og onde tider. Han er den som gir evig liv og ingen kan rive oss ut av hans hånd, konkluderte pastor Lars-Erik Norby sin preken.
En preken han innledet med å påpeke at kapittel 10 i Johannesevangeliet handler om hvordan Jesus bruker bilder fra sauehold i Israel for å fortelle hvem han er, og hva han gjør. Jesus er den gode gjeteren som er villig til å ofre livet for å beskytte sine sauer. Og i dagens tekst står Jesus i søylegangene i tempelet og forkynner: «Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt og ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett.»
– Ikke alle var like begeistret over det Jesus sa. De betraktet det sant og si som blasfemisk, sa Nordby. – Men for oss gir denne henvisningen til enheten mellom Gud Fader og Jesus som hans sønn ordene enda større tyngde når Jesus sier: Ingen kan rive dem ut av min hånd. Bildet av Gud som den gode hyrde har røtter langt tilbake i tiden og derfor blir det så sterkt når Jesus bruker det om seg selv.
Løftet står fast
I dag feirer vi dåp! Det er en stor og viktig dag i menighetens liv, og fordi det ikke skjer hver søndag, er vi som menighet desto mer glade når det skjer, understreket pastor Nordby.
Samtidig er dette en viktig feiring for familie og venner. Et nytt barn er født inn i denne verden. Slekt følger slekters gang. Å holde et nyfødt barn i armene rører ved de dypeste følelser i oss.
– Nøyaktig hva som skjer i dåpen er et mysterium, sa han. Her i kirken liker vi å tenke oss at Guds nåde er virksom i barnet allerede før, i og etter dåpen. I dag feirer vi at dåpsbarnet blir tatt opp i Guds store menighet og i vår menighet. Dåpsbarnet får stempelet, tegnet på at det er et Guds bar, og vi ber om at Gud selv må døpe det med Den hellige Ånd, når vi døper med vann. Så må barnet selv etter hvert som det vokser til velge om det vil bli værende i den dåpspakten som det ble døpt inn, i eller finne sin egen vei.
På denne bakgrunnen er sterke ord som både dåpsbarnet og alle vi andre i dag får med oss: «Mine sauer hører min stemme; Jeg kjenner dem og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt og ingen skal rive dem ut av min hånd!» Fra Jesu side står løftet alltid fast! Han svikter oss aldri!
Håp og trøst
– Hva betyr så dette?, spurte Nordby. – Det handler både om tid og evighet, svarte han. Når livet her en gang tar slutt, får vi med oss et løfte om at Jesus selv, den gode hyrden også er der på den andre siden og tar imot oss! Men like viktig er løftet som vi i dag fikk i skriften for livet her, understreket han.
Da er det spennende å vende seg til salme 23 for da denne salmen ble skrevet var nok tidens mennesker mer opptatt av det som skjedde på denne siden av døden. Det som kom etter hadde de ikke så klare forestillinger om. I salme 23 møter vi et menneske (David?) som har opplevd alle sider av livet; hverken dødsskyggens dal eller motstandere er fremmede for ham. Men gjennom alle ting har han opplevd den gode hyrde, Guds, godhet og omsorg.
Salmedikteren har ikke unngått det som er vondt og vanskelig i livet, men gjennom alt ser han hvordan den gode hyrde har vært der og funnet vei og retning. Derfor blir det også så sterkt når Jesus bruker bilde av den gode hyrde om seg selv. Slik har slektsledd etter slektsledd funnet trøst, både hos Jesus som deres gode hyrde i livet ,og i ordene fra salme 23.
– Om ikke de gamle israelittene hadde noen klar forestilling om livet etter dette, hørte vi i skriftlesningen fra Johannes Åpenbaring om den store skaren som står får Guds trone og priser Gud og lammet, og hvordan Jesus der både er lammet som er slaktet for vår skyld og fortsatt er gjeteren for flokken: «For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»
Så kaster dagens tekster lys både over tid og evighet, over livet her og det som kommer etter. Det er derfor et veldig perspektiv som møter oss i dag både for han som skal døpes og for alle oss andre. Det finnes en vei hvor den gode hyrde vil lede oss gjennom gode og onde tider. Han er den som gir evig liv og ingen kan rive oss ut av hans hånd, sa pastor Lars-Erik Nordby.
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen
—
TRONDHEIM METODISTKIRKE 