TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører

" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "

Ingen 20 $-seddel med metodisten Harriet Tubman så lenge Trump er president

o-HARRIET-TUBMAN-20-DOLLAR-BILL-facebook

NB: Bildet av denne 20-dollarseddelen er en fotomontasje. Den nye seddelen er ikke ferdig designet ennå.

Anti-slaveri-aktivisten, nordstats-spionen, kvinnesaksforkjemperen og metodisten Harriet «Moses» Tubman skulle etter planen pryde forsiden av nye, amerikanske 20-dollarsedler  i 2020. Nå har Trumps finansminister gjort det klart at den nye seddelen ikke blir utgitt så lenge Donald Trump er president.

Noen vil kanskje huske at hjemmesiden vår i april 2016 fortalte om Obama-administrasjonens initiativ til den nye 20-dollarseddelen. Planen var at den skulle utgis i forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i USA i 2020. Men onsdag slo Trumps finansminister Steven Mnuchin altså fast at det tidligst vil skje i 2026/2028.

Under valgkampen i 2016 karakteriserteTrump forslaget som et utslag av «politisk korrekthet». Selv antydet han at Tubman heller kunne pryde den langt mindre brukte to-dollarseddelen. Trump har flere ganger rost president  Jackson, som nå er avbildet på 20 $-seddelens forside, og framholdt ham som et forbilde. Han har også et bilde av Jackson hengende i the Oval Office. President Jackson var selv slaveeier…

Her er artikkelen hjemmesiden publiserte i april 2016 om Harriet Tubman:

Tubman som blir den første afroamerikaner på en pengeseddel, var metodist og medlem av African Methodist Episcopal Zion Church. Født som slave, viste hun senere til sin kristne tro som inspirasjon og grunn til å hjelpe hundrevis av slaver til å flykte og få et liv i frihet. Hennes livshistorie er usedvanlig dramatisk, spennende og inspirerende.

Harriet Tubman ble født omkring 1820/23 som tredje generasjons slave. Hennes mormor kom til USA på et slaveskip fra Afrika – trolig tilhørte hun en folkegruppen Ashanti fra Ghana. Om det stemmer er vanskelig å fastslå, men for Tubman ble den afrikanske opprinnelsen en trøst, støtte og stolthet. Som slaver ble familien splittet og solgt til ulike slave/plantasjeeiere.

Pisket før frokost

harriet-tubmanHarriet, som opprinnelig ble gitt navnet Aminta eller «Minty» av sine foreldre, var den fjerde av ni søsken. Som seksåring ble hun lånt bort som barnevakt til et meget velstående Marylandhjem. Hun skulle passe på en hvit baby. Hver gang babyen gråt, ble Minty pisket. En dag ble hun pisket fem ganger før frokost.Etter hvert som hun vokste til ble Minty satt til diverse tungt jord- og skogbruksarbeid på plantasjen i Maryland. Da hennes eier døde i 1849, oppsto en tid både forvirring og frykt. Slavene var redd de skulle bli solgt sørover, hvor forholdene om mulig var enda verre.

Minty, som da var gift, begynte å planlegge flukt. Hun tok morens pikenavn Harriet og sin manns etternavn Tubman. Mannen henens, som var en frigitt slave, valgte å bli igjen. En septembernatt i 1849 klarte Harriet og to av hennes brødre å flykte fra plantasjen i Dorchester, Maryland. De skjulte seg om dagen og vandret om natten. Men brødrene fikk kalde føtter underveis og vendte tilbake. Harriet fortsatte alene de 25 milene nordover til Pennsylvania.

Straks hun hadde tjent noen penger som tjener for en vennlig hvit familie i Philadelphia, engasjerte hun seg i arbeid med å hjelpe andre slaver til frihet – med eget liv som innsats. Det første hun fikk gjort var, via stråmenn, å kjøpe fri sin niese og hennes to barn som skulle bli solgt på en slaveauksjon. Det lyktes, og hun brakte dem til sikkerhet i Canada.

«Grenselos» med fare for livet

Etter dette ble Harriet «conductor» (en slags parallell til norske grenseloser under andre verdenskrig) innenfor slavefluktsystemet «Underground Railroad». Det var gjennom denne virksomheten hun fikk tilnavnet «Moses» – han som ledet jødene ut av slaveriet i Egypt. «Underground Railway» var et nettverk av både hvite og afroamerikanske slavemotstandere og aktivister som etablerte flere «trygge hus» langs ulike fluktruter fra sørstatene og nordover.

I ulike forkledninger, og bevæpnet med en revolver, gjennomførte Harriet til sammen 19 turer som «conductor». Ble hun tatt ville hun garantert blitt hengt eller skutt på flekken. På et tidspunkt skal det ha vært utlovet hele 40.000 dollar i dusør til den som klarte å fange henne; det tilsvarer ca 1,2 millioner dollar i dagens pengeverdi (ca 9 millioner kroner…) I 1854 klarte hun endelig å frigjøre sine tre småbrødre og i 1856 reddet hun sine foreldre. de var på den tiden blitt fri, men holdt under oppsikt og mistanke om å hjelpe andre slaver å flykte.

Spion for nordstatene

Under den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 var Tubman aktiv innen nordstatshæren fordi hun ønsket å hjelpe alle slaver til frihet, ikke bare de hun selv kunne hjelpe. Harriet var bare 157 cm høy og hadde en rekke fysiske plager som følge av mishandling hun ble utsatt for som slave. Hun kunne verken skrive eller lese; men det begrenset ikke hennes engasjement.

Harriet deltok i borgerkrigen først som kokk og sykepleier, senere som guide og spion bak fiendens rekker. I 1863 ledet hun en avdeling på 150-200 afroamerikanske soldater i et raid langs elven Combahee i South Carolina. Ombord på tre militære fartøy (gunboats) ødela de mange av sørstatshærens miner og torpedoer, sprengte broer, raserte sørstatshærens varelager og avlinger – og befridde omkring 800 slaver. Harriet Tubman mistet ikke en eneste soldat i raidet.

Ble metodist

Etter borgerkrigen, da slaveriet formelt ble avskaffet, dedikerte hun resten av livet til å hjelpe tidligere slaver, særlig barn og eldre. Hun ble også en meget aktiv forkjemper for kvinners rettigheter og stemmerett og engasjerte seg i den amerikanske suffragette-bevegelsen. På spørsmål om hun mente at kvinner burde få stemmerett svarte hun en gang: «Jeg har lidd nok til å tro det». Etter borgerkrigen meldte hun seg også inn i African Methodist Episcopal Zion Church hvor hun var et meget bevisst og engasjert medlem. ( AME Zion Church ble ikke med i sammenslutningen da United Methodist Church ble dannet i 1968, men de to kirkene har nær kontakt og fullt sakramentsamarbeid.)

Harriet Tubman bodde siste del av livet i et hus på en liten eiendom i Auburn, New York som hun fikk i gave fra slaverimotstanderen senator William Seward. I 1903 donerte hun deler av eiendommen til African Methodist Episcopal Church for at det skulle bygges et hjem for eldre afroamerikanere. I 1908 ble «Harriet Tubman Home for the Aged» åpnet. Der døde hun også selv i 1913 av lungebetennelse. Omgitt av familie og venner skal dette ha vært hennes siste ord: «Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere» (ref. Joh:14.3)

I sin samtid var Harriet Tubman respektert og anerkjent. Hennes innsats er/var godt dokumentert. Men som tilfellet var med mange afroamerikanere, ble også hun gradvis skrevet ut av historien noen tiår etter borgerkrigen. På folkemunne forble hun hun et ikon og symbol for kampen for slavers frihet og rettferdighet. I forbindelse med den moderne borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet, begynte hennes innasts sakte å bli bli offentlig kjent igjen – og nå inngår hun i skolebøkene og allmennutdannelsen.

