– En menighet er på mange vis en merkelig sak. Et fellesskap mellom ganske ulike, og noen av oss rare, mennesker. Men vi holder sammen, på tross av forskjeller, fordi vi har troen og fordi Jesus har kalt oss til å følge ham. Å følge Jesus er et livgivende nådens fellesskap, og et livsprosjekt, sa vår nye pastor Christina Thaarup i sin preken på samlingsgudstjenesten 18. august.
«Nådens Fellesskap» var overskriften for Christinas preken. ikke samarbeidsavtalen med den lutherske kirken i Norge, som er viktig nok, men Guds nådes felleskap; fellesskapet med Gud og med hverandre – som er enda mye større.
Vi var 45 på samlingsgudstjenesten, fra babyer til veteraner på 90+. Veldig hyggelig gjensyn med Ulf Arne Meistad, som var på feriebesøk i hjembyen. Inntrykk gjorde det også å ha besøk av Hermann (vi oppdaterer med etternavn straks vi får det!) fra Finnmark som var på en «røtter-reise»; hans foreldre var blant de tvangsevakuerte fra Finnmark som bodde i kirken november/desember 1944. Ja, hans mor fødte en av Hermanns brødre under oppholdet i Metodistkirken!
To av våre flotte ungdommer, Hannah (Burkeland) og Trygve (Sivertsen) ledet gudstjenesten. De hilste umiddelbart Christina velkommen ved å overrekke henne et trøndersk «survival-kit» bestående av en stor paraply, et par hvite tennissokker og en samling med løsbarter. Senere i gudstjenesten fikk hun fra menigheten en pose med ulike «hjemmehygge»-artikler, overlevert av personalkomiteens leder Sylvi (Larsen Strømme). Takako Ueno høynet som vanlig gudstjenesten med sitt orgel- og pianospill. Flott med lovsangs/forsangergrupp, denne gange bestående av Henriette (Strømme) Hannah (Burkeland) og Synnøve (Sivertsen). Har du lyst til å bidra med sang/musikk i gudstjenesten, så nøl ikke med å si fra!! Kirkeverter var Torun og Ole-Einar (Andersen)
Og etter gudstjenesten summet det heftig og lenge under kirkekaffen, som måtte avvikles i kirkesalen i påvente av at det nye kjøkkenet skal stå ferdig i kjelleren – som nå er byggeplass. Det ble pratet og klemt og hilst og samlet slik en samlingsdag skal funke.
Nåde – fellesskap og livsprosjekt
I sin preken tok Christina utgangspunkt i en film hun nylig hadde sett, om en gruppe ulike mennesker som av felles interesse for og kjærlighet til kunst og kultur, jobbet for å redde vakre, uvurderlige kunstskatter fra nazistene under andre verdenskrig. De gjorde det, vel vitende om at det kunne være med livet som innsats. Men de hadde fått et oppdrag, et kall – en «misjon», et livsprosjekt.
Jesu disipler var også en aksjonsgruppe som ble gitt et oppdrag. Jesus samlet en gruppe til dels veldig ulike mennesker rundt seg. Noen av dem dyktige fiskere, som ifølge prekenteksten (Lukas 5:1-119 om «Peters fiskefangst») likevel hadde fisket hele natten uten å få noe.
Simon (Peter) ristet garantert på hodet da Jesus foreslo at de skulle ro ut igjen og kaste garn midt på blanke formiddagen. For en profesjonell, erfaren fisker, hørtes det ut som det reneste tøv og amatørskap. Peter prøvde å argumentere og forklare at det neppe var en god ide, men av respekt for Jesus rodde han ut og satte garn likevel. Og to båter ble smekk fulle. Peter, med en profesjonell fiskers verdensbilde – fastslo at dette kunne bare være av Gud.
Jesus hoverte ikke, og hånet ikke Simon og hans fiskervenner. I stedet gjorde Jesus det han alltid gjør i møte med mennesker; han reiser opp og gir verdighet. – Du er en dyktig fisker, du gjorde hva du kunne, men jeg har en annenplan med ditt liv, sa Jesus til Peter ifølge Christina. – Jeg skal vise deg veien og gi ditt liv mening og mål. Jeg skal gi deg et livsprosjekt – følg meg. det samme sier han til oss, i dag.
Vi går sammen i tro
Peter og hans fiskerkolleger forlot alt, og fulgte Jesus. De 12 mannlige disiplene som vi hører mest om, fikk slett ikke med seg alt, og forsto ikke alt hva Jesus sa og gjorde. Da virker det som om kvinnene rundt Jesus hadde større innsikt og forståelse og skjønte mer, mente Christina. De fleste disiplene forsto det først etter oppstandelsen og en periode med tvil og uro. «Det er ikke slutt», innså de. «Dette skal og må vi dele videre!»
– Jesus samlet mennesker, uansett forutsetninger og uten å skjele til hva de hadde gjort tidligere, til et fellesskap som skulle være med å bygge Guds rike. Å følge Jesus er et nådens fellesskap. Å følge Jesus handler om å bli sett, anerkjent og satt inn i dette fellesskapet, sa Christina.
Jesus kaller ikke én og én, som isolerte etterfølgere, men til et fellesskap. Vi trenger dette fellesskapet, støtten og tryggheten. Det er derfor vi er kirke; vi samles om Jesus og med hverandre – for å gi noe videre og stadig utvide fellesskapet.
– I dag har vi «samlingsdag» og starter et nytt arbeidsår. Vi vet ikke hva som venter. Men uansett skal vi møte framtiden sammen. Sammen med Jesus skal vi være menighet, som vi er kalt til å være; et nådens felleskap. Vi skal finne vår vei videre, finne måter å «fiske mennesker» på, og det skal vi gjøre med åpne hjerter, sinn og dører. Vi skal undre oss sammen med hverandre, lære av hverandre og elske hverandre – slik Gud elsket oss først.
– Vi går sammen i tro. Det er nåde, å få være en del av felleskapet med Jesus, et fellesskap som alle får være en del av. Et felleskap der alle er velkommen; uansett hvem og hva man er. Det er vårt livsprosjekt og vårt kall, og i dette fellesskapet gjelder Guds ubetingede nåde og kjærlighet, sa Christina og avsluttet sin preken med å lese Efeserne 3:14-21 som en felles bønn:
-Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16 Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde! 20 Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, 21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Gudstjenestereferat, foto og tanker fra Christinas preken, slik Ole-Einar Anderssen hørte den…
TRONDHEIM METODISTKIRKE 