Førstkommende søndag, 1. desember, er «Verdens AIDS-dag». Metodistkirken mener at kirker/menigheter kan fungere som «sikker-steder» hvor personer som har HIV/AIDS trygt kan feire gudstjeneste og oppleve kristent fellesskap. Hjemmesiden vår markerer dagen med dette maleriet som har tittelen «Man of Sorrows – Christ with AIDS», malt av teologen Wesley Maxwell. I Trondheim oppfordres metodister til å støtte opp om «Solidaritetsmarkering Verdens AIDS-dag» i Vår Frue kirke søndag kl. 19.00!
Historien om maleriet «Christ with AIDS» finner du til slutt i denne artikkelen.
I metodistkirkens sosiale prinsipper (§162) slås det fast at «Alle individer/personer som lever med HIV/AIDS skal behandles med verdighet og respekt. Vi støtter deres rett til arbeid, relevant medisinsk behandling, full deltakelse i samfunnet og full deltakelse i kirken.»
Kirken vår opprettet i 2004 The United Methodist Global AIDS Committee (UMGAC) som et av sine svar på og tiltak mot krisen hiv/aids fører til både for enkeltmennesker, familier og samfunn over hele verden.
United Methodist Church mener at kirker/menigheter kan fungere som «sikker-steder» hvor personer som har HIV/AIDS trygt kan feire gudstjeneste og oppleve kristent fellesskap. Kirkene kan også støtte lovgivning som ikke gjør situasjonen for personer med HIV/AIDS vanskelig, men styrker deres rettigheter. Kirken bør også støtte tiltak som kan forhindre og behandle sykdommen.
«Man of Sorrows – JESUS WITH AIDS»
Kristus sitter naken. Kroppen er full av blemmer og sår. Han er tilkoblet oksygen og en drypp-pose med aidsmeidin. På det bøyde hodet bærer han en tornekrone. Teksten i bakgrunnen er sitat fra Matteus 25: «når så vi deg sulten, naken, tørst … hva dere gjør mot en disse mine minste brødre, gjør dere mot meg!»
Den kristne, og åpent erklært homofile kunststudenten og teologen Wesley Maxwell var selv diagnostisert som «siste-fase-AIDS-syk» da han malte «Man of Sorrows – Jesus with AIDS» i 1993. Tre år senere tok han mastergrad i teologi ved Wesley Theological Seminary’s Center for Art and Religion i Washington DC. Tross alle prognoser, og ved hjelp av tildels tungt eksperimentell medisinering, fikk han leve til han fylte 50 år i 2006.
Maleriet hans, «Man of Sorrows – Jesus with AIDS» , må være et av de sterkeste, inspirerte, gripende og mest utfordrende Jesusportretter som finnes. For Wesley Maxwell førte det til dødstrusler, raseri, hån og forakt. Samtidig er maleriet sett av millioner, og har brakt trøst, håp og ny verdighet til mange.
Wesley Maxwell malte bildet rett før jul i 1993. Adventstiden hadde vært bunnløst svart, og preget av dyp fortvilelse. Han hadde mistet nesten alle sine nærmeste venner og kjære på grunn av aids. En personlig katastrofe. Den selv aidssyke kunststudenten var rystet i sitt innerste. Han følte seg totalt alene og utenfor.
En dag, under et kraftig og angstfylt gråteanfall, fikk Wesley Maxwell en visjon. Han så seg selv sittende på et undersøkelsesbord på sykehuset; naken og tilkoblet oksygen og medisindrypp. Plutselig endret bildet seg. Det var ikke lenger seg selv han så, men Kristus som satt der i hans sted – med alle sårene og blemmene, oksygenet og medisinposen, naken og med tornekrone.
Samtidig ble han bevisst profeten Jesajas beskrivelse av «Herrens lidende tjener» («Man of Sorrows») i Jesaja 53:3-4:
Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
Denne «Man of Sorrows» var det Wesley Maxwell så foran seg. ”Jeg visste jeg måtte male det”, har han fortalt. Han samlet malersakene og som i en drømmetilstand malte han den første versjonen av bildet som fikk tittelen ”Man of Sorrows – Christ with AIDS”
Etter å ha malt bildet, kjente og visste han at noe hadde endret seg i ham. Han følte seg sett og kjent av noen. Han forsto at Gud kjente hans smerte, delte hans sorg og vedkjente seg ham. Wesley Maxwell var fortsatt alvorlig syk, men opplevelsen leget mye smerte.
Han så på bildet som et svar på kristenfundamentalistenes høylytte rop og påstander om at AIDS var Guds velfortjente straffedom over homofile og stoffmisbrukere.
—
TRONDHEIM METODISTKIRKE 