Ufeilbarlige helter – nei takk!

– Jeg sier nei takk til ufeilbarlige helter. Jeg kan ikke speile meg i dem. Jeg kan aldri leve opp til dem, skriver pastor Christina Thaarup når hjemmesiden vår i dag åpner hennes nye, faste spalte: «CHRISTINA – hverdagstanker».

Ufeilbarlige helter – nei takk!

I Livssynsspalten i Vårt Land fredag 6. mars, skrev sykehusprest Aud Irene Svartvasmo: «Mor Teresa mistet troen og Jean Vanier misbrukte kvinner. Kanskje vi like gjerne skal se det i øynene. Det finnes ikke ufeilbarlige helter.»

Da jeg leste disse ordene, ble jeg først og fremst utrolig provosert – sette Mor Teresa sin troskamp på linje med Jean Vaniers kriminelle handlinger! Det hører ingen steder hjemme. Var de begge feilbarlige? Ja, det var de, men på så helt forskjellige nivåer og dybder at de ikke kan settes i samme bås på noen måte. Ærlig talt, dame.

Hvis ikke du vet hvem Jean Vanier var, kommer det her litt info. Han var en kanadisk katolsk teolog som blant annet grunnla «Arken», L’Arche på fransk. Det er en internasjonal økumenisk organisasjon, og noe av det spesielle med Arken er dens fokus på, og arbeid med tro og liv hos mennesker med forskjellige funksjonsnedsettelser. Gjennom dette arbeidet ble Vanier en talsmann for det sårbare i livet og det helende i fellesskapet og i Gud. Etter hans død har det kommet fram at han misbrukte seks kvinner i perioden 1970 til 2005. Avsløringer som rystet kristne over hele verden for hvem Vanier var et forbilde og en troshelt.

For en god ordens skyld, tar vi også litt om Mor Teresa. I løpet av sin tjeneste skrev hun blant annet i private brev om hvordan hun slet med troen sin og hadde tvil. «Gud, er du der?» var et tilbakevendende spørsmål i hennes brev. Under prosessen med å helgenforklare henne var dette, hennes ærlige trostvil, den største motstanden mot å å gjøre henne til helgen, for en helgen kan jo ikke tvile, eller?

Da jeg først hadde kommet meg over min umiddelbare provokasjon av Svartvasmos sammenligning, ble jeg hengende litt i termen «ufeilbarlige helter». Når ble det bestemt at våre helter skal ufeilbarlige for å være helter? Og ikke minst troshelter? At Mor Teresa ikke skulle være en troshelt fordi hun hadde tvil, ja en ganske sterk opplevelse av tvil? Jeg er rett og slett helt uenig i det.

UFEILBARLIG? EH…?

Ser vi i bibelen, blir det fort åpenlyst at ingen av bibelens troshelter er ufeilbarlige. Abraham ufeilbarlig? Eh, nei. Usikker og full av tvil. Sara ufeilbarlig? Nei, hun var like usikker og full av tvil som mannen sin. Kong David? Det er vel nesten ikke noen i bibelen som bommer mer på mål enn kong David. Profeten Jeremia? Åh, herlighet nei. Dronning Ester? Hun hadde aldri klart det hun skulle gjøre uten støtte og oppmuntring fra sin onkel Mordekai. Maria, Jesu mor? Ikke hun heller. Hun glemte underveis hva sønnen hennes var kalt til å gjøre da hun ba han slutte tale og komme med hjem. Apostelen Peter? Han som Jesus ville bygge sin kirke på. Ufeilbarlig? I think not. Det var vel neppe noen i Jesu følge som gang på gang dret seg mer ut enn hva Peter gjorde. Og likevel, likevel kalte Jesu fremdeles Peter for klippen han ville bygge sin kirke på.

Men Jesus er vel en ufeilbarlig troshelt, kanskje du tenker. Jesus var som menneske ufeilbarlig. Det er sant. Samtidig var og er han så mye mer enn troshelt. Han er selve troens grunn. Troshelter er alle de mennesker som på forskjellig vis peker på Jesus, peker på den han er og det han gjorde da han levde som menneske, peker på budskapet om Guds uendelige, gjennomtrengende kjærlighet til alle mennesker, som det var Jesu misjon å forkynne da han vandrede rundt på jord.

Spørsmålet blir da: kan du og jeg se hva disse trosheltene peker på, hva de med sine liv ønsker å formidle hvis de også er feilbarlige mennesker? Jeg tror det. Jeg tror faktisk ikke det finns ufeilbarlige mennesker. For det å være menneske innebærer å gjøre feil. Om og om og om igjen. Jeg tror helte-potensialet ligger i villigheten til å lære av sine feil, vokse av dem, bli et bedre menneske på grunn av dem, ved hjelp av dem og vise andre at presis samme helte-potensiale ligger dem. At det ikke handler om å være menneske eller helt på tross av våre feil, men med våre feil; når vi lærer av dem og deler den læringen med hverandre. Da blir våre feil og mangler ikke et hinder for at vi kan være noe for andre. Da er vi noe for andre; en rollemodell, en støttespiller, en venn, en troshelt med hele oss. Ikke bare det vi syns er våre gode sider.

HERLIGE FEILBARE

Derfor sier jeg nei takk til ufeilbarlige helter. Jeg kan ikke speile meg i dem. Jeg kan aldri leve opp til dem. De blir bare noen å slå meg selv i hodet med når jeg i all min feilbarlighet aldri kommer i nærheten av deres ufeilbarlighet. Nei, mine helter kan nås i øyenhøyde. De er der jeg er. De er mennesker av kjøtt og blod som meg. Med tro og tvil som meg. Samtidig kan de imponere meg som Maria gjør det hver gang jeg leser om hennes møte med engelen Gabriel. De kan inspirere meg som Abraham gjør det, når han velger å bryte opp fra alt kjent fordi Gud ber ham gjøre det. Og de kan forsikre meg, som Peter med sitt liv gjør det når han etter hvert, med tid, tålmodighet og nåde, vokser inn i den oppgave Jesus gir ham.

Hvis Peter kan, da kan også jeg – og du – med tid, tålmodighet og nåde bli klar for den oppgave Jesus har tro på jeg kan klare for han, og som Jesus har tro på du kan klare for han.

Herlige, feilbarlige troshelter, midt i hverdagen, midt i livet. Ja takk!

CHRISTINA