Hvorfor gir vi Gud æren? Og for hva? Og hva med oss mennesker da? Ære være mennesket, også? spør pastor Christina Thaarup som har latt seg inspirere av årets Olavsfest-tema, «Ære», i en sommerandakt for hjemmesiden vår.
Dette er Christinas sommerandakt:
Olavsfestdagene pågår denne uken og frem til mandag neste uke (3.august). På grunn av koronapandemien er årets Olavsfest annerledes enn vanlig. Mye blir sendt på nettet og de arrangement som har deltakere har påmeldingslister og begrenset antall slik at smittevern blir fulgt og smitte unngått etter beste evne. Har du mulighet for å se noen av arrangementene, sendes de live på http://www.adressa.no.
Årets tema er «Ære».
Det første bibelverset jeg kommer å tenke på når jeg hører ordet ære er fra juleevangeliet, og er engelens ord til hyrdene:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.» (Lukas 2,14)
Ære være Gud i det høyeste. På latinsk er det «Gloria in excelsis Deo». Kanskje du kjenner det igjen fra gudstjenesten i Den norske kirken, som alltid har med et Gloria i starten av gudstjenesten.
Hva ligger vi i egentlig i det? Ære være Gud. Er det ære i betydningen respekt? Er det ære som opphøyelse? Hvorfor gir vi Gud æren og for hva? Tenk litt over det.
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.» (Salme 8,4–6)
For salmisten handler det å ære Gud, og gi Gud æren, og det handler om hvem Gud er i relasjon til salmisten. Gud er skaper av himmel og jord, av alt som salmisten forundres over, og samtidig er Gud også den som har omsorg for, og vil salmisten alt godt.
Kan vi kjenne igjen oss i det? At det å gi Gud æren handler om dette? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg kan det.
Ære være Gud; fordi bare Gud kan være Gud. Det er hverken min eller din oppgave. Ære være Gud; for hans forunderlige skaperverk, som du og jeg er en del av. Ære være Gud; for hans nåde mot oss til alle tider. Ære være Gud.
Ære som verdighet
Men oss mennesker da? Ære være mennesket også, eller?
Ja, så absolutt. For vi er skapt i Guds bilde, skapt av Gud. Vi får del i hans ære. Men ære til å være mennesker, ikke Gud. Derfor tror jeg vi kanskje bedre forstår ære i forhold til oss mennesker, og ikke går oss vill i komplekser og herskesyke, hvis vi tenker ære som verdighet. Det hjelper i hvert fall meg.
Verdig være mennesket. Verdig til å leve. Verdig til å bli elsket og elske igjen. Verdig til å skape og ta del i det skapte. Verdig til å være svak. Verdig til å være sterk. Verdig til å være det mangfold vi mennesker nå engang er. Verdig til å søke enhet og fellesskap, der vi er, blant de vi lever sammen med, uansett våre forskjellige livsvilkår.
Ære være Gud. Verdig være mennesket.
Synes det høres rett ut jeg. Kanskje vi skulle leve det ut sammen, du og jeg. Kanskje vi allerede gjør det. Hvis ikke, kunne vi jo øve oss på det sammen? La Gud få være Gud. La mennesket, alle mennesker, få være menneske.
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.» (Lukas 2,14)
TRONDHEIM METODISTKIRKE 