Tubman vil talende nok erstatte president Andrew Jackson på 20-dollarens forside; han var slaveeier og dessuten meget brutal i sin kamp mot den amerikanske urbefolkningen, indianerne. Jackson fortrenges til en langt mindre prangende positur på 20-dollarens bakside…

Å la Tubman fronte den nye 20-dollarseddelen er ledd i en politisk prosess for å synliggjøre fremtredende amerikanske kvinner på landets pengesedler. På baksiden av 10-dollarsedddelen skal for eksempel sufragettene (kvinnesaksbevegelsen) markeres.

Nyheten ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet onsdag denne uka. Mottakelsen har vært overveiende positiv, men ikke uten en del rasistiske kommnetarer på sosiale medier. En av de som gledet seg var presidentkandidat Hillary Clinton: «Jeg kan ikke tenke meg et bedre valg enn Harriet Tubman», skrev hun på Twitter straks etter kunngjøringen onsdag. Donald Trump kalte Tubman «fantastisk», men mente beslutningen om sette henne på 20-dollarseddelen var uttrykk for rendyrket politisk korrekthet. Han ønsker at salveeier-president Jacksom fortsatt skal  pryde 20-dollarseddelen. Tubman kan  få plassen på to-dollarseddelen ( som ikke lenger er i bruk), antydet Trump….

Tubman blir for øvrig den tredje metodisten på amerikansk valuta. De to tidligere er president Ulysses Grant og William McKinley. Alle disse tre ble formet av borgerkrigen og kampen mot slaveriet.

Å lansere en ny dollarseddelserie er en lang prosess. det handler ikke bare om redesign og valg av motiv, men i høyeste grad om teknologi for å gjøre sedlene så vanskelig/umulig å forfalske som mulig. Det er derfor ikke ventet at noen av de nye sedlene (1, 5, 10 og 20-dollar) blir sluppet på markedet før tidligst tidlig på 2020-tallet.

Metodistskoleelever – skriv særoppgave om Tubman!

Dette var bare noen kjappe hovedtrekk av Harriet Tubmanns fasinerende liv og innsats. Hun er vel verd å lese seg opp på, og er for eksempel et flott og spennende alternativt valg for skoleelever som ellers ville skrevet særoppgave om f.eks. Martin Luther King jr. og/eller Rosa Parks.

Kilder: umc.news, BBC news, Wikipedia og andre nettsteder, og her er i tillegg «9 things you should know about Harriet Tubman» hentet fra «TGC» – The Gospel Coalitions nettside:

  1. Harriet Tubman didn’t become “Harriet Tubman” until her mid-20s. She was originally born a slave named Araminta Ross on a plantation in Maryland’s Eastern Shore. The surname Tubman comes from her first husband, John Tubman, a free black man, and after marrying, she adopted the name “Harriet” after her mother: Harriet Ross.
  1. A few years after she married, Tubman and two of her brothers initially escaped from slavery. However, when her brothers returned (one of them had recently become a father) she returned with them to the plantation. She would later escape again with the help of the Underground Railroad, a network of secret routes and safe houses used by abolitionists. Tubman later recalled how she felt upon arriving a free woman in Pennsylvania:

When I found I had crossed that line, I looked at my hands to see if I was the same person. There was such a glory over everything; the sun came like gold through the trees, and over the fields, and I felt like I was in Heaven.

  1. Since none of Tubman’s family was with her in Pennsylvania (her husband, John, stayed behind and would later remarry another woman), she returned on several trips to help lead her relatives to freedom. Over the next 15 years she would, with the help of others in the Underground Railroad, lead approximately 70 slaves out of their captivity. Her efforts in the dangerous undertaking earned her the nickname “Moses” by abolitionist William Lloyd Garrison, who compared her to the Hebrew leader who lead his people out of slavery in Egypt.
  1. By the late 1850s, Tubman had gained renown in the abolitionist community. J. W. Loguen, a bishop of the African Methodist Episcopal Zion church, said of her, “Among slaves she is better known than the Bible, for she circulates more freely.” Loguen introduced Tubman to the controversially violent abolitionist John Brown, who connected her to other influential leaders in the movement. Brown once introduced Tubman by saying, “I bring you one of the best and bravest persons on the continent—General Tubman, we call her.” Tubman would go on to become a powerful speaker for the antislavery movement.
  1. During the Civil War, Tubman served the Union Army as a spy, helping map out areas of South Carolina. She became the only woman to lead men into battle during the Civil War when she guided a nighttime raid at Combahee Ferry in June 1863. While under fire, Tubman’s group freed more than 700 slaves from neighboring plantations. Both before and after her work as a spy she also served as a nurse and cook for the Army. Despite her service, Tubman never received a regular salary and was denied an official military pension. Tubman later became the beneficiary of military benefits, but only as the wife of an “official” veteran, her second husband, Nelson Davis.
  1. After the Civil War Tubman became involved in other social reform movements, including temperance, women’s rights, and universal suffrage. Tubman once gave a speech alongside suffragette leader Susan B. Anthony and was introduced at the event as the “great Black liberator.” When a friend asked Tubman if women should have the right to vote she responded, “I’ve suffered enough to believe it.”
  1. At a young age, Tubman suffered a traumatic head injury that caused her to have crippling headaches and disabling epileptic seizures. But it also gave her powerful visions, which, as a lifelong devout Christian, she attributed to God. The abolitionist Thomas Garrett once said about Tubman,

I never met with any person, of any color, who had more confidence in the voice of God, as spoken direct to her soul. She frequently told me that she talked with God, and he talked to her every day of her life . . . she said she never ventured only where God sent her, and her faith in the Supreme Power was truly great.

  1. Throughout her life Tubman remained either in poverty or on the verge of destitution. She managed to scrape by on her labor, her husband’s pension, and donations from admirers. According to one biographer, she “never drew for herself more than 20 days’ rations” during the four years she labored during the war. Instead, she supported herself by selling pies, gingerbread, and root beer to soldiers. After the war, she used her reputation to help raise $2,000 on a scheme that turned out to be a con. Tubman had hoped to use the proceeds to open a home for black people but was instead attacked, bound, and gagged by the con men. Wisconsin Congressman Gerry W. Hazelton introduced legislation in 1874 that Tubman be paid “the sum of $2,000 for services rendered by her to the Union Army as scout, nurse, and spy,” but the bill was defeated.
  1. From the proceeds of a biography written by a supporter, Tubman was able to buy a property with two buildings on 26 acres near her home in Auburn, New York. She later deeded the land to the African Methodist Episcopal (A.M.E.) Zion Church, to be used as a home for the elderly (which she wanted to be named John Brown Hall). At the time she attended the mostly white Central Presbyterian Church, but she later became active in the A.M.E. church, where her husband was a trustee. In 1908, the A.M.E. Zion regional conference voted to take an annual collection for the maintenance of what was now called the Harriet Tubman Home for the Aged. Tubman herself was the only female member on a board of trustees dominated by pastors. By 1911, she was so ill and impoverished that she was admitted to the home named after her. She died in 1913, with her last words being, “I go to prepare a place for you.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

KONTAKTINFO

METODISTKIRKEN ligger på Lilletorget/ Cicignonsplass

mail: trondheim@
metodistkirken.no

Kontortelefon:
485 17 951

Bankkonto: 8220.02.83593

VIPPS:  107849

Postadresse:
Krambugata 6
7011 TRONDHEIM

Follow TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører on WordPress.com

ARKIV

%d bloggere like this: