– Som menighet vil vi tilby et fellesskap for alle. Hos oss skal det være trygt og godt å være. Vi vil deg vel! Du har en plass her. Den kan ingen ta fra deg», erklærte pastor Christina Thaarup i sin preken søndag 6. september. – Vi vil gjerne ta metodistmottoet «åpne hjerter, sinn og dører» på alvor, men da forplikter det oss som menighet, understreket hun. På gudstjenesten fikk vi også en appell ved nestleder Eivind Rindal i Trondheim Pride.
39 kom til gudstjenesten, og av dem var ni barn som fikk følge Bjørn Gunnar (Andersen) opp på kirkeloftet til søndagsskole etter «kofferten» og sangen «Du er du og du duger». Kofferten ble forresten ikke ble åpnet i kirkesalen denne gangen. Den hadde attpåtil ekstra hengelås på, fordi den inneholdt mange lyder som ikke måtte slippe ut før den skulle åpnes på søndagsskolen…. Kirkeverter var Edith og Syvert (Nørsett), Takako (Ueno) spilte både orgel og piano, og Paolo (Pisciella) styrte teknikken.
I Trondheim er årets Pride-uke i gang, og på gudstjenesten hadde vi besøk av nestleder Eivind Rindal i Trondheim Pride, som holdt en sterk og personlig appell. Langt fra agitatorisk, mer som ord til ettertanke og refleksjon. Menighetens historie for å åpne for undertrykte og forfulgte (samemøtet i 1917 og den hemmelige jødiske synagogen under krigen), gjorde ham både ydmyk og takknemlig for muligheten til å adressere metodistene i Trondheim. Han verdsatte også at metodister var blant de første som Trondheim Pride under eget motto («Metodister på Pride») og ikke «bare» under et felleskirkelig banner, og han hadde med glede lest plakaten på oppslagstavla vår, hvor det understrekes at alle er velkommen.
Rindal la særlig vekt å årets motto for Trondheim Pride, «Internasjonal solidaritet»; ikke bare med skeive som fortsatt trakasseres og risikerer livet for sin kjærlighet i mange land, men med alle undertrykte og forfulgte mennesker. – Kjærlighet kjenner ingen grenser, hverken geografiske, sosiale, politiske, religiøse, kulturelle eller mellom mennesker, sa Rindal før han ønsket god gudstjeneste videre.
Gudstjenestens tema var «Fellesskap med åpne hjerter, sinn og dører» – altså United Methodist Church’s motto. Pastor Christina forankret sin preken om temaet i tre fortellinger fra Lukas-evangeliet; Jesus og de små barna, Jesu møte den blinde mannen ved Jeriko, og med Sakkeus.
Disiplene så ut til å dele de voksnes oppfatning: barn er ikke viktige. Barn skal ikke ses og høres. Det reagerte Jesus kraftig på og kjeftet rett og slett på disiplene, mente Christina og parafraserte over Jesu respons: «Nei, nei nei! Det er ikke dette jeg er kommet for! Ikke hindre barna. Slipp dem fram! Gudsriket tilhører dem!».
– Barn er nysgjerrige, nysgjerrige, undrende, lekende, umiddelbare, uten filter, og de er tillitsfulle til at foreldrene vil dem vel. Når Jesus sier at vi må bli som barn igjen, er det slike holdninger og egenskaper han vil vi skal ha; det er det som gir plass i Guds rike. Vi skal også være tillitsfulle til at Gud vil oss vel, slik en far/mor elsker sitt barn, sa Christina.
Den blinde mannen ved Jeriko hadde hørt om Jesus. Det hadde skapt håp hos ham, og han ville benytte seg av muligheten til å ta kontakt da Jesus gikk forbi. Men folk hindret ham; en blind mann er da ikke verdig Jesu oppmerksomhet!? Derfor hysjet folk på ham og ba ham ikke forstyrre. Men mannen ga seg ikke. Han bare ropte enda høyere, en skikkelig urokråke.
«Dere forlanger at jeg skal holde kjeft!? Ingen sjanse!», Og Jesus, som aldri avviste noen, sa «kom hit! Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» At han fikk synet igjen, var mer enn en helbredelse; det var en gjenopprettelse av menneskeverd, respekt og plass i samfunnet.
Tolleren Sakkeus var foraktet av mange. Han hadde tjent seg styrtrik på å jobbe for okkupasjonsmakten. Men også Sakkeus hadde hørt om denne Jesus. Han var nysgjerrig. Han ga avkall på sosial rang og verdighet og klatret opp i et tre for å se Jesus. Jesus stoppet under treet og sa «Sakkeus, jeg blir med deg hjem på besøk idag. Jeg har ikke bare lyst, jeg MÅ», sa Jesus. Og folk ble sjokkert og sa «vet du ikke hvem han er og hva han har gjort? Og så vil du besøke ham hjemme?»
Men Jesus ble med Sakkeus hjem og sa «idag er frelse kommet til dette huset». Sakkeus hadde manglet noe i livet. Han opplevde å bli sett av Jesus som rakte ut hånden til ham.
– Vi er en menighet som ønsker å praktisere åpne hjerter, sinn og dører, sa Christina. Vi vil være et fellesskap for alle. Et fellesskap som også tar imot «bråkmakerne» og folk som samfunnet prøver å «hysje ned».
– Åpne dører for alle, betyr også at vi ikke kan vente til at folk kommer, understreket Christina. Vi må gå ut, og si «hei, jeg har lyst til å bli venn med deg» til mennesker vi møter. Si at du er velkommen til vår kirke og menighet. At hos oss er det trygt og godt å være uansett hvem du er og hvem du elsker. Vi vil deg vel! Du har en plass her. Ingen kan ta den fra deg. Hva vil du at vi skal gjøre for deg??
– Hvordan vi praktisk skal gjøre dette, finner vi ut av sammen. For noen kan det være å gå Pride, trene et fotballag, hjelpe hjemløse, være forbilder, være tilstede i byen vi bor i. Uansett hva vi gjør, gjør vi det sammen med Jesus. Da tror jeg det blir bra, sa pastor Christina Thaarup.
Vi feirert nattverd og i den forbindelse leste vi Trygve Skaugs vakre påskedikt «skjærtorsdag» ( et av fire påskedikt Skaug har skrevet for Frelsesarmeen). Det passet godt til dagens tema og Christinas preken:
Så tok han hjertet mitt
like etter måltidet
takket
velsignet hjertet og sa
dette er mitt hjerte
som skal banke og brenne
for alle som ikke trodde
det var plass til dem
rundt bordet her
kom for alt er ferdig
kom det er her du hører hjemme
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen
——-
TRONDHEIM METODISTKIRKE 