TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører

" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "

1. mai viktig for kirken

Forbindelsene mellom kirkesamfunn som Metodistkirken og 1. mai, arbeidernes kamp for rettigheter og bedre sosiale kår er historisk langt tettere enn det vi oppfatter i dag, skriver eksil-Trondheims-metodisten Eystein M. Andersen i en artikkel om «Kirken og 1. mai» på hjemmesiden vår!

Artikkelen er basert på kåseri og 1. mai gudstjenester som Eystein har holdt i Metodistkirken i Skien, første gang i 2016. Vi takker Eystein for at han deler denne verdifulle innsikten med oss!

Arbeiderpartilederen og statsminister og trønderen Johan Nygårdsvold (1879 – 1952) har siden 1986 stått foran kirken vår.

KIRKEN OG 1. MAI

Kjære Gud, når du med kjærlighet formet oss fra jordens støv, blåste du livspusten inn i oss og ga oss arbeid og mening med livet. Du plasserte Adam og Eva i Edens have for å skjøtte den. Du ga hver enkelt av oss nådegaver og omsluttet oss med din nåde.

Gjennom vårt arbeid gjorde du oss til medskapere sammen med deg, slik at vi skaper den verden vi lever igjennom vårt arbeid. Du ga verdighet til vårt arbeid ved å sende din Sønn til å arbeide med oss. 

Ved vårt arbeid, beriker du verden. 

Ved vårt arbeid, kan vi høste fruktene av skapelsen. 

Ved vårt arbeid, finner vi retning og mening. 

Ved vårt arbeid, sikres våre familier. 

Vi takker deg Gud for å sørge for en rik variasjon av nådegaver og arbeid og for å velsigne oss gjennom vårt arbeid. 

Vi takker deg for at vi kan samles i ditt navn og minne oss på at vi gjennom vårt arbeid og våre nådegaver er medskapere i verden. Må du velsigne samlingen og møte hver enkelt med din kjærlighet og nåde.

(oversatt av Eystein M. Andersen)

Dette er en internasjonal bønn som brukes i United Methodist Church i forbindelse med 1. mai gudstjenester – et fenomen med lange og tradisjonsrike røtter. 

Fagforeningene valgte markering av 1. mai for arbeideres rettigheter til minne om de streikende arbeiderne som politiet i Chicago skjøt og drepte 3. mai 1886. Streiken for åttetimersdagen hadde startet 1. mai. Den internasjonale dagen for arbeidere ble første gang markert i Norge i 1890 og forbindes i liten grad med kirkelig innhold i dag. De anti-religiøse sidene av arbeiderbevegelsen har gjort at de kirkelige forbindelsene på flere plan ble visket ut på 1900-tallet, men er nå sakte på vei tilbake. 

Man er fremdeles delt i synet på graden av den kirkelige innflytelsen på arbeiderbevegelsen, men at den har vært der er det liten tvil om. 1. mai markeres i en rekke kirkesamfunn over hele verden, også i vår kirke, men er blitt uvanlig og fremmed i Norge. Forbindelsene mellom kirkesamfunn som Metodistkirken og 1. mai, arbeiderenes kamp for rettigheter og bedre sosiale kår er langt tettere enn det vi oppfatter i dag. 

Fattige og undertrykte søker styrke i troen

Den kristne troen på og lengten etter en ny himmel og en ny jord har mange avleggere opp gjennom historien.  Dette bibelske budskapet om en ny og bedre verden har vært ekstra viktig for samfunnets vanskeligstilte. Det fikk fornyet kraft i Europa og USA fra slutten av 1700-tallet da trangbodde, voksende byer med mye sosial nød skapte et stort politisk og sosialt engasjement. På samme tid ble kristent tankegods mer menneskefokusert og opptatt av å forberede det jordiske for et nytt Jerusalem. Kampen for likhet, fellesskap og solidaritet smeltet i mange sammenhenger sammen med det kristne håpet. 

Det er ikke uten grunn at fattige, arbeidere, håndverkere og sjøfolk sørget for bl.a. Metodistkirkens voldsomme vekst på 1800-tallet. De fant seg ofte ikke til rette i de mer tradisjonsbundne og konservative statskirkene. Det var de samme menneskene som var aktive i kampen for rettigheter. 

På de amerikanske plantasjene ser vi det samme. Der er koblingen mellom slavens frihetskamp og kristen tro tydelig. Harriet Tubman (1820-1913) illustrerer dette. Hun var presbyterianer og en meget dedikert kristen. Hun var født slave, men rømte som ung voksen og ble aktivist. Hun reddet tusenvis ut av slaveriet og ble en kjent borgerrettighetsaktivist og kvinnesaksforkjemper. Hun var i 2016 foreslått å komme på 20-dollarseddelen i USA, men det ble stoppet av Trump. 

Mens vi er på de amerikanske jordene i sørstatene, kan vi nevne at gospelsalmen Bringing in the seaves (Bringe våre nek), skrevet av Knowls Shaw i 1874, er svært utbredt som 1. mai-salme i protestantiske kirker. Den er typisk nok glemt i norsk metodistsammenheng i dag, men den sto i Sions Harpe og ble sunget av generasjonene før oss. Salmen var inspirert av teksten i Salmene 126, 6: Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. 

Metodistkirken og arbeiderbevegelsen

Metodistkirkens grunnlegger John Wesley omtalte seg som «God’s steward for the poor». Hans kristendom var på mange måter en kristendom for fattige og arbeidere. Han ønsket at kirken skulle bidra til å bedre fattiges kår og arbeidsforhold, bl.a. gjennom utdannelse. Han var også motstander av slaveriet. Søndagsskolene fikk stort gjennomslag nettopp i de voksende industristedene. Mye av dette lever videre i Metodistkirkens sosiale prinsipper. 

Metodismen hadde den første tiden både i England/USA og Norge et element av protest mot det etablerte der felles kamp for et annet samfunn som beredte grunnen for et nytt Jerusalem sto sentralt. Dette var en type kristendom som fikk stort gjennomslag i industristeder og gruvesamfunn. 

Arbeidere som var aktive i menighetene, kanskje startet med søndagsskole, tok med seg erfaring fra kirkene til arbeiderbevegelsen. Det var i menighetene de lærte å holde taler, lærte retorikk, organisering og lederskap, for ikke å glemme musikk. Den tidligere britiske statsministeren Loyd George fra Arbeiderpartiet uttalte på den bakgrunnen at metodistene var de viktigste ledere i arbeiderbevegelsen de første hundre år i Storbritannia. Den tidligere generalsekretæren i Arbeiderpartiet i Storbritannia Morgan Phillips sa at Labour (Arbeiderpartiet) skyldte metodistene langt mer enn marxistene.  

Det er f.eks. en gammel tradisjon at lederen av det britiske Arbeiderpartiet leser skriftlesningen i den nærmeste Metodistkirken i forbindelse med partiets årsmøte. Den samme tradisjonen finner vi Danmark. I Australia er Tolpuddleday en årlig markering i regi av LO og Metodistkirken til minne om fagforeningsledere som ble forvist til Australia.   

Arbeidere og metodister i Norge

I Norge var det også blant fattige, håndverkere, arbeidere og sjøfolk som kjempet for bedre kår at Metodistkirken slo rot. For eksempel var de 24 første metodistene i Trondheim i 1881 håndverkere og syersker, og slik fortsatte det lenge. John Gorseth (1867-1928) som i 1911 laget døpefonten til kirken var en av de mange håndverkerne i menigheten. Han var treskjærer fra Oppdal, men flyttet til byen med sin kone Serine i 1895 og bosatte seg på Bakklandet. John hadde fått jobb som steinhugger ved restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. John var blant menighetens aktive og trofaste medlemmer, og benyttet seg av sin arbeidsplass og kontakter der for å gi menigheten en ny døpefont. Han brukte hele sin sommerferie og sine kveldstimer i Bygghytten i Nidarosdomen for å hugge menighetens nye døpefont. Det var altså i hardt pressede håndverkermiljø at metodismen først slo rot i Trondheim. Medlemmene bodde i ulike deler av byen; de fleste i byens østlige deler.

Akkurat som i England lærte kirken bort talekunsten, lederskap, organisering og musikk. Johannes Olav Bergersen (1874-1936) er et eksempel. Han ble metodist som ung gutt i Fredrikstad. Der fikk han utviklet sine talenter og talegaver. Han spilte fløyte, malte faner og altertavler. Han livnærte som sagbruksarbeider, men fikk i 1907 sparken etter å ha drevet fagforeningsarbeid. Han ble aktiv i avholdsbevegelsen og Arbeiderpartiet. Der steg han i gradene og ble ordfører i Borge og en sentral person på den moderate siden i arbeider- og fagbevegelsen. Han var også medlem av DNAs landsstyre, og parlamentarisk leder av sosialdemokratene 1922-1927. I 1912 ble han valgt til Stortinget for første gang på grunn av sitt kontaktnett i kirkelige miljø. På tinget fikk han en rekke verv og ble sågar Odelstingspresident 1934-1935.  Bergersen la ned en stor innsats på det sosialpolitiske området og ledet sosialkomiteen på Stortinget. Hans kristne livsholdning gjorde ham også til en aktiv fredsaktivist.

Fra historien til menigheten i Trondheim må også kampen for samenes rettigheter nevnes. Det kjente første samepolitiske møtet i Norden fant sted i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Det var ikke helt tilfeldig. Statskirken ønsket ikke samepolitiske samlinger velkommen, men samene var vant til å samles i kirkelige forsamlingshus utenfor statskirken. Metodistkirkens nære forbindelser til arbeiderbevegelsen, som også var opptatt av samenes rettigheter, sørget for det praktiske. Møtets kasserer var metodist. Det er også illustrerende at ateisten og arbeiderpartikjempen Martin Tranmæl talte i kirken under møtet uten at det ble stilt spørsmål ved det. 

Syngende folk

Både arbeiderbevegelsen og metodistene er syngende folk. Sangen og musikken som ramme om fellesskapet er i hvert fall delvis en arv arbeiderbevegelsen har hentet fra kirkesamfunn som Metodistkirken. Mange av melodiene og tekstene har en felles tematikk rundt kampen for og håpet om et nytt samfunn eller et nytt Jerusalem. 

Det er f.eks. interessant å merke seg parallellen mellom Bibelens saligprisninger og teksten i arbeiderhymnen Internasjonalen (tekst av Olav Kringen 1904). Den tidligere omtalte 1. mai-salmen Bringe våre nek handler også om de undertrykte som skal krones med seier. Parallellene mellom den kjente kristne kampsalmen Fremmad Krsti stridsmenn og arbeidersanger som f.eks. Seieren følger våre faner er også slående. De illustrerer godt hvordan også det musikalske vandret fra det kirkelige fellesskapet og håpet og ut i samfunnet.   

Måtte Herrens velvilje være over oss! Måtte du fremme våre henders verk, ja, fremme våre henders verk! (Sal 90,17) God 1. mai! 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 01/05/2020 av .

KONTAKTINFO

METODISTKIRKEN ligger på Lilletorget/ Cicignonsplass

mail: trondheim@
metodistkirken.no

Kontortelefon:
485 17 951

Bankkonto: 8220.02.83593

VIPPS:  107849

Postadresse:
Krambugata 6
7011 TRONDHEIM

Follow TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører on WordPress.com

ARKIV

%d bloggere like this: