Advent i sanger (2)
Advent er her. Vi er en uke inne i adventstiden. Desember måned har det også blitt. I dag er det 18 dager til julaften. Juleforberedelsene er sikkert i full sving hos de fleste av oss.Kanskje bærer vi akkurat nå med oss en økende uro for hva det egentlig blir for jul i år. Vanlig blir den nok ikke. Kanskje kan vi komme oss i kirke på julaften. Kanskje ikke. Skolejulegudstjenester blir det høyst sannsynlig ikke for barn og unge. Ikke heller juleverksted og de fleste steder blir det ikke heller julemarked.
Det er like greit å få det sagt høyt hvis ikke vi allerede har gjort det: desember måned blir annerledes i år, er annerledes i år. Julehøytiden blir annerledes i år. Det er lov å si at det er utrolig kjipt. Det endrer ikke på noe, men å si det høyt får det ut av tankene våre og ut i verden. Det kan være ganske bra det. Tanker har vi helt sikkert nok av i hodet allerede.
Sangen har jeg har valgt å dele med dere denne andre søndag i advent kan være ukjent for de fleste av dere. For meg er det en sang som fyller meg med ro. I hvert fall for en liten stund. Jeg ble minnet om den da jeg forrige søndag så på gudstjeneste på en svensk tv-kanal. Sangen er skrevet av den svenske forfatter og poeten Ylva Eggehorn og heter «Barn och stjärnor».
Sangen er så vidt jeg har kunnet se ikke oversatt til norsk, så jeg gjør et forsøk her. Første vers går sånn her:
«Barn og stjerner fødes i mørket, uten vern fra vold og våpen.
Midt i mørket innbyr livet, oss å vokse som en flamme.»
Sangen har to klare budskap til oss: 1) Mørket vinner ikke over lyset. Selv i mørket kan en flamme skinne klart. Selv i dagenes og livets mørke kan også vi skinne klart 2) Vi er aldri alene i mørket. Guds lys bærer oss, også der. I omkvedet får vi vite at:
«Lyset bærer oss, Gud er nær oss. I et lite barn, som ser oss.
Lyset bærer oss, Gud er nær oss. I et lite barn, som ser oss.»
Uansett hvor mørkt det kan se ut. Uansett hvor rart, hvor annerledes eller hvor vanskelig ting måtte være, livet måtte være, så får vi her løftet om at lyset bærer oss. Vi skal ikke klare alt selv. Ikke kunne alt selv. Vi får hvile. Vi får «bare» være hos Gud, som er oss nær og ser oss med samme åpenhet, nysgjerrighet, tillit og kjærlighet som et lite barn møter verden med.
Vers to lover at:
«Bærer vi barnet i vårt hjerte, blir vi bot for verdens plage.
Gud er hos oss, lys i natten. For å hjelpe oss å våge.»
Med barnet i vårt hjerte, styrket av å være båret av lyset og med Gud nær oss, oppmuntres vi til selv og våge oss ut i mørket og være lys sammen med Gud, for hver og en vi møter der. Ikke alene. Aldri alene. Alltid sammen med Gud.
«Lyset bærer oss, Gud er nær oss. I et lite barn, som ser oss.
Lyset bærer oss, Gud er nær oss. I et lite barn, som ser oss.»
Presis som forrige søndag, håper jeg at du også i løpet av uken som kommer kan finne deg en rolig stund, kanskje med en kop kaffe eller te, finne frem den musikktjeneste du bruker og lytte til denne sangen og ta imot det håp, det lys, det løfte som den vil gi. Selv er jeg veldig glad i den svenske artisten Carola sin versjon av denne sangen. Et lite tips fra meg til deg 😊
( du kan se/høre Carola synge den på Youtube her: https://www.youtube.com/watch?v=T77mV3p87w8
Med ønske om en velsignet 2. søndag i advent til oss alle,
Christina
TRONDHEIM METODISTKIRKE 