TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører

" Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! "

Hvis verden raser sammen

Har du noen usagte ord, som du burde og skulle få sagt før det av ulike grunner er for sent? Jeg tror at det i de aller fleste tilfellene er bedre å si det usagte, enn å vente på det helt riktige tilfellet, den helt perfekte situasjonen, tenker og reflekterer pastor Christina Thaarup med koronasituasjonen som bakteppe.

Hverdagstanker: «Hvis verden raser sammen»

15. mai 2020 ga artistene Chris Holten og Frida Ånnevik ut en coverlåt med tittelen «Hvis verden». Av en eller annen grunn, sikkert fordi jeg sjeldent hører på radio eller på musikkprogrammer, lyktes den låten i å gå meg helt forbi frem til for snart to uker siden, da jeg hørte den på «Lindmo», fredag 25. september.

Låten presenteres som Norges «trøstevise for koronatiden». Alle er sikkert ikke enige i det. Samtidig har mange uttrykt glede over og takknemlighet for sangen. Noe av refrenget går slik:

«Hvis verden raser sammen, så er dette sagt. Hvis alt går over, holder jeg deg fast. Og hvis dette er et ‘takk for alt’. Er det deg og meg jeg ville valgt. Hvis verden raser sammen, så er dette sagt. Sagt. Hvis verden raser sammen, så er dette sagt. Sagt.«

Musikk gjør noe med oss. Musikk snakker et språk som taler til oss på en måte som det talte ordet ikke alltid klarer. Det åpner opp. Setter ord på det som kan være vanskelig å sette ord på. Noen ganger er det ordene som synges, som trøster, løfter og bærer. Noen ganger er det mer melodien som trøster, løfter og bærer. Noen ganger er det begge deler.

Vet ikke hvordan du har det med denne sangen. For meg er det både melodien og ordene som synges som har kraft. Jeg har tenkt litt over starten på refrenget: «Hvis verden raser sammen…». Jeg antar at Chris Holten og Frida Ånnevik har hatt originallåten «If the World was ending» i tankene for den norske versjonen. Verdens ende. Slutt på all ting. Da skal det viktigste i livet i hvert fall være sagt.

Koronapandemien er ikke verdens ende. Den er ikke et slutt på all ting. Men den har medført store forandringer i liv og hverdag. Så det har faktisk til tider føltes som om at verden nærmest har rast sammen. For det er ting i våre liv og i vår hverdag, som skjer eller ikke skjer, som gjør at det føles som om at vår verden raser sammen. Da blir det ikke et spørsmål om «hvis verden raser sammen». Det blir et spørsmål om «når verden raser sammen».

Alle som har erfart å miste noen, har opplevd det som om verden for en stund raste sammen. Helt sammen. Alt måtte bygges opp igjen. Og det som ble bygget opp, var ikke det samme som det som var før det raste; for når man plutselig mister et umistelig menneske, er alt forandret for alltid. Verden blir aldri den samme.  Da kan de usagte ordene nærmest forfølge den som har blitt igjen. De gode ordene. De kjærlige ordene. De takknemlige ordene. De viktige ordene. For alltid usagt…

For mange mennesker har koronapandemien med nedstengning, avstand, permittering, manglende støtte til barn med funksjonsnedsettelser, ensomme eldre og mye mer, vært som om hele verden faktisk rast sammen. Og ikke alle har gjenfunnet fotfestet etter det raset. De trenger vår hjelp, vår omsorg og vår tålmodighet; og rom og mulighet for å få sagt det som må sies. Om nødvendig hjelp som ikke var tilgjengelig da alt stengte ned. Hjelp til å snakke om ensomhet som har gitt sår på sjelen. Om mistet livsdrøm og jobb. De ordene er også viktige å få sagt. Både for de som har dem på hjertet, og for oss som må lytte til dem med hjerte og ører.

«Hvis verden raser sammen, så er dette sagt. Hvis alt går over, holder jeg deg fast. Og hvis dette er et ‘takk for alt’. Er det deg og meg jeg ville valgt. Hvis verden raser sammen, så er dette sagt. Sagt. Hvis verden raser sammen, så er dette sagt. Sagt.»

Har du noe usagt i ditt liv? Ord som skal sies for første og eneste gang? Eller for første, men ikke siste gang? Ord du ikke har sagt på en stund, men som du egentlig skulle ønske du sa oftere, kanskje til og med hver dag? Ord som: «jeg elsker deg» – «jeg savner deg» – «du og jeg er det beste jeg vet, jeg vil oss for evig» – «du og jeg er det verste jeg vet, vi må si stopp nå».

Jeg vet ikke hva dine usagte ord er. Men jeg tror at det i de aller fleste tilfellene er bedre å si det usagte enn å vente på det helt riktige tilfellet, den helt perfekte situasjonen. For gjør vi det, da tror jeg at du og jeg risikerer at verdens ende kommer før vi får sagt det vi så gjerne skulle ha sagt. Så la oss si det usagte, med ærlighet og kjærlighet, med omsorg og tydelighet, med sannhet og nåde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 09/10/2020 av .

Navigasjon

KONTAKTINFO

METODISTKIRKEN ligger på Lilletorget/ Cicignonsplass

mail: trondheim@
metodistkirken.no

Kontortelefon:
485 17 951

Bankkonto: 8220.02.83593

VIPPS:  107849

Postadresse:
Krambugata 6
7011 TRONDHEIM

Follow TRONDHEIM METODISTKIRKE :-) åpne hjerter – åpne sinn – åpne dører on WordPress.com

ARKIV

%d bloggere like this: