Har du tilgang til Viaplay bør du sørge for å se filmen «Harriet» om slavefrigjøreren, nordstats-spionen, kvinnesaks-forkjemperen (og metodisten) Harriet «Moses» Tubman. Filmen fra 2019 ble en publikumssuksess, og har fått mange meget gode anmeldelser. Her på hjemmesiden vår kan du se filmtraileren og en musikkvideo med den sterke tittelmelodien «Stand up». Snart vil Harriet Tubmans portrett også prege nye amerikanske 20-dollar sedler, noe ekspresident Donald Trump slett ikke ønsket.
«Harriet» har blant annet 97% publikumsscore på filmnettstedet Rotten Tomatoes. Filmen oppnådde også A+ på CinemaScore, noe bare 56 filmer har klart på denne siden av tusenårsskiftet. Filmen har siden premieren 1. november 2019, spilt inn ca 43,3 millioner dollar ( ca 373 millioner norske kroner ) – mens den kostet ca. 145 millioner kroner å produsere. Et klart overskuddsprosjekt, med andre ord. Under kan du se traileren for filmen, og høre det flotte tittelsporet fra soundtracket.
«Harriet» er mye mer enn en ny «slavefilm». Det er en film som viser hva et menneske er villig til å gjennomgå for friheten – og frigjøre andre, understreker regissøren Kasi Lemmons.
Sterk tittellåt
Tittelmelodien «Stand up» i filmen «Harriet», bygger på tradisjonelle gospel-tema kontekstualisert og satt inn i vår samtidg knyttet til fortsatt kamp for likeverd og rettferdighet. Sangens siste strofe «I go to prepare a place for you” var de siste ordene Harriet Tubman sa på sitt dødsleie. Under kan du se og høre hovedrolle-skuespilleren Cynthia Erivo framføre tittelmelodien fra filmens soundtrack. En sang hun selv også har vært med på å skrive. Mektig!
PÅ 20-DOLLARSEDDEL MOT TRUMPS ØNSKE!
Etter at president Donald Trump satte en stopper for planene, har president Joe Biden bestemt at anti-slaveri-aktivisten Harriet «Moses» Tubman likevel skal pryde forsiden på USAs nye 20-dollarsedler. ( Det var Obama-adminsitrasjonen som satte igang en prosess med tanke på å la Harriet Tubmans portrett pryde en ny serie med amerikanske 20-dollarsedler. ) Tubman, som blir den første afroamerikaner på en pengeseddel, var metodist og medlem av African Methodist Episcopal Zion Church. Født som slave, anførte hun sin kristne tro som inspirasjon og grunn til å hjelpe hundrevis av slaver til å flykte og få et liv i frihet.
Tubman vil symbolsterkt nok erstatte president Andrew Jackson på 20-dollarens forside; Jackson var slaveeier og dessuten meget brutal i sin kamp mot den amerikanske urbefolkningen. ( Donald Trump sørget for å få et stort maleri av Jackson i sitt kontor «The Oval Office» i Det Hvite Hus – et maleri Joe Biden raskt fjernet.)
FRA SLAVE TIL FRIGJØRER
Harriet Tubman ble født omkring 1820/23 som tredje generasjons slave. Hennes mormor kom til USA på et slaveskip fra Afrika – trolig tilhørte hun en folkegruppen Ashanti fra Ghana. For Tubman ble den afrikanske opprinnelsen en trøst, støtte og stolthet. Som slaver ble familien splittet og solgt til ulike slave/plantasjeeiere.
Pisket før frokost
Harriet, som opprinnelig ble gitt navnet Aminta eller «Minty» av sine foreldre, var den fjerde av ni søsken. Som seksåring ble hun lånt bort som barnevakt til et meget velstående Marylandhjem. Hun skulle passe på en hvit baby. Hver gang babyen gråt, ble Minty pisket. En dag ble hun pisket fem ganger før frokost.
Etter hvert som hun vokste til ble Minty satt til diverse tungt jord- og skogbruksarbeid på plantasjen i Maryland. Da hennes eier døde i 1849, oppsto en tid både forvirring og frykt. Slavene var redd de skulle bli solgt sørover, hvor forholdene om mulig var enda verre.
Minty, som da var gift, begynte å planlegge flukt. Hun tok morens pikenavn Harriet og sin manns etternavn Tubman. Mannen hennes, som var en frigitt slave, valgte å bli igjen. En septembernatt i 1849 klarte Harriet og to av hennes brødre å flykte fra plantasjen i Dorchester, Maryland. De skjulte seg om dagen og vandret om natten. Men brødrene fikk kalde føtter underveis og vendte tilbake. Harriet fortsatte alene de 25 milene nordover til Pennsylvania.
Straks hun hadde tjent noen penger som tjener for en vennlig hvit familie i Philadelphia, engasjerte hun seg i arbeid med å hjelpe andre slaver til frihet – med eget liv som innsats. Det første hun fikk gjort var, via stråmenn, å kjøpe fri sin niese og hennes to barn som skulle bli solgt på en slaveauksjon. Det lyktes, og hun brakte dem til sikkerhet i Canada.
DØD ELLER LEVENDE
Etter dette ble Harriet «conductor» (en slags parallell til norske grenseloser under andre verdenskrig) innenfor slavefluktsystemet «Underground Railroad». Det var gjennom denne virksomheten hun fikk tilnavnet «Moses» – han som ledet jødene ut av slaveriet i Egypt. «Underground Railway» var et nettverk av både hvite og afroamerikanske slavemotstandere og aktivister som etablerte flere «trygge hus» langs ulike fluktruter fra sørstatene og nordover.
I ulike forkledninger, og bevæpnet med en revolver, gjennomførte Harriet til sammen 19 turer som «conductor». Ble hun tatt ville hun garantert blitt hengt eller skutt på flekken. På et tidspunkt skal det ha vært utlovet hele 40.000 dollar i dusør til den som klarte å fange henne; det tilsvarer ca 1,2 millioner dollar i dagens pengeverdi (ca 9 millioner kroner…) I 1854 klarte hun endelig å frigjøre sine tre småbrødre og i 1856 reddet hun sine foreldre. de var på den tiden blitt fri, men holdt under oppsikt og mistanke om å hjelpe andre slaver å flykte.
Spion for nordstatene
Under den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 var Tubman aktiv innen nordstatshæren fordi hun ønsket å hjelpe alle slaver til frihet, ikke bare de hun selv kunne hjelpe. Harriet var bare 157 cm høy og hadde en rekke fysiske plager som følge av mishandling hun ble utsatt for som slave. Hun kunne verken skrive eller lese; men det begrenset ikke hennes engasjement.
Harriet deltok i borgerkrigen først som kokk og sykepleier, senere som guide og spion bak fiendens rekker. I 1863 ledet hun en avdeling på 150-200 afroamerikanske soldater i et raid langs elven Combahee i South Carolina. Ombord på tre militære fartøy (gunboats) ødela de mange av sørstatshærens miner og torpedoer, sprengte broer, raserte sørstatshærens varelager og avlinger – og befridde omkring 800 slaver. Harriet Tubman mistet ikke en eneste soldat i raidet.
Ble metodist
Etter borgerkrigen, da slaveriet formelt ble avskaffet, dedikerte hun resten av livet til å hjelpe tidligere slaver, særlig barn og eldre. Hun ble også en meget aktiv forkjemper for kvinners rettigheter og stemmerett og engasjerte seg i den amerikanske suffragette-bevegelsen. På spørsmål om hun mente at kvinner burde få stemmerett svarte hun en gang: «Jeg har lidd nok til å tro det». Etter borgerkrigen meldte hun seg også inn i African Methodist Episcopal Zion Church hvor hun var et meget bevisst og engasjert medlem. (AME Zion Church ble ikke med i sammenslutningen da United Methodist Church ble dannet i 1968, men våre kirker har nær kontakt og fullt sakramentsamarbeid.)
Harriet Tubman bodde siste del av livet i et hus på en liten eiendom i Auburn, New York som hun fikk i gave fra slaverimotstanderen senator William Seward. I 1903 donerte hun deler av eiendommen til African Methodist Episcopal Church for at det skulle bygges et hjem for eldre afroamerikanere. I 1908 ble «Harriet Tubman Home for the Aged» åpnet. Der døde hun også selv i 1913 av lungebetennelse. Omgitt av familie og venner skal dette ha vært hennes siste ord: «Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere» (ref. Joh:14.3)
I sin samtid var Harriet Tubman respektert og anerkjent. Hennes innsats er/var godt dokumentert. Men som tilfellet var med mange afroamerikanere, ble også hun gradvis skrevet ut av historien noen tiår etter borgerkrigen. På folkemunne forble hun hun et ikon og symbol for kampen for slavers frihet og rettferdighet. I forbindelse med den moderne borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet, begynte hennes innsats sakte å bli offentlig kjent igjen – og nå inngår hun i skolebøkene og allmennutdannelsen.
For unge norske metodister som skal skrive særoppgave på skolen, må Harriet Tubman og hennes nesten utrolige liv være perfekt! Anbefales!
Anerkjente Smithsonian Institutions nettside har en god artikkel om filmen, og Harriet Tubmans liv. Den kan du lese her: https://www.smithsonianmag.com/smithsonian-institution/true-story-harriet-tubman-movie-180973413/
—
TRONDHEIM METODISTKIRKE